Hvor farlig er store skjermer i biler?

Magasinet Vi Bilägare testet i fjor hvor lang tid det tar å gjøre en serie enkle funksjoner i 11 nye biler med skjerm – og i en gammel Volvo med knapper. I 110 km/t på en avstengt flyplass skulle sjåføren slå på setevarmen, øke temperaturen to grader, skru på oppvarming av bakruten, bytte radiokanal, nullstille trip-telleren, senke instrumentbeslyningen og stenge av skjermen. 

Ganske vanlige ting en sjåfør gjør bak rattet, om enn ikke vanligvis i én sammenhengende operasjon. 

Like fullt: Mens en Volvo V70 fra 2005 rakk å trille 306 meter før oppgavene var utført, gikk bilen med den mest komplekse skjermen adskillig lengre – MG Marvel R rullet 1372 meter. 

I Volvoen tok jobben 10 sekunder, mot 44,6 sekunder i MG-en.

Tanken om sikkerhet 

– Den testen illustrerer veldig godt at det tradisjonelle førermiljøet hadde mye større fokus på betjening og trafikk­sikkerhet enn i dagens biler. I mange tilfeller utformes de nye skjermene med en grafikk som gjør at de er attraktive å se på. Hvis man går tilbake og ser på bilinteriør i eldre modeller finner man en helt annen ambisjon, sier Svendsen. 

Som et eksempel: 

– Se på detaljer om hvordan Mercedes-Benz tenkte sikkerhet: speedometeret hadde skravert bakgrunn mellom 50 og 60 km/t, så det skulle være enkelt å se hvilken hastighet man holdt i tettbygd strøk – nettopp for at man ikke skulle ta for mye oppmerksomhet bort fra veien, sier han – og fortsetter: 

– Instrumenter var utformet på en måte som gjorde at de skulle ta så lite oppmerksomhet som mulig bort fra bilkjøringen. Betjeningsløsningene var grupperte, så man visste at radiodelen er her, ventilasjon er der. Det virker som bilbransjen egentlig har kastet en del av den gamle sikkerhet­stankegangen på båten – bare for å være først med det siste innen teknologiutviklingen.

Bare et kort blikk

Bak rattet i eldre biler hjelper vårt muskelminne til med å bevege hånden til riktig punkt: 

– Det holder med et kort blikk, for du vet jo hvor volumkontrollen på radioen er. Det sitter i muskelminnet ditt. Men på en skjerm uten knapp er det ofte en slider du må dra opp eller ned. Den krever veldig nøyaktighet med hensyn til hvor du faktisk skyver, oftest må du faktisk se for å treffe riktig ulikt hva som behøves for å betjene fysiske knapper i en tradisjonell bil. 

– Bare det å finne selve trykkpunktet tar lengre tid? 

– Ja, tidligere kunne du finne det fordi du visste hvor knappen var. Med en skjerm må du se på skjermen for å finne knappen. Det er en stor forskjell. 

– Hvordan syns du bilprodusentene tar hensyn til dette? 

– Jeg syns ikke de tar hensyn til dette i det hele tatt, for de utstyrer bilene med mer og mer skjermer. Og med vanskeligere og vanskeligere bruker­grensesnitt. Noen skjermer er dessuten ekstremt følsomme på at du må treffe akkurat der du skal. Noen ganger reagerer den ikke, så du må trykke en gang til. 

– Men tror du ikke de har gjort dette med ambisjon om å tenke best mulig sikkerhet? 

– Jo, men de tenker økonomi, også. Det er mye billigere å produsere et interiør hvor du har et enkelt dashbord og en skjerm som tar seg av alt mulig. Det er enklere og billigere enn å integrere knapper og designe et tradisjonelt dashbord som man gjorde tidligere.

Avansert funksjonshjul

– Noen merker som er flinkere enn andre? 

– Noen supersportsbil-produsenter har fortsatt ålreite fører­miljøer, men jeg tenker at de fleste moderne bilinteriører er veldig dominert av skjermen – og alt er sentrert rundt den. 

– Man får jo mer funksjonalitet tilgjengelig? 

– Jo, du får åpenbart mye mer funksjonalitet. Og du har mye større mulighet til å oppgradere funksjoner i bilen også, for du kan legge til nye funksjoner som krever et nytt skjermtrykk. Men på den negative siden blir det veldig avansert, hvor du må trykke deg inn på stadig flere undernivåer for å aktivisere enkle funksjoner. 

– Da BMW introduserte sitt iDrive-hjul i midtkonsollen i 2001, fikk de masse kritikk, for dette var så avansert og vanskelig å bruke. Men selv første generasjon av hjulet er superenkelt å håndtere, sammenliknet med en del skjermer i biler i dag. 

Volvo kom best ut i testen hos Vi Bilägare, der også deres nye C40 scoret meget godt (trillet 417 meter mens oppgavene ble utført). På den kommende billigmodellen EX30 er mange av de fysiske knappene fjernet og betjeningen flyttet til en ny skjerm i midten – som på stor-SUV-en EX90. 

80 prosent på veien

– Hva tenker Volvo om store skjermer og trafikksikkerhet generelt, kommunikasjons­sjef Erik Trosby i Volvo Cars Norge? 

– Volvos forskning viser at sjåfører ser omtrent 80 prosent av kjøretiden på veien, og inntil 20 prosent andre steder. Dette har holdt seg stabilt i mange år – også før vi fikk smarttelefoner og store skjermer i bil. Fra et trafikksikkerhets­perspektiv er vi mest fokusert på hva distraksjonsulykker egentlig handler om – nemlig at det skjer noe uventet på veien, mens sjåføren har blikket et annet sted, uavhengig av årsaken til at man ser bort. Da teller hver hundredel for å avverge ulykker, og det er her bilens sikkerhetssystemer kan utgjøre den store forskjellen. 

– Mener Volvo at betjening av en stor skjerm stjeler oppmerksomhet for en sjåfør? 

– Bilens ulike instrumenter og funksjoner, enten de styres via skjerm, stemme eller knapper, vil alltid kreve en viss grad av sjåførens oppmerksomhet. Samtidig er det flere positive sider ved skjermer; i dagens samfunn er folk vant til å styre livene sine med skjerm. Det er en fordel at bilens skjerm ligner skjermene og grensesnittet man møter i verden ellers, spesielt siden bilens berøringsskjerm brukes langt mindre enn de man benytter i hverdagen. En annen fordel er at når sjåføren har en finger på skjermen så vet vi også at øynene er der og at sjåføren er distrahert. Da kan vi gi utvidede fullmakter til bilens sikkerhetssystem og varslings- og førerstøttesystemer kan settes i høyere beredskap. 

– Er det økonomi eller sikkerhet som er grunnen til at en stor skjerm er prioritert foran fysiske knapper på EX30? 

– I Volvo vil økonomiske hensyn aldri gå foran sikkerheten. Dette handler om hvordan man kan presentere den mengden informasjon og funksjonalitet som er i dagens biler på best mulig måte. I sum handler det om balanse, der vi kombinerer skjerm, knapper og stemme­styring for å skape et bruker­grensesnitt som er enkelt, intuitivt og raskt å bruke. 

Heads up! 

I mange bilmodeller er head-up-display introdusert som en stadig viktigere del av informasjonsvisningen. Funksjonen har ikke noe etablert norsk begrep, men er altså en optisk presentasjon av data på frontruten. 

Under den store bilutstillingen i München tidligere i september viste BMW en preproduksjon-utgave av neste generasjon elbil, deres Neue Klasse, der hele nedre del av front­ruten har en slik visning – med alt fra hastighet, skilt­visning og navigasjon, til informasjon om radiokanal eller musikkvalg. 

– Vi mener dette tar sikkerhetsprinsippet om «øynene-på-veien-og-hendene-på-rattet» til et nytt nivå, med en visning som er mye tydeligere enn dagens løsninger, samtidig som vi gjør informasjonen tilgjengelig for alle i bilen, sier Frank Weber, utviklingssjef i BMW. 

I flere BMW-modeller vil sjåføren få mulighet til å tilpasse hvilken informasjon som skal vises på frontruten etter et prinsipp om «rett informasjon på rett sted». 

Hos Volvo mener man at visningen på frontruten potensielt kan gi trygghet. Men: 

– Man må være forsiktig med hvor mye informasjon sjåføren må forholde seg til, selv om sjåføren slipper å flytte blikket til siden. Det viktigste er at det er raskt og enkelt for sjåføren å få informasjon og gjøre funksjons­valg. Dersom HUD-displayet bidrar til å gjøre sjåføren mer fokusert på det som skjer på veien, kan det være en fordel for sikkerheten, sier Erik Trosby. 

Det er et synspunkt som deles av Jan Harry Svendsen i NAF: 

– Jeg er i utgangspunktet veldig for, siden det betyr at du kan lese av fart og navigasjon uten å ta blikket fra veien. Utfordringen er hvis det blir for mye av det. Det er viktig at det ikke er for mye informasjon, og det bør prioriteres hardt hva som er viktig: Fart, kollisjonsvarsler, navigasjon. Det må ikke bli et tivoli hvor alt mulig rart skal med. 

Stopp for endringer 

Samtidig er Svendsen åpen for at visse teknologier tar oss i riktig retning når det gjelder funksjonalitet og sikkerhet. 

– Det er lov å håpe at biler får systemer som gjenkjenner tale, som vil kunne gjøre dette noe enklere. Men det er ingen tvil fra mitt ståsted, med den erfaringen jeg har, at betjening av skjermer tar oppmerksomhet bort fra det å kjøre bil. 

– Hva mener NAF sjåfører bør gjøre? 

– De grunnleggende innstillingene bør gjøres før man kjører avgårde: legge inn reisemål, stille inn radiokanal, seteregulering. Og hvis man må gjøre endringer, så bør man stoppe. Helt enkle endringer av temperatur eller andre ting som betjenes fra startskjermen, kan man til nød gjøre når man kjører. Men i mange biler tar det mye oppmerksomhet bare å stille inn temperatur. 

Selv kjører Jan Harry Svendsen en Ford Mustang Mach-E. 

– Den har ganske enkle løsninger for temperaturvalg, med tydelige pluss- og minus-tegn, hvis du bare klarer å treffe dem. Men selv nå som jeg har kjørt 10000 km med bilen må jeg fortsatt se ned på skjermen for å finne helt enkle funksjoner som rattvarme og setevarme. Med en knapp for setevarme er det ett trykk. På min Ford må jeg først trykke på skjermen, før det kommer opp en slider jeg må skyve i en eller annen retning for å regulere. 

● Her finner du en rekke saker om skjermbruk i bil, deriblant flere debattinnlegg.

● Under ser du testen der Volvo V70 var klart best:

Test av 12 førermiljøer:

17 år gammel Volvo knuser berørings­skjermene

Mest lest på Motor.no:

• 

  Ulovlig lyktepynt:

  Vegvesenet advarer mot ny lyktetrend

• 

  Dundret inn i naboens hage:

  – Plutselig gikk Volvoen som en rakett

• 

  Lakkskader for 75.000 kr:

  Slik så Tesla-lakken ut etter første vask

• 

  Eksploderte på E18:

  Dekkfirma solgte 12 år gamle dekk

• 

  Vegard tok et ekstra oljeskift:

  Tok ekstra oljeskift, da satte forhandleren foten ned

• 

  Arild fortviler:

  – Vegvesenet truet meg med piggdekk-bot

• 

  Tor-Einar er ikke alene:

  – Skjevslitasje på dekk er et kjent Møller-problem

• 

  Ukjente regler:

  Annes bil ble tauet inn – og vraket

• 

  Fikk ikke medhold:

  Tapte rettssak om vraket million-Porsche

• 

  Tapte saken:

  «Betaler når dere har slettet negativ omtale»

• 

  Sømmen stikker så vidt ut:

  Dette koster 6760,50 kr å reparere, ifølge Tesla

• 

  Jukset med utslippet:

  Tuningfirma får over 30 mill. i bot

• 

  Diesel-problemer:

  9000 bileiere tapte i retten

• 

  Motors store test 2024

  De beste pigg­dekkene: Hvem bør ha piggene ute?

• 

  Motors store test 2024

  De beste pigg­frie dekkene: Finn riktig kompromiss

• 

  Quiz:

  Kjenner du disse bilene fra norske p-plasser?

• 

  10-punktsjekken med Martin Schanche:

  – Er du snill og grei mot bilen, er bilen snill og grei tilbake