Her er guiden til å krysse alle grenser

«På hjul langs grensen» er den 10. boka i NAFs serie av reisebøker, ført i pennen av Veibok-redaktør Per Roger Lauritzen og Jan Harry Svendsen, leder av NAF – MC.

Idéen til boka kom etter at Svendsen hadde krysset Østfolds 10 grenseoverganger i forbindelse med boka «Norges beste MC-turer», kollega Lauritzen hadde forlengst vært på alle de andre overgangene. 

Kanskje de skulle skrive bok sammen? Som sagt, så gjort.

– Det begynte som en idé for MC-folket, men vi skjønte snart at dette var turer for alle, enten man reiser med bil, ATV eller bobil. Boka er bygd opp fylkesvis, med oversikt over grenseovergangene og severdigheter i områdene, forteller de to.

Svinger innom Sverige

Grensen er 2564 km lang: 1630 km mot Sverige, 736 km mot Finland og 198 km mot Russland.

Med smått og stort er det 75 grenseoverganger fra Norge, inkludert den nordligste til Russland ved Storskog som for tiden ikke er åpen for ordinær trafikk.

Allerede i Snorres saga om Olav den hellige møter vi begrepet om Kjølen som den rette landegrensen. I hovedtrekk har riksgrensen ligget fast siden fredsslutningen i København i 1660, da Danmark-Norge fikk tilbake Trondhjems len, mens Bohuslän forble svensk. I dagens Finnmark var Kautokeino og Karasjok under svensk jurisdiksjon frem til 1751, og først i 1826 fikk Norge sin nåværende fastlandsgrense da de skolte- eller østsamiske fellesområdene ble delt mellom Finland, Russland og Norge.

– Med Storskog er det 75 grenseoverganger, pluss noen lukkede privatveier, skogsveier og stier – som er stengt for allmennheten. Dessuten er det en vei ved Narvik som starter og slutter i Norge, men går innom Sverige uten grenseoverganger og forbindelse til det svenske veisystemet, sier Per Roger Lauritzen, som ikke overraskende har vært på alle grenseovergangene.

Enorm kontrast

Boka har omtale av 180 turmål langs grensen, i tillegg til selve overgangene. Og de to forfatterne er ikke så vonde å be når vi spør om personlige favoritter.

– Overgangen på Ørje er et av de mest trafikkerte punktene mellom Norge og Sverige, men rett sør for Ørje går det en grusvei som strekker seg 10-15 km inn i Sverige retning Båstnäs. Det er en enorm kontrast til Ørje og tollstedet, her er det bare et lite kamera som overvåker dem som ferdes mot Båstnäs, et fantastisk sted som huser Nord-Europas største bilkirkegård. Folk kommer dit fra fjern og nær, forteller Jan Harry Svendsen.

Bilder av de gamle bilvrakene hos det som engang var Ivansson Bilskrot er sikre Instagram-favoritter.

Per Roger Lauritzen har sin favoritt betydelig lengre nord, en av de fem overgangene vi har på de drøye 70 grensemilene mellom Norge og Finland.

– Tar du av fra E6 ved Skiippagurra og følger riksvei 895 sørover langs Tanaelva til Polmak, så kommer du det som er EUs aller nordligste punkt og grenseovergang, sier han.

– Vi kan krysse grensene nesten hvor vi vil mellom Sverige og Finland, men Russland er mye mer komplisert. Storskog er med blant overgangene vi omtaler i boka, men ikke så aktuell i disse tider, legger han til.

Tett på Magnor

Historisk har forholdet mellom Norge og Sverige vært betydelig mindre harmonisk enn det er i dag. Glommalinjen var Norges største forsvarsverk, bygget på slutten av 1800-tallet som en nær 30 mil lang forsvarslinje fra Halden til Kongsvinger, for å stoppe svenskene.

– Nå er alt åpent. På Finnskogen er det nesten ikke mulig å se hvor Norge slutter og Sverige begynner, sier Per Roger Lauritzen.

Innlandet fylke har suverent flest grenseoverganger, 34 totalt, og aller tettest er det i områdene nord og sør for Magnor, der Finnskogleden starter og strekker seg nordover. 

På Magnor finner du Morokulien, grensemonumentet og informasjonssenteret som står på både norsk og svensk side av grensen.

– Finnskogen er kanskje det mest spennende av alle grenseområdene, sier Lauritzen.

Grenserøys-mani

I et langstrakt og smalt land er det kort vei til grensen for mange.

– Jeg tror veldig mange nordmenn har et forhold til grensen, slik vi bor. I Sverige er det enorme skogsområder mot Norge, men på vår side er det mye bosetting langs grensen, sier Jan Harry Svendsen.

– Vi har vel hatt en mer ekspansiv distriktspolitikk, istemmer kollega Lauritzen – som har skrevet to bøker tidligere om vår grense, «Grensesømmen» som beskrev vandrerruta og ble utgitt i forbindelse med Turistforeningens 100-årsjubileum i 2005, samt «Norges grense – fra Grisebåen til Barentshavet», med Leif Ryvarden, også den utgitt i 2005.

Grensen mot Sverige og Finland er merket med grenserøyser og mot Russland med stolper.

– Jeg har hatt grenserøys-mani, men jeg vet egentlig ikke hvor mange hundre det er snakk. De såkalte hovedrøysene teller litt i underkant av 400, forteller Lauritzen.

I tillegg til hovedrøysene og stolpene er det flere hundre andre mindre røyser, mange bygd for å vise retninger, ifølge Store Norske Leksikon. I skogtraktene er det i tillegg en ryddet grensegate.

PS: Grenseovergangen med suverent mest trafikk er den sørligste av dem alle, den nye Svinesundbroen, med over 16.000 bilpasseringer daglig.