EN POSE MED PENGER: Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) på vei inn i Stortinget for å legge frem statsbudsjettet fredag.
EN POSE MED PENGER: Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) på vei inn i Stortinget for å legge frem statsbudsjettet fredag.

Bilavgiftene i det nye statsbudsjettet:

Her er avgifts­økningene for hver enkelt bilmodell

Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) la fredag frem et forslag til statsbudsjett der engangsavgiftene på nye biler justeres i tråd med prisstigningen. Men noen stiger mer.

Publisert Sist oppdatert

Du kan finne dokumentene regjeringen presenterer om budsjettet, på denne nettsiden.

Opplysnings­rådet for vei­trafikken (OFV) har laget en avgifts­kalkulator der du kan se hvordan budsjett­forslaget slår ut for de enkelte bilmodellene.

Du finner kalkulatoren på denne lenken.

Det er særlig ladehybridene som blir vesentlig dyrere med regjeringens budsjettforslag. De blir i gjennomsnitt 30.000 kroner dyrere.

ALLE TALL: Her er alle tallene i statsbudsjettet for neste år. Klikk her hvis du laste dem ned.
ALLE TALL: Her er alle tallene i statsbudsjettet for neste år. Klikk her hvis du laste dem ned.

Følger prisveksten

Den ekstra vektavgiften som regjeringen i fjor introduserte på 12,50 kr/kg på alle kjøretøy, økes til 12,98 kr/kg, tilsvarende 3,8 prosent – som regjeringen venter i prisstigning i 2024.

Momsgrensen for elbiler på 500.000 kroner holdes uendret, men momsfritaket for hydrogenbiler blir avviklet slik at ordningen nå blir som for elektriske biler forøvrig.

Det kommer en økning i drivstoffsavgiftene på 15 øre per liter, men denne balanseres med en reduksjon på 400 kroner i trafikkforsikringsavgiftene for fossilbiler. Ifølge regjeringen vil det bety at man må kjøre over 40.000 km årlig for å få økt kostnad gjennom avgiftene.

Men det betyr at trafikkforsikringsavgiften for en elbil vil være høyere enn en bil med forbrenningsmotor, på tross av løfter om at det skal lønne seg å velge elektrisk. Tidligere har denne avgiften vært lavere for elbiler.

Farvel til ladehybrider

Som varslet blir hele vektfradraget for ladehybrider fjernet, noe som trolig vil innebære den endelige knekken for denne drivlinjen i den norske bilparken når disse bilene nå blir noen titusener avgiftskroner dyrere.

Så langt i 2023 har ladehybridenes andel av nybilsalget falt til drøyt seks prosent, og selv om bilene nå går stadig lengre på strøm, vil avgiftsendringen forsterke fallet i markedsandel.

Bilbransjeorganisasjonene har ikke fått gjennomslag for ønsket om endringer i firmabilbeskatningen for elbiler.  I fjor ble skatterabatten for elektriske firmabiler fjernet helt – og den er ikke tilbake i dette budsjettforslaget.

VÆRSÅGOD, TAKK SKAL DU HA: Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) overrekker forslaget til nasjonalbudsjett for 2024 til stortingspresident Masud Gharahkhani (Ap).
VÆRSÅGOD, TAKK SKAL DU HA: Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) overrekker forslaget til nasjonalbudsjett for 2024 til stortingspresident Masud Gharahkhani (Ap).

Start på E16

På samferdsel foreslår regjeringen et budsjett på rekordhøye 91 milliarder kroner. Forslaget favner 43,1 milliarder til veiformål, opp 3,3 milliarder fra det salderte 2023-budsjettet. Forslaget innebærer 36,5 milliarder til Statens vegvesen og 6,5 milliarder til Nye Veier.

Blant prosjektene som får midler er:

  • Nytt løp i Oslofjordtunnelen skal i gang i 2024. Rammen er på 6,5 milliarder kroner. Et mindre beløp settes av i budsjettet for oppstart av byggeprosjektet.

  • Oppstart av veiprosjekt på E6 mellom Megården og Sommerset i Sørfold i Nordland (4 milliarder kroner).

  • Penger til ny tunnel på E134 mellom Røldal og Seljestad i Ullensvang. Kostnadsrammen for prosjektet er på 4,9 milliarder kroner. 

  • 300 millioner kroner til forberedende arbeider for fellesprosjektet Arna-Stanghelle. I juli viste nye tall fra Statens vegvesen at ny vei og bane til Stanghelle vil koste 33,2 milliarder.

  • Byvekstavtale for Kristiansand til 86,7 millioner kroner. Regjeringen vil bruke tilsammen 7,5 milliarder på byområdene gjennom byvekstavtalene, mens det også er budsjettinndekning for byvekstavtalene i Tromsø og Nedre Glomma.

Samtidig vil regjeringen bruke 740 millioner kroner på tilskudd for reduserte bomtakster i prosjekter utenfor byområdene.

Usikker klima-effekt

Det overordnede klimaregnskapet for samferdselsbudsjettet er mer usikkert.

I regjeringens klimastatus og -plan som presenteres i budsjettets «Grønn bok», heter det at klimaeffekten av budsjettforlaget for Samferdselsdepartementet sammenliknet med forrige budsjett er «vanskeleg å berekne».

«Dei foreslåtte budsjettendringane trekkjer i ulike retningar, og for fleire av endringane er det usikkert i kva retning effekten går», heter det.

Ikke desto mindre:

– Fremtidens transportsektor må være klimavennlig, sier samferdselsminister Jon-Ivar Nygård (Ap).

– Transportsektoren er nøkkelen for at vi skal nå klimamålene, men det er et krevende arbeid som ligger foran oss, sier han.

Du kan lese «Grønn bok» på denne lenken.

«Færre av de tryggeste»

– Økt fremkommelighet og bedret sikkerhet ligger til grunn for regjeringens samferdselspolitikk, sier statsråd Nygård – som i budsjettet bygger videre på den endringen av veinormalen som regjeringen nylig har annonsert.

Og i kritikken av budsjettet mener opposisjonen at regjeringen vil bygge «færre av de tryggeste veiene».

– I fjor så vi for første gang siden 2016 en økning i antallet som omkom i trafikken. Regjeringen tar ikke tak i dette, men vil bygge mindre av våre tryggeste veier, firefeltsveiene, sier Frank Sve, Frps samferdselspolitiske talsperson.

– Om vi skal få ned dødsulykkene på norske veier, er det galskap å bygge mindre av de tryggeste veiene våre, sier Sve.

– Strekninger som er noen av Norges farligste veier, som E16 Skaret-Hønefoss og E39 Veibust-Blindheim-Moa, er ikke nevnt i statsbudsjettet med ett ord. Dette fremstår som en direkte trafikkfarlig samferdselspolitikk fra samferdselsministeren, sier Sve.

Etterslep

I en ny rapport fra Statens vegvesen er det anslått et etterslep i vedlikeholdskostnadene for fylkesveiene på hele 95 milliarder kroner, mens det er beregnet at det vil koste ytterligere drøyt 60 milliarder å sikre skredpunkt med høy og middels faregrad langs fylkesveinettet.

I statsbudsjettet kommer det 9,7 milliarder til vedlikehold av riksveier, men det er ventet at det kommende Nasjonale transportplan for 2025–33 vil legge tydeligere og viktigere føringer for hvordan etterslepet skal dekkes inn.

Samferdselsminister Jon-Ivar Nygård (Ap) presenterer sin NTP for Stortinget i løpet av vårsesjonen.

Sliter med å forstå

Men hos Miljøpartiet De Grønne mener man at regjeringens satsning på vedlikehold er altfor beskjeden – og peker på at veiene trenger mer midler på grunn av skadene fra blant annet ekstremværet Hans.

– Jeg sliter med å forstå at regjeringen kan tro at noen få millioner mer enn i fjor til fylkesveiene er i nærheten av det som trengs etter et år med ekstremvær og store skader på fylkesveiene. Fylkeskommunene trenger flere midler til å ras- og flomsikre og utbedre sine veier, slik at folk i hele landet kan reise på trygge veier, sier Lan Marie Berg.

Hun mener regjeringen kunne flyttet penger fra store veiprosjekter som E18 Vestkorridoren og E39 Rogfast til vanlige veier over hele landet som trenger forbedringer.