Amerikansk glis? Nei, en grom Volvo

Ta vel imot den snobbete delen av Sverige.

I motsetning til i Norge, finnes plenty med jålete slott og herregårder. Svenskene kan kunsten å pynte selv en tullete «tårta» til å se kongelig ut.

Og i 1968 hektet Volvo en større og mer fornem nese på den folkelige 140-serien. Mye for fjas, men også av nødvendighet: Den tok plass, Göteborg-fabrikkens hjemmelagde rekkesekser på bortimot tre liters volum (2978 ccm). Slik ble Volvo 164 lokal bilindustris svar på svensk adel, sist sett som von Knorring, Falkenberg og Bernadotte.

«Lyxvagnen» 164 måler knappe 7,5 centimeter mer enn lillesøster 144, men kompenserer for kompakte mål med trepaneler rund baut og lærtrukne godstoler. Heng på Motors tre utvalgte 164-ryttere: Frode Ryste, Tor Erik Sigvartsen og finnen ...

Bilberger Antti Valkonen bor med sin Volvo 164 i Seinäjoki i sørlige Österbotten (finsk: Pohjanmaa) i Finland.

– Jeg kjøpte denne 1969-modellen av en eldre mann, hvis snille barn tidligere hadde sporet opp sjeldenheten for gubben, forteller han.

Valkonen har eid en lang rekke Volvoer. 

– Min historie med Volvo 164 er typisk for Finland: Som ung mann ønsket jeg meg den, men hadde ikke råd. Samme historie gjentok seg med min senere V70 R AWD: Som ny var den for dyr for meg, grunnet høye, finske avgifter.

I voksen alder har han tatt seg råd til et knippe hobbybiler – ja faktisk en hel samling:

– Nå skjøtter jeg åtte Volvoer, hvorav syv på skilter. Venner ser på meg som «han Volvo-fyren».

Valkonen beskriver sin 164 som «i god stand»: 

– Motoren går uanstrengt, men bruker olje, og skal overhales … i hvert fall en gang i framtiden, avslutter han.

Les om flere bilentusiaster her!

• 

  Vi som «gillar» Volvo 164:

  Amerikansk glis? Nei, en grom Volvo

• 

  Vi som liker Kina-biler:

  Lager Kina de morsomste bilene?

• 

  Vi som pimper Teslaen:

  Hvem er Norges frekkeste Tesla-eiere?

• 

  Vi som hyller 340:

  Er dette Volvos svar på Pippi Langstrømpe?

• 

  Vi med spesielt bilantrekk:

  Er dette Norges beste og verste biltur-antrekk?

• 

  Vi som elsker bilmesse:

  Hun blander kaffegrut i billakk

• 

  Vi som makser garasjekosen:

  Garasjen er den nye stua: Møt stue­grisene!

• 

  Vi med uvanlig bilvalg:

  Byttet trøtte e-Golf i topp Toyota

• 

  Vi som elsker svensk kvalitet:

  Saab? Vi nekter å gi slipp!

• 

  Vi med Volvo-vibber:

  Norsk kjærlighet til Volvo er sterk som svensk stål

Frode Ryste i Ørsta på Sunnmøre er ikke enig i utsagn som at «164-eierne blir stadig færre».

– Jeg synes tvert om vi er mange. Husk at 164 var en luksusbil. Her på Søre Sunnmøre er vi stolte av å være rundt 70 entusiaster med 164, trolig flere enn med 140-serien. Du finner neppe en såpass høy konsentrasjon av 164 andre plasser internasjonalt, slår han fast.

Ryste, som både rekker å være selger hos Frydenbø Bil og daglig leder hos optikeren Synspunkt Ørsta, har latt sin sjeldne 1972-modell 164 E få selskap av en 165 E Express fra samme år, samt en 240 fra 1986. 

I tenårene eide Ryste flere Volvo 164 og 140-serie. 

– Jeg var forberedt på hva full restaurering ville kreve, bortsett fra da jeg innså at at hele taket også måtte skiftes. Bonusen ble en flott takluke, ler han.

Volvoen startet tilværelsen hos en vestlandslege, som var gift med en tysk kvinne med flyskrekk. 

– Paret trengte en god bil for ferieturene til Tyskland.

Han mener 1972-modellen er den peneste årgangen av alle 164-er: 

– Fordi jeg født samme år, og fordi jeg tidlig observerte en maken, lyseblå 1972-modell 164E med soltak og mye ekstrautstyr. Jeg har egentlig bygd en kopi av den bilen, innrømmer han.

Under restaureringen fikk han svært god hjelp av kollega Lars Olav Molnes. 

– Det han ikke kan om 164, er knapt verd å kunne. I Ørsta har vi også Knut Åge Busengdal, som sikkert har mest kunnskap om D-Jetronic innsprøytning internasjonalt, skryter Ryste.

Tor Erik Sigvartsen i Vormsund i Akershus ratter en 1971-modell 164, i den åpenlyst snobbete lakknyansen «Kungsblå».

Televerket (Telenors tidligere navn før 1995, journ.anm.) kjøpte Volvoen ny, og en heldig avdelingsdirektør i Trondheim ble kjørt av sjåfør. Televerket beholdt bilen i hele 18 år og videresolgte vidunderet til en ansatt i 1989.

– Volvoen dukker opp i en informasjonsfilm fra Televerket, datert 1988. Der kan du se at den lokale direktøren faktisk sitter i baksetet med sjåfør i forsetet. Det var nok oppsiktsvekkende.

Sigvartsen har fått vite ting som at Televerket påførte svensken en kilometerstand på knappe 35.000. Tross bilens samlerverdi, byttet den eiere flere ganger før den ble gjenfunnet lettere medtatt i en garasje i Oslo i 2013.

– Selv om karosseriet er omlakkert, er skinninteriør fortsatt det opprinnelige fra fabrikken, sier han.

Sigvartsen nøler litt på spørsmål om 164 er like staselig som en Mercedes: 

– Tyskeren føles nok noe finere. Spesielt med tanke på at skinnsetene i Volvoen består av noen partier i vinyl.

Medeieren i Nes Rørleggerbedrift har en spesiell grunn for å eie 164: 

– I oppveksten gikk flere slike på hjemstedet.

Han har også fartstid med en Volvo Amazon: 

– De er ikke så ulike å kjøre. Største forskjellen er de langt mer komfortable setene i 164, rapporterer han.