DYR LØSNING? Elbilene kommer nesten avgiftsfrie til forbrukerne, men SSB mener det finnes rimeligere veier til utslippskutt.
DYR LØSNING? Elbilene kommer nesten avgiftsfrie til forbrukerne, men SSB mener det finnes rimeligere veier til utslippskutt.

Ny forskning fra SSB:

– Samfunnet vil tjene på at ikke alle kjøper elbil

Den norske elbilpolitikken er svært kostbar. «Samfunnet vil tjene på at en større del av utslippsreduksjonene tas i andre sektorer» enn privat transport, heter det i en ny forskningsartikkel fra SSB.

Publisert

I mer enn 20 år har norske myndigheter hatt støtteordninger for å stimulere til økt salg av nullutslippsbiler, i de siste årene med en ambisjon om at alt nybilsalg skal være nullutslippskjøretøy fra 2025.

Ny forskning fra Statistisk sentralbyrå slår fast at det blir svært høye kostnader for samfunnet dersom myndighetene holder fast på en politikk om å oppnå utslippsreduksjonene ved at vi alle kjøper ny elbil.

SSB-forskerne mener det vil lønne seg for samfunnet hvis man også velger tiltak innen andre sektorer enn privat transport.

8–9 prosent av utslippene

Klimagassutslipp sorteres grovt i to grupper, kvotepliktig og ikke-kvotepliktig sektor:

Innenfor ikke-kvotepliktig sektor finner vi transport, landbruk, bygg og avfall. Kvotepliktige utslipp omfatter i stor grad utslipp fra industrien og petroleumsvirksomheten.

Nesten en tredjedel av de totale klimagassutslippene i Norge kommer fra transport, og vel halvparten av disse fra veitrafikk.

Om lag halvparten av dette igjen kommer fra personbiler, det vil si mellom 8 og 9 prosent av de samlede klimagassutslippene i Norge (2020-tall).

Men i motsetning til andre store utslippskilder, så inngår altså ikke transportutslippene i det europeiske kvotemarkedet – som er et nøkkelverktøy for å få satt et tak på det globale utslippet.

<span class="font-weight-bold" data-lab-font_weight_desktop="font-weight-bold">UTSLIPPSOVERSIKT:</span> Slik er fordelingen av CO2-utslippene.
UTSLIPPSOVERSIKT: Slik er fordelingen av CO2-utslippene.

(Du kan lese mer om kvotemarkedet her på nettsidene til Energi og Klima).

Tapte inntekter

Reduksjon i utslippene fra kjøring med personbiler har hatt svært høy prioritet i Norge.

For å redusere disse transportutslippene har myndighetene brukt en miks av virkemidler, inkludert avgiftsreduksjoner som nå representerer mer enn 20 milliarder kroner i tapte inntekter for staten hvert eneste år.

Forskningsartikkelen analyserer samspillet mellom delvis overlappende reguleringer, hvor målet om at alle nye biler skal være nullutslippskjøretøy kombineres med utslippstaket i ikke-kvotepliktig sektor – som igjen bestemmer nivået på utslippsprisen og dermed CO2-avgiften.

«Vi finner at samspillet mellom felles utslippspris og det spesifikke målet for elbiler tredobler velferdskostnadene, sammenliknet med tilfelle der den samme utslippsreduksjonen i ikke-kvotepliktig sektor oppnås med kun felles utslippspris i 2030», heter det.

SSB-forskerne har lagt til grunn til at dagens støtteordninger for nullutslippsbiler opprettholdes, men konkluderer likevel med at det vil kreve ytterligere forbedrede insentiver hvis man skal nå et nybilsalg med 100 prosent elbiler i 2030.

Ikke bare nye biler

Forskerne advarer mot en politikk der kun elbilkjøp er løsningen for lavere utslipp.

«Samfunnet vil tjene på at en større del av utslippsreduksjonene tas i andre sektorer, og at ikke alle må kjøpe elbil», skriver de.

I sammendraget konkluderer de slik:

«For å nå målet om at alle nye privatbiler skal være elbiler i 2030 må dagens gunstige elbilpolitikk beholdes og forsterkes markant. Selv om utslippsprisen i dette tilfellet blir lavere, slik at man unngår å gjennomføre de dyreste tiltakene i resten av ikke-kvotepliktig sektor, blir kostnadene knyttet til at de ekstra utslippsreduksjonene i privat transport svært høye for samfunnet. Velferdskostnadene tredobles, og fallet i BNP er dobbelt så stort i scenariet med overlappende politikk.»