TA BREMSETEST: Det er den beste måten å få et inntrykk av hvordan føret er.
TA BREMSETEST: Det er den beste måten å få et inntrykk av hvordan føret er.

Kjør trygt i påsken:

Slik takler du såpe­glatte veier

Hvordan kan du best vite hvilket veigrep du har? Og hvilken rolle spiller elbilenes regenerering? Les ekspertens tips om hvordan du best mulig kan beherske krevende føre.

Publisert Sist oppdatert

V arierende temperaturer og nedbør gjør vinterveiene utfordrende på tampen av denne årstiden. Og ­mange av oss beveger oss dessuten mellom landeveier og fjellveier.

– Det er en klassiker at det er glatt tidlig om ­morgenen etter frost om natten, eller ­varierende føre avhengig av type vei, sier seniorrådgiver Marianne Søhagen i NAF.

Hun er ekspert på trafikksikkerhet og har blant annet erfaring fra å ha drevet egen kjøreskole.

Søhagen understreker at det er mange faktorer å ta hensyn til før du setter deg bak rattet vinterstid.

– Et føre kan også variere ut fra underlaget underveis på turen, uavhengig av om du skal på en kort eller lengre tur. Under krevende eller mulige krevende forhold kan det å sjekke værmeldingen gi en liten første pekepinn på hva du kommer til å møte.

Søhagen sier at du også bør vite noe om hva slags veigrep du faktisk har, når du først er ute på veien. Det vil fortelle deg hvor fort bilen din stopper, hvis du får behov for å stoppe.

Bremsetester

– Hvordan finner man ut av dette?

– Å ta bremsetester titt og ofte er den beste måten å få et inntrykk av hvordan føret er, og hvilke konsekvenser det har for grepet. Pass på farten og at du ikke har trafikk tett på, når du sjekker hvordan dekkene griper underlaget, eller i verste fall ikke griper, sier Søhagen og fortsetter:

Denne saken kan du også finne i magasinet Motor, utgave 1/2022.

– Vær også klar over at jo eldre dekkene dine er, jo dårligere feste. Gummien blir hardere med alder. Mønsterdybden spiller også inn. NAF anbefaler minimum 4 millimeter mønsterdybde, mens 3 ­millimeter er minimumskravet fra Statens veg­vesen. Dette kravet gjelder til og med 2. påskedag.

Seniorrådgiveren understreker at det i spesielle tilfeller, som ved underkjølt regn (regn som blir til is idet den faller på bakken), kan være best å la bilen stå.

– Det er den eneste fornuftige løsningen, når det er så glatt at du ikke vil ha veigrep. Jeg følger selv med på advarsler fra Statens vegvesen og har flere ganger latt være å sette meg i bilen. Da har jeg ­heller funnet andre løsninger, eller ventet med å kjøre på grunn av disse advarslene.

Sjekk forholdene

  • Sjekk værmelding og eventuelle advarsler fra Statens vegvesen før du setter deg bak rattet når føret er krevende.
  • Det kan være vanskelig å avgjøre om veien er glatt bare ved å se på den. Mange tar feil av våt vei og glatt vei.
  • Salting smelter is. Men veier som er saltet, kan også fryse på igjen.
  • Underlaget du kjører på, kan variere, det kan være glatte partier og forskjellig behandling av veien avhengig av type vei.
  • Førerstøttesystemene blir stadig mer avanserte. Men naturlovene gjelder fortsatt, hvis du først mister grepet.

Bremse eller ikke bremse

En undersøkelse utført av Norstat for NAF forteller at mange sjåfører synes det kan være vanskelig å avgjøre hvor glatt underlaget i realiteten er.

Over 40 prosent av de spurte har opplevd at det de trodde var vann på veien, viste seg å være is.

Ved såkalt endringstemperatur underveis på turen, eller at underlaget endrer seg på grunn av et lite strekk med is, er det fort gjort å få en skrens – at man mister veigrepet.

– Skal du da bremse eller ikke bremse?

– Det vil jeg si avhenger av situasjonen, og av fart. Det generelle rådet er selvsagt å tilpasse farten til forholdene. Opplever du likevel at farten er for stor til å unngå en farlig situasjon, bør du prioritere å bremse og styre i kjøreretningen. Jo større fart, jo lengre bremselengde. Og naturlovene gjelder: Får du ikke tak med dekkene, så hjelper ikke elektronikken deg.

– I «gamle dager» ble man opplært til å slippe opp og vente på at man igjen får veigrep?

– Hvis du mister veigrepet og får en skrens, slipp gassen. Bilens stabiliseringskontroll vil bidra til å begrense skrensen. Vær også bevisst på at du styrer bilen dit du skal, slik at systemene stabiliseres i riktig retning.

ABS-bremser og salt

Men altså, er du i en situasjon som innebærer mulig fare for andre og deg selv, skal du stå på bremsen og gjøre som alltid: styre bilen i kjøreretningen.

– Fordelen med ABS-bremser, som kom på biler fra 90-tallet, er at du kan styre og bremse samtidig, samt at bilen er stabil under kraftig bremsing, sier Søhagen.

– Det er litt forskjellig praksis når det gjelder salting i dette landet, er man sikrere hvis veien er saltet?

– Salt smelter is, så det kan man være. Men ­«skikkelig vinterføre» med snø som underlag trenger heller ikke være glatt. Det er først og fremst rundt null grader at utfordringene kommer.

Seniorrådgiveren for trafikksikkerhet unders­treker også at salt kan gi falsk trygghet.

– Selv om veien har vært saltet, kan den være frosset på igjen. Her vil du igjen kunne få hjelp av en bremsetest, tilpasse farten og være i forkant før svinger og kryss. Generelt bør du unngå brå manøver i trafikken, dette blir ekstra viktig på krevende føre.

Annerledes med elbil

Mange opplever det å kjøre elbil med regenerering [bilen bremser automatisk, red.anm.] som annerledes enn det de er vant med fra tidligere biler.

Mange lesere som har tatt kontakt med Motor, har opplevd de nye Tesla-modellene som krevende på vinterføre, fordi regenereringen ikke kan kobles ut – i motsetning til hos mange andre elbiler.

Kommunikasjonsansvarlig Even Sandvold Roland i Tesla Norge har tidligere opplyst til Motor på nett at den opprinnelige muligheten til manuelt å endre regenereringsmodus var tilpasset deres eldre ­modeller og ikke gjelder for nyere.

– Siden den gang har vi gjort betydelige forbedringer og systemene for veigrep og stabilitetskontroll i de nyeste bilene våre er betraktelig mer sofistikerte, sier han.

Roland understreker at dette ikke betyr at regenereringsnivået i bilen er fast, selv om du som sjåfør selv ikke kan regulere dette.

– Bilene våre overvåker veigrep og kjøreforhold kontinuerlig og gjør dynamiske tilpasninger for å gi best mulige kjøreegenskaper og optimalt forbruk til enhver tid.

Samtidig sier Roland at det ikke er slik at sikkerhets­systemer erstatter en ansvarlig kjørestil.

– Det er viktig å tilpasse farten etter kjøre­forholdene.

Opplevelse av trygghet

Marianne Søhagen forteller at NAF også har fått flere reaksjoner på at det oppleves uvant å kjøre elbil på vinterføre, fordi regenerering oppleves annerledes enn det man er vant med fra tidligere.

– En av de store utfordringene ved å kjøre elektrisk bil er at elektriske motorer har et helt annet dreiemoment. Dette vil si at du får en mer direkte krafttilgang ved akselerasjon, og du vil få en kraftigere motorbrems (regenerering) når du slipper gassen, forklarer Søhagen.

Derfor: Er man ikke bevisst og følsom nok på gassen, kan dette medføre at du kan få utfordringer ved gasspådrag og fartsreduksjon på glatt føre.

– Regenerering kan justeres på noen bilmodeller. Men i utgangspunktet er dette en funksjon som er viktig for elektriske biler for å lade strøm, og for å oppnå best mulig rekkevidde. Som bilfører må du derfor selv, ved gasspådrag og gassreduksjon, være bevisst på denne utfordringen. En elektrisk bil vil blant annet bruke regenerering som et verktøy for å stabilisere bilen hvis du får skrens i en sving, sier Marianne Søhagen.