– Det var en sorg da jeg måtte slutte

Gjennom 14 år koste Anne Synnøve Agasøster seg på motorsykkel. Enten som sjåfør eller som passasjer. En dag i august i 2016 var det brått slutt.

– Vi skulle fra Bømlo, hvor vi bor, til Åsane utenfor Bergen for å se på en motorsykkel jeg vurderte å kjøpe. Jeg satt bak på motorsykkelen til Arild, ektemannen min. Så smalt det.

Denne smellen snudde livet opp ned, selv om konsekvensene umiddelbart ikke virket særlig dramatiske for Agasøster.

Hun stupte av sykkelen, landet på hodet og besvimte. Hvor lenge vet hun ikke helt, men hun kom seg etter litt på beina og satte seg på en murkant langs veien. Arild fikk sykkelen i ryggen, pådro seg to brudd og måtte opereres.

Men også han kreket seg opp på murkanten hvor de ventet på en ambulanse fra Haukeland sykehus.

Tar tid

Etter mer enn seks år ble personskade­erstatningssaken til Agasøster i fjor endelig avgjort. Grunnen til at det har tatt sånn tid er blant annet hvordan skadene har utviklet seg – og gjentatte forsøk på å komme tilbake til jobb.

– Hadde du hørt om personskade­erstatning før ulykken?

– Nei. Begrepet dukket opp i en e-post med nyheter fra NAF, og jeg tenkte jeg måtte sjekke det opp. Jeg har ikke fulgt med på hele erstatnings­prosessen heller, den er komplisert.

Vigdis Svennungsen er leder for NAF Advokat, og har jobbet med flere saker om personskadeerstatning etter trafikkulykker. Hun gir Anne Synnøve Agasøster rett i at det ikke er så lett å orientere seg i denne type saker.

– Det umiddelbare er at forsikrings­selskapet dekker utgifter i forbindelse med de materielle skadene, men så er det erstatning som er knyttet til en eventuell personskade slik som merutgifter, inntektstap og redusert livskvalitet som i varierende grad kan komme i tillegg, og størrelsen på disse.

Nederst kan du lese råd om hva du bør gjøre hvis du har vært utsatt for en ulykke.

En hendelse

Ambulansen kom til ulykkesstedet etter rundt 20 minutter. Mannen ble lagt på båre, Agasøster satt foran sammen med ambulansesjåføren. Da de kom fram til sykehuset var det full undersøkelse av begge, blant annet med CT.

Anne Synnøve Agasøster var forslått, med det som etter hvert skulle vise seg å bli en «svart» skulder, men hadde tilsynelatende ingen alvorlig skader og fikk beskjed om at hun kunne reise hjem. En reise på rundt tre timer.

Men hun hadde en skade som tilsa at hun heller burde holdt seg helt i ro:

– På veien begynte en hjernerystelse jeg hadde fått, å gjøre seg gjeldende, og jeg kjente på en økende hodepine. Da jeg kom hjem kastet jeg opp flere ganger, tok etter hvert en smertestillende og gikk til sengs.

Tenkte ikke så mye over det

Neste morgen kastet hun fortsatt opp, og da hun skulle reise til Bergen samme dag for å besøke Arild og levere toalettsaker, satte hun seg derfor rett i nærheten av toalettet på ferga.

– Dette var en fredag, og jeg hadde fått sykmelding fram til mandagen av en lege på sykehuset. Etter det skulle jeg ta kontakt med egen lege. Da jeg kom inn til sykehuset skulle jeg også innom traumeavdelingen for å hente et gjenglemt smykke. Den visitten fikk som resultat at jeg ble lagt inn igjen på sykehuset til neste dag. Deretter reiste jeg hjem igjen.

Sykehuset mente de hadde gitt henne en oppskrift for hvordan hun skulle forholde seg, Agasøster kan ikke huske det.

Og hun er ikke en type som setter seg ned for et godt ord. Dessuten fungerte hun som en slags «pressekontakt» for slekt og venner som ville høre hvordan det gikk med Arild. Men helt frisk følte hun seg ikke.

– Etter hvert begynte også traume­opplevelsen av ulykken og seilasen som fulgte å gjøre seg gjeldende. Men jeg valgte å ikke tenke så mye over det – og gråt litt for meg selv innimellom.

Mulig store mørketall

Vigdis Svennungsen i NAF Advokat tror at de fleste ikke er klar over hvilke erstatningsrettigheter de har i etterkant av en trafikkskade.

– Erstatningsoppgjør etter personskade kan være komplisert, og det er ikke alltid så lett å få oversikt over alle aktuelle erstatningsposter, sier hun.

– Hvis man ikke klarer å komme tilbake til den jobben man hadde, kan det for eksempel dreie seg om inntektstap og tap av pensjon. Andre aktuelle erstatningsposter kan være påførte og fremtidige utgifter til medisiner og behandling og behov for bistand til hjemmet, i forbindelse med praktiske ting som maling av huset eller snømåking. I tillegg kan det ved skader som gir medisinsk invaliditet over 15 prosent være aktuelt med men­erstatning, som er en erstatning for tapt livskvalitet, forklarer Vigdis Svennungsen.

– Får du som skadet full erstatning uavhengig av skyld?

– Hovedregelen er ja, du har krav på erstatning til å få dekket de utgiftene og de tap som ulykken har medført uten avkortning. Men har du utvist grov uaktsomhet, som for eksempel ved promillekjøring, kjøring mot rødt lys eller utforkjøring på grunn av stor hastighet, kan det bli en avkortning av summen helt eller delvis, sier Svennungsen.

En avkortning vil si at erstatnings­summene reduseres.

I det lange løp

Livet til Anna Synnøve Agasøster for resten av ulykkesåret var planlagt. Hun skulle jobbe 50 prosent som lærer og studere videre med mål om mer kompetanse for undervisning i yrkesfag på videregående.

Selv om hun hadde jobbet 100 prosent det siste året, hadde hun vært delvis ufør tidligere, på grunn av løsemiddelskader fra en tidligere jobb.

– Slik historikk er en faktor som kan skape støy, men denne saken løste seg økonomisk sett greit etter hvert, forteller Svennungsen.

Agasøsters mann er tilbake i full jobb som kaptein på hurtigbåten, etter seks måneder med sykmelding.

Et ankepunkt Svennungsen har mot forsikringsselskapene, er deres bruk av rådgivende leger, som jobber for det enkelte selskap.

– For skadelidte fremstår det ikke alltid slik at de alltid får en uavhengig vurdering fordi vedkommende er tilknyttet forsikringsselskapet. Og veldig mange ønsker å bli undersøkt av en faktisk spesialist som de kan møte og snakke med. De interne legene gjør kun en vurdering ut fra sakens dokumenter, og da er det viktig at for eksempel fastlegen har vært nøye med journalføringen, sier Svennungsen.

Advokaten i NAF fikk for eksempel ingen motstand mot å få Agasøster undersøkt av en ekstern spesialist med tanke på medisinsk invaliditet som følge av ulykken, opplyser Vigdis Svennungsen.

Men det var noen drakamper underveis med selskapet Codan, som nå er en del av forsikringsselskapet Tryg.

Du kan lese selskapets kommentarer lengre ned.

– Hvorfor tar et sånt oppgjør så lang tid?

– Det tar tid før skaden er stabil og det blir klart hvilken måte den arter seg på. Deretter tar det tid å bli undersøkt av en spesialist, som ofte har svært lange ventetider. Og så skal man bli enige om summene før man får et samlet sluttoppgjør utbetalt, sier Svennungsen.

Mange er ikke klar over at advokat­bistand dekkes av forsikrings­selskapet i personskadesaker. Saken meldes inn til forsikringsselskapet, som betaler for rimelige og nødvendige utgifter til advokat, som det heter.

Oppsiktsvekkende

Det var 4565 skadde i alt i trafikken i 2021, ifølge SSB. Av disse var 30 meget alvorlig skadd, 539 alvorlig skadd, og 3889 lettere skadd.

Hvor store mørketallene er når det gjelder antallet saker som kunne vært forfulgt annerledes overfor forsikringsselskapene, vet ingen.

De mest oppsiktsvekkende trafikk­skadesakene er naturlig nok de mest omtalte – og medieomtalen gjenspeiles i noen grad av erstatnings­beløpene.

Etter en rettssak på tampen av 2020 ble Sigurd Solberg tildelt den største erstatnings­summen som er utbetalt etter en trafikkulykke i Norge. Ulykken skjedde tilbake i 2013. Solberg var 14 år gammel og sammen med bestefaren sin i bilen, da denne ble truffet av en lastebil med henger på den såkalte Tverrforbindelsen i Tromsø.

Klart mantra

Advokat Christian Lundin var familiens advokat. Han jobber i firmaet Ness Lundin og har bistått i rundt 200 rettssaker etter trafikkulykker.

– Er en rettssak risikabel for de privatpersonene dette gjelder, både økonomisk og kanskje også psykologisk?

– Det er ingen garanti for å oppnå et høyere beløp gjennom en rettssak. Og det er en tilleggsbelastning også psykisk å stille i retten og få brettet ut opplysninger mange vil oppleve som private. Men har jeg hatt en god magefølelse på at jeg klarer å oppnå et bedre resultat ved å gå til retten, har det vist seg å være riktig. Jeg har ett mantra i disse sakene, og det er å oppnå best mulig resultat for mine klienter.

Christian Lundin kan ikke huske at han etter en runde i retten har endt opp med lavere eller tilsvarende sum som forsikringsselskapet har tilbudt:

– Sett under ett har vi oppnådd en dobling.

Christian Lundin påpeker at i denne delen av jussen skjer også mye av utviklingen i domstolene.

– Det er ikke noe ombud her, annet enn Finanstilsynet som passer på at forsikringsselskapene har penger.

Komplisert og krevende

Christian Lundin har ført en rekke prinsipielle saker for tingrett, lagmannsrett og Høyesterett, og har bidratt til lovendringer – blant annet for hvilken rente som skal legges til grunn ved beregning av fremtidige tap, og for rett til erstatning for en passasjer som har sittet på med en sjåfør som hadde promille.

– De fleste erstatningssakene etter trafikkulykker går ikke til retten?

– Nei, det er et fåtall. Rundt 95 prosent av disse sakene løses på annen måte.

Samtidig opplever også Christian Lundin at mange ikke er klar over hvilke rettigheter de har i forbindelse med personskadeerstatning.

– Senest denne uka hadde jeg en klient som var blitt fortalt at han som enkemann ikke hadde krav på forsørgertapserstatning. Men det har han. Og hans tidligere kone hadde en inntekt som var høyere enn hans. Regningene fortsetter å komme, og de må han nå betale alene.

Forsikringsselskapene er generelt ikke på tilbudssiden, hevder Lundin og mener at mange blir avspist med en for lav erstatningssum.

– Hvilke saker er verst, slik du ser det?

– Det er nettopp de tilfellene der forsikringsselskapene gir et altfor lavt erstatningstilbud, og ikke utbetaler erstatning underveis – vel vitende om at den skadde får store problemer. Jeg møter personer som har nok med å komme seg gjennom hverdagen og betale sine regninger etter at de har blitt alvorlig skadet. Da bør de skånes mot å måtte slåss mot en forsikringsgigant. Dette er et komplisert rettsområde, og uansett hvor ressurssterk du er vil du kunne trenge hjelp.

Stor sorg

Anne Synnøve Agasøster beskriver det som en stor sorg da hun etter hvert måtte la det gamle livet fare. Hun ga endelig opp først i 2019.

Hun hadde prøvd å lese på PC hver mandag – og ble like fortvilet hver gang det ikke gikk.

– Det var en sorg da jeg måtte slutte i jobben og mistet kontakten med de fine ungdommene.

Hun fikk konstatert stresslidelsen PTSD og etter hvert også commotio syndrom, som er en varig skade av hjernerystelsen.

– Jeg har alltid vært rastløs, likt å være i arbeid. Sånn sett er det ødeleggende at resultatet ble som det ble, det stemmer jo ikke overens med bildet jeg har av meg selv.

Anne Agasøster sier det er mye hun ville gjort annerledes, hvis hun hadde visst hvordan konsekvensene av hjernerystelsen ville bli. Blant annet ville hun ikke reist alene hjem fra sykehuset, verken første eller andre gang.

Ta et tak

Agasøster bestemte seg for å ta lappen for tyngre kjøretøy og sendte en søknad om dette til en kjøreskole i Sauda.

– De syntes det var kjempemorsomt og ba meg komme på besøk. Under besøket ble jeg spurt om å kjøre en bil sammen med en fra kjøreskolen. Det gikk fint, og jeg havnet dermed på opplæring sammen med en gjeng med 18–20-åringer.

I dag jobber hun innimellom som tilkallingssjåfør og synes det å kjøre stor bil er kjekt, samtidig som det er et stort ansvar.

– Jeg kjørte i til sammen seks uker i fjor. Jeg håper det blir mer i år.

– Har du kjørt motorsykkel etter ulykken?

– Nei. Ikke Arild, mannen min, heller. Tidligere turer i Europa og i Norge fra et motorsykkelsete er dessverre et tilbakelagt stadium.

Akkurat som mye annet av livet før 2016.

Nederst kan du lese råd om hva du bør gjøre hvis du har vært utsatt for en ulykke.