«Hvordan har vi havnet i en slik situasjon?»

Det mener Bjørne Grimsrud, direktør ved Transportøkonomisk institutt (TØI) og tidligere vegdirektør i Statens vegvesen.

Under et foredrag på Arendalsuka om hvordan man skal få til 50 prosent utslippskutt i ikke-kvotepliktig sektor (som transport er den største delen av) innen 2030, svarte han selv:

– Man må ha en plan. Vi har Nasjonal Transportplan, men den er ikke på kurs til å nå de målene. Man skulle tro Nasjonal Transportplan er en plan for å nå nasjonale transportmål. Men det er det ikke. Den settes ikke med noen mål som man definerer tiltak for å nå, sier Grimsrud.

– Man samler inn tiltak, diskuterer og prioriterer ut fra en lang rekke kjente og ukjente kriterier, og så regner man opp til slutt hva planen innebærer, sier han.

Rett før avslutningen av den forrige stortingsperioden ble dagens NTP 2022-33 vedtatt med en ramme på 1076 milliarder «lagt ved protokollen», som det heter når man ikke blir enige, uten fnugg av sjanse til noen gang å realiseres.

Raljerer med etatene

Grimsrud mener at dagens prosess og metode er helt uegnet for å lage realistiske planer innenfor en sektor som attpåtil er strukturert etter utdaterte prinsipper.

– I samferdselssektoren er strukturen over 100 år gammel, fra en tid da man skulle konstruere infrastrukturen i hver enkelt av sektorene, vei, bane, sjø og etter hvert luft. Og sånn har det fortsatt. Men i dag er det helt andre planleggings- og samhandlingsutfordringer – som kollektivtransport og trafikksikkerhet. Men man har holdt fast ved én etat for hver transportform. Og uheldig er den som ikke har etat, for da har man ikke talspersoner inn i denne strukturen, sier Grimsrud.

Samtidig som han påpeker at det å ha en talsmann ikke nødvendigvis er det samme som å bli hørt, før han raljerer heftig med kommunikasjonen til to av etatene, Bane Nor og Avinor, og drar frem to helsides avisannonser de har kjørt for å fremme sine budskap.

Du kan se hele foredraget her på TØIs Facebook-side.

Må annonsere

Det skjer «noe rart» når du ber statlige etater konkurrere om penger til NTP, fastslår Grimsrud.

– Store etater kjøper annonser i ukeblader for å fremme sine synspunkter overfor samferdselsministeren. Hvordan har vi havnet i en struktur der de underliggende etatene må annonsere i avisen for å få snakke med samferdselsministeren? spør Grimsrud.

– Og det stopper ikke ved behovet for statsrådens oppmerksomhet. Avinor har funnet ut at de kan tjene penger på at folk parkerer litt mer ved flyplassene deres – og annonserer i Aftenposten for at folk må slutte å bruke kollektiv transport og begynne å kjøre bil til flyplassen i stedet! Hva tenkte samferdselsministeren da han så den annonsen? spør han igjen, og konstaterer selv et slags svar:

– Det er ikke noe galt i at AS-er skal tjene penger, men det blir ikke noe samferdselspolitikk med en gjeng etater på dette nivået.

Inflasjonsnytte

De fleste samferdselsprosjekter i Norge veies etter samfunnsøkonomisk lønnsomhet. Og vurderingen av lønnsomhet har en selvsagt sammenheng med metode. TØI har tatt et mellomstort prosjekt og beregnet samfunnsnytten med hver av de ulike metodene man har brukt i de seks forskjellige NTP-ene som er laget siden 2002.

– Den viser 253 prosent inflasjon i samfunnsmessig lønnsomhet fra den første i 2002 til den siste 2022. Og det handler ikke om prosjektet, bare om metoden. Hvis du blir bedt om å konkurrere på lønnsomhet og har mulighet til å se på metoden, så gjør du selvfølgelig det. Men er det klokt? Og blir det en god plan av det? spør Grimsrud – uten å etterlate tvil om hva han mener.

Fire grep

Bjørne Grimsrud mener dagens byvekstavtaler er et eksempel på at smart tenkning er mulig, også innenfor samferdselssektoren. Og peker på et knippe faktorer han mener kan få prosessen på skinner:

• Tiltakene må faktisk bidra, ikke bare se fine ut. Hvis du erstatter en fossilbil med to elbiler, så er karbonavtrykket det samme. Det betyr noe for hvor mange kjøretøy man legger til rette for.

• Det må lages planer som har en realistisk økonomisk ramme. I siste NTP øker de statlige utgiftene fra 80 milliarder årlig i 2022 til 100 milliarder i 2033, mens avgiftsinntektene synker fra 40 til 20 milliarder. – Resultatet er en plan som er helt urealistisk, mener Grimsrud.

• Gjør et skille mellom nasjonal planlegging og kommersielle hensyn, og mellom de som lager beregningsmetoder og de som skal gjennomføre dem. Og så må de enkelte planene kobles med andre tiltak og reguleringer.

• Og ikke minst: Bedre utnyttelse av den eksisterende infrastrukturen, med for eksempel rushtidsprising og veiprising. – Det må være et hovedtema i en ny NTP hvis vi skal nå klimamålene, sier han.

For hvor lenge skal vi bygge to av alt?

– Nå har vi bygget E16 mellom øst og vest, ferdig med den. Nå skal Hallingdal ha samme vei, til samme formål. Vi har bygd firefelts motorvei fra Oslo til Moelv på østsiden av Mjøsa. Nå knives etatene om å få bygge samme type vei på vestsiden, for samme formål. Men det er ikke sikkert vi kan fortsette slik, avslutter Bjørne Grimsrud.