Bilen som tatovering gjør at den varer livet ut

Tatoveringer: Lite oser mer varme og vennlighet, ikke sant?

Tattiser representerer jo ofte det vi er aller mest glade i: Navnene på barna eller en kjæreste vi – der og da – tror vi kommer til å elske for evig. Og nå brennmerker nordmenn seg også med kjærlighet til bilen – så det svir.

Stadig flere av oss biter tenna sammen i tatoveringsstudioet og aksepterer smerten. Til gjengjeld blir bilen med hele veien til gamlehjemmet.

Tatoveringen koster (bokstavelig talt) flesk – så møt fem av Motors utvalgte som ikke angrer på at de fikk tatovert BMWer, Mercedeser og Folkevogner på sart hud – Fredrik Nordal, Thomas Egge, Morten Mellemseter, Martin Lønn og Silje Marie Tveitan Follstad:

Møt flere glade bilfans:

• 

  Vi som forguder «gubbebiler»:

  Her er gubbebilene i våre hjerter

• 

  Vi som stadig stopper på rasteplasser:

  Beste med den norske bilturen? Rastepausen!

• 

  Vi som får veteranfordeler:

  De kjører bruksbiler som plutselig ble veteraner

• 

  Vi som feirer Peugeot 205 «40 år»:

  – Peugeot 205 er tidenes beste småbil

• 

  Vi som er nysgjerrig på Møllers bilsamling:

  Historisk bilsamling til å bli ung i hodet av

• 

  Vi som gir elbilene humoristiske kallenavn:

  Elbilen blir gladere med et frekt kallenavn

• 

  Vi som mener lykken er Lancia:

  Lancia overlever all djevel­skap, også norske veier

• 

  Vi som lurer oss inn på lukkede bilsamlinger:

  Er dette Norges mest under­holdende bilsamling?

• 

  Vi som gillar Saab 900:

  Er dette siste svenske med attityd?

• 

  Vi som trives best med rene linjer:

  – Lekre linjer kommer igjen når SUV-enes tid er forbi

• 

  Vi som kjører hjem egen ved:

  Full bil med ved kløyver strøm­regningen

• 

  Vi som tar ting inn i bilen, men ingenting ut:

  Er bilen Norges største lagerplass?

• 

  Vi bil­elskere som blir 23 i 2023:

  – Noe eget å kjøre bil som er dobbelt så gammel som meg

• 

  Vi som feirer jul i garasjen:

  Garasjen er det egentlige (nisse)verkstedet

• 

  Vi som kun kjører på usaltede vinterveier:

  Du blir imot salting når du ser disse hvite veiene

Brenner for stjerna

Silje Marie Tveitan Follstad i Andebu i Vestfold kler seg gjerne kortermet for å vise kroppspynten.

– Jeg fikk tatovert «Mercedes-Benz» fordi jeg virkelig brenner for merket, ler hun.

Myk oppvekst i komfortable bakseter er blant årsakene til at hun omfavner tysk luksus.

Jeg har lagt min elsk på de bilene, og kjører selv en 1994-model 300TD stasjonsvogn, også kalt Edelwagen, som jeg er umåtelig stolt av.

Hun har gode minner fra morfarens Mercedeser. Moren overtok etter hvert én av dem:

– Mamma mente riktignok at Mercedesen var noe forbanna møkk: Hun ble aldri venner med bakhjulstrekk, sukker hun.

Tatovøren støttet Follstad i at Mercedes er et elegant tattis-valg, og et tydelig signal om hvor man står i bilverdenens merkeforvirring.

– Tatoveringen kostet meg 1000 kroner, og det er den beste anvendte tusenlappen jeg har brent av, fastslår hun.

Vennligsinnet

Fredrik Nordal i Brumunddal i Innlandet har en vennligsinnet tatovering med ett stykk sol, høye fjelltopper, antydning til grantrær – samt «en utrolig kul campingbil som bare må foreviges på kroppen».

– Jeg fikk kjøpt denne VW Caravellen til en god pris – av en kamerat i en periode da jeg hadde litt dårlig råd. Bilen fristet veldig, og jeg har blitt utrolig glad i den.

Siden har Nordal brukt Folkevogna til ting som små campingturer i nærområdet og på treff med andre veteran-VWer.

– Barna har også kost seg med å overnatte i den på gårdsplassen. Dette er et kjært familiemedlem vi kommer til å beholde for framtidige turer.

Familien har flere åk, blant annet en original Boble cabriolet og et par Mercedeser, hvorav en E55 AMG. Planen er å få alle tatovert på kroppen, én etter én.

– Motivene vil nok i det minste fylle hele venstre armen, lover Nordal.

Nesegrus

Thomas Egge på Gran i Hadeland er nesegrus beundrer av Bayerische Motoren Werke AG – og holder andre merker på en armlengdes avstand.

Før han gjorde avtale med tatoveringsstudio gikk han noen runder med seg selv:

– Det var valgets kvaler: Jeg synes jo BMW har produsert utrolig mange pene karosserier – spesielt de litt eldre, rundt 1980 til slutten av 1990 tallet.

Han landet på en langstrakt coupé – av modellserien med BMWs internkode e36.

– Motivet er hentet rett fra et bilde jeg tok selv – av den tøffe bilen jeg hadde tidligere, som jeg angrer på at jeg solgte, innrømmer Egge.

Tatovøren i studio 16 på Jessheim ga uttrykk for at prosjektet var unikt og stilig.

– Jeg satt nær tre timer i stolen, betalte 4500 kroner for resultatet og er utrolig fornøyd, jubler Egge.

Varme minner

Morten Mellemseter i Oppdal i Trøndelag bærer på varme minner fra fra midten av 1970-tallet – da Folkevognen – han nå har fått tatovert på armen – rullet rundt i bygda med aller første eier bak rattet.

– Den strøkne Bobla i sølv metallic ble tatt godt vare på av mannen, men etter hans død ble den solgt videre til en annen eldre herre – som lot den stå uregistrert utendørs i vær og vind i over 20 år.

Mellemseter fikk skapningen ut på veien igjen – som til nå bare har gått 62.000 kilometer. Boble-tatoveringen kostet rundt 3500 kroner:

– Tatoveringen er en hyggelig gave fra mine barn i forbindelse med at jeg i sommer ble 62 år og pensjonist. Barna ordnet alt, inklusive å sende tatovøren bilder – jeg satte meg bare i stolen og fikk det gjort, ler han, og regner ut at han har skjøttet omlag 50 luftavkjølte Volkswagener – i alle slags fasonger.

– Jeg ønsker meg ikke ei blank Boble: Jeg har jo allerede hatt så mange strøkne biler. På sommertreff ser jeg mengder av pene, perfekte biler – men gudene vet hva som skjuler seg under den lakken, advarer han.

Evig din

Martin Lønn på Nykirke i Horten kommune i Vestfold tenkte at kroppen ville bli et passende lerret for en amerikaner av den svære, full-size sorten.

En 1953-modell Ford Crestline Victoria dominerer ryggpartiet – der den står «lukeparkert», med noen få centimeters klaring, fra skulder til skulder.

– Jeg solgte Forden for et par år siden: når jeg ikke lenger har den utenfor huset, er jeg i hvert fall glad jeg har den på ryggen.

Hvor viktig var droget for Lønn?

– Viktig og viktig… Den var bilen min og den ble til en kul tatt’, flirer han.