MOMSKNEKK: Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) fra presentasjonen av regjeringens forslag til statsbudsjett sist november.

Foto: CELINE LYSE AUGDAL/FINANSDEPARTEMENTET

Ber Vedum utsette momsen:

– Bilkjøperne styrer mot en ny avgiftsbombe

NAF mener regjeringen må utsette momsen på nye elbiler. Mange bilkjøpere styrer nå mot en avgiftsbombe på grunn av omstendigheter helt utenfor deres kontroll, mener organisasjonen.

PETER RAAUM Redaktør Motor

Publisert 19/04 2022 - 13:14 Sist oppdatert 25/04 2022 - 09:32

Annonse

Regjeringen legger frem det reviderte budsjettet før sommeren, og der er det ventet klare signaler om retningen på bilavgiftene – ikke minst en endelig beskjed om når og hvordan myndighetene vil fase inn merverdiavgift på elbiler.

Dagens regjeringspartier har tatt til orde for en innfasing av moms på den delen av kjøpesummen som overstiger 600.000 kroner, men rakk ikke å presentere en robust ordning gjennom sine såkalte tilleggsnummer til budsjettet som ble vedtatt før jul.

Siden den gang er situasjonen dramatisk forandret i den internasjonale bilindustrien – med den praktiske konsekvens for norske bilkjøpere at ventetiden nå er over to år på de mest populære modellene.

Og en bil som er avgiftsfri ved bestilling i 2022, behøver slett ikke være like avgiftsfri når den utleveres i 2023.

– De lange ventelistene gjør at finansminister Trygve Slagsvold Vedum bør avlyse moms på elbiler i 2023. Lange ventelister gjør nemlig at de som bestiller en avgiftsfri bil i 2022, risikerer å få biler med moms i 2023 eller 2024. Det er fordi avgiftene gjelder i det året som bilen leveres, ikke når den bestilles. Mange bilkjøpere styrer nå mot en liten avgiftsbombe om ikke Vedum gjør noe, sier Thor Egil Braadland, myndighetskontakt i NAF, til Motor.

BER OM UTSETTELSE: Thor Egil Braadland, myndighetskontakt i NAF.

Har du lest disse sakene?

Ventelister vokser

Avgiftsfritaket gjør de helelektriske bilene til et suverent førstevalg blant norske nybilkjøpere, i tråd med det som har vært myndighetenes ambisjon det siste tiåret.

Men selv om ventelistene for nye elbiler vokser, er det ingenting som tyder på at norske bilkjøpere velger bil med en annen drivlinje i mellomtiden.

I stedet blir nybilkjøpet utsatt – selv om det ifølge bransjenettstedet Bilnytt.no er et dramatisk prispress i bruktbilmarkedet.

Tall fra Opplysningsrådet for veitrafikken (OFV) over antallet nybilregistreringer fra nyttår til 19. april viser en nedgang på hele 15,9 prosent mot samme periode i 2021.

– De lange ventelistene skyldes at Norge treffes av tre bølger samtidig: Databrikkemangelen på grunn av pandemien, delemangel fra Ukraina og økt etterspørsel etter elbiler på kontinentet på grunn av økte drivstoffpriser. Det siste gjør at norske importører må kjempe enda hardere for å få elbiler til Norge, sier Braadland.

Annonse

Langvarig mangel

Nå tyder mye på at det første punktet – mangel på de små databrikkene som finnes i fleng på nye biler, og særlig elbiler – kommer til å volde bilindustrien store utfordringer i svært lang tid.

Volkswagen-konsernets finansdirektør Arno Antlitz sa i et intervju med den tyske næringslivsavisen Börsen-Zeitung i påsken at selskapet forbereder seg på at situasjonen med halvledere vil vare vesentlig lengre enn man hittil har lagt til grunn.

– Vi ser en strukturell mangel på halvledere i 2022, og dette vil tidligst bedre seg i tredje eller fjerde kvartal. Situasjonen bør bli bedre i 2023, men det underliggende problemet kommer ikke til å være løst, sier Antlitz.

Han mener det vil være mangel på databrikker langt inn i 2024 fordi produsentene ikke vil være i nærheten av å møte den stigende etterspørselen.

VW-konsernet har i perioder stengt ned produksjonen ved flere av sine største fabrikker, i Wolfsburg, Zwickau og Dresden, på grunn av databrikkemangel.

VENTER LANG KRISE: Volkswagen-konsernets toppsjef Herbert Diess (t.v.) med finansdirektør Arno Antlitz.

Ikke alene

Og Volkswagen er på ingen måte alene i sin analyse av situasjonen.

– Vi er fortsatt på toppen av databrikkemangelen. Jeg forventer at vi kan se en bedring senest neste år, men tror vi skal bale med en fundamental mangel på databrikkene i 2023, sier BMWs toppsjef Oliver Zipse i et intervju med Neue Zürcher Zeitung.

Selv om databrikkekrisen gradvis lettes, vil krigen i Ukraina ha uoversiktlige konsekvenser for den europeiske bilindustrien – også når bestialitetene på bakken en gang tar slutt.

ELBIL UNDER PRODUKSJON: Det som skal bli en Volkswagen ID.5 underveis på samlebåndet i elbilfabrikken i Zwickau.

Én ting er mangel på råvarer til produksjonen av biler, en annen er konsekvensene av et tysk importforbud mot russisk gass og olje. Det kan ha dramatisk effekt på etterspørselen etter elektriske biler i et marked som allerede sliter med å levere nok biler.

Annonse

Drøyer kull-skifte

Hvilken betydning dette igjen vil få for leveransene til det norske markedet, er helt i det uvisse. Det er i hvert fall ikke selvsagt at tyskproduserte elbiler vil prioriteres sendt til Norge hvis etterspørselen vokser i hjemmemarkedet. Som kommunikasjonsdirektør Marius Tegneby i BMW Group Norge sa det før påske:

– Vi merker at vi er en liten brikke i en stor verden.

For Volkswagen påvirker krigen også overgangen fra kull til gass ved de enorme fabrikkanleggene. Fortsatt brukes kull i driften av bilfabrikkene, blant annet ved hovedbølet i Wolfsburg.

– Vi har ikke byttet over ennå, men vi er i prosess for å gjennomføre det. Vi følger veldig nøye hva som skjer i de neste dagene og ukene, og for øyeblikket har vi ikke tatt noen beslutning om når de kulldrevne anleggene skal stenges ned, sier Arno Antlitz.