De finner bruktbil­feilene som går igjen

– Hadde du ren bil på Lillehammer 14. oktober, så hadde du ren bil til påske. Det ble jo aldri saltet, så hadde først snø og is lagt seg på veien var bilen like fin helt til våren, minnes Benny Christensen om forholdene i hjembyen. Den kjente biljournalisten har etter mange år i Broom nå startet som teknisk konsulent i NAF.

Nesten like forutsig­bart er det på NAF-senteret på Eikenga i Oslo, når dagens fjerde Tesla triller inn for EU-kontroll:

– Jeg vet litt hva som venter meg, sier teknikeren.

Det er kanskje ikke utvetydig statistikk som dokumenterer at biler er bedre og mer slitesterke enn før, men det er et faktum at slitasje langsomt fremkaller samme feil uavhengig av merke:

– Bremser, bærekuler, forstilling og bak­stilling går igjen som samme feilkilde på flere merker, men det er egentlig ikke så rart: dette er delene som tar støyten og slites mest, sier Steinar Granrud, som er produktansvarlig for NAF-sentrene.

Øyeblikkskontroll

I 2022 ble det foretatt 1.373-491 EU- kontroller på lette kjøretøy ved verksteder rundt om i Norge. Andelen «ikke godkjent» var på 47,8 prosent. Men alvorlighetsgraden ved feilene på de 656.963 bilene som ikke passerte ved første sjekk, varierte fra det enkle som eieren selv må utbedre, til kjøreforbud.

– EU-kontrollen er en øyeblikkskontroll vi utfører for Statens vegvesen, der deres kriterier ligger til grunn for hva som kontrolleres og hvordan. Det er enten feil eller ikke feil, gradert på tre nivåer. Men hvis du ligger helt på grensen, kan vi si at vi anbefaler deg å gjøre noe med det som er en svakhet i emning, uten at det registreres som en feil i dag. Du må ikke gjøre noe med det, fordi bilen ikke er trafikkfarlig eller over miljøgrensen akkurat nå, sier Steinar Granrud.

Benny Christensen mener mange kan overvurdere betydningen av resultatet fra en enkelt kontroll.

Men han mener EU-kontrollene har bidratt til å gjøre bilparken bedre.

– Det er alltid en fordel at bilen har en noenlunde fersk EU-kontroll, og EU-kontrollene har bidratt til at vi har bedre biler på norske veier. De er teknisk bedre, forstilling og bremser er jevnt over i bedre stand. Det blir oppdaget om bilen har knekte fjærer, feil på lys eller slukte lamper – det er viktig for sikkerheten.

Norske tilstander

På 26,2 prosent av bilene hvor det ble påvist mangler i 2022, var bremsene problemet. Slitte bremseklosser og bremseskiver, rust på skiver eller bremserør, eller for svak bremseeffekt er gjengangerfeil.

Statistikken viser også at det påpekes mangler ved enten akslinger, hjul, dekk og hjuloppheng på mer enn hver fjerde bil.

I tillegg til disse slitedelene hadde over 100.000 biler mangler knyttet til lysene.

Steinar Granrud sier man tidligere ofte kunne se på feilene hvor bilen var kjørt og hvilket merke det var, på biler produsert de siste 6–7 årene er dét betydelig vanskeligere.

Med elbilenes inntreden er oppmerksomheten økt om rust på bremseskiver, men Benny Christensen mener det er mer et særnorsk fenomen enn et elbilproblem.

– Jeg jobbet på Bertel O. Steen på slutten av 1980-tallet og husker at vi skiftet så mye bremseskiver, at danske kolleger ikke skjønte hva vi drev med. Vi hadde tårnhøye stabler med bremseskiver på verkstedlagrene, i Danmark var det ingen. Jeg tror saltingen har en veldig, veldig stor del av skylden. Bremse­klossene setter seg fast i bremse­kaliperne, de får ikke skrubbet bremseskivene så godt som de skal.

– Jeg tror fenomenet er uavhengig av elbilene, men det er jo forsterket av elbiler med regenerering hvor bremsen brukes enda sjeldnere. Bremse­service er utrolig viktig hvis du vil ta godt vare på bilen, sier Benny Christensen.

Tungvektere

En vanlig dag med EU-kontroller på NAF Senter Oslo på Eikenga er gamle sanger om igjen, med eksempler som er ganske generelle problemstillinger:

Dagens elbiler veier betydelig mer enn biler gjorde før, noe som betyr mer slitasje på endeledd og bærekuler og forstilling – og hyppigere bytte av deler, for eksempel bærestagene, særlig framme.

Mens de ofte må byttes etter 40–50.000 km på en elbil, går lettere bensin- og dieselbiler gjerne tre–fire ganger så langt før de må skiftes.

En fersk endring i kravene ved EU-kontroll innebærer at elbiler nå kan ha rust på 50 prosent av bremseskivene bak og 25 prosent foran, før var det maks 25 prosent begge steder. Dette «redder» mange fra en mangel, det så vi også denne dagen vi fulgte arbeidet på NAF Senter Oslo.

Biler ruster fortsatt, men økt bruk av aluminium har redusert rustproblemet betydelig på mange modeller.

Komplisert elektronikk er standard på nesten alle nye biler. Når det først er noe feil med elektronikken, er det ofte langt mer kompliserte og kostbare reparasjoner fordi større komponenter må byttes.

– Dyrere og større deler er enda et argument for at du skal huske på å ta en garantiutløpstest når den tiden nærmer seg. Her er det ulike tidsfrister for ulike bilmerker, men testen er viktig fordi den kan avdekke eventuelle feil som du har krav på å få rettet uten ekstra kostnad. Feil på slitedeler er på ett vis både enklere og billigere å håndtere, sier Steinar Granrud.

En helt ny fase

Benny Christensen mener eksemplene fra en vilkårlig dag på verkstedgulvet peker på ganske grunnleggende problemstillinger for dagens biler:

–En Volvo 240 veide 1200 kg – og det så vi på som en stor og tung bil. Nå er bilen lett hvis den veier under to tonn. Samtidig er elektronikkproblemer en feilkilde vi kommer til å se mer av. Og det blir dyrere enn tradisjonelle reparasjoner, nettopp fordi det er avansert utstyr som går i stykker.

– Tiden er forbi da du kunne reparere dette selv?

– Skru tiden 50 år tilbake, så hadde nesten alle biler en rund 7-toms lampe som du kunne bytte selv – etter å ha kjøpt ny pære på Domus. Den passet enten du hadde Golf eller Opel Kadett eller Volvo 240. Nå er lykten en del av bilens design og de små LED Metrix-lyktene er små datamaskiner. Og motorrommet er fullpakket av elektronikk. Noen ganger må du på verksted etter hjulbytte, fordi dekkene må kalibreres inn.

– Det blir ikke noe billigere å eie bil?

– Nei, det blir ikke billigere. Verkstedene trenger mer spesialverktøy for å feilsøke, mekanikerne må skoleres oftere og bedre. Tidligere tjente forhandlerne penger på bilsalg, nå ligger inntjeningen utelukkende på service og ettermarked, sier han.

Christensen mener vi er på vei inn i en helt ny tidsalder for bilene, parallelt med skiftet til strøm fra tradisjonelt drivstoff:

– Vi er i ferd med å forlate den mekaniske fasen, på vei over i en digital fase som vi ser starten på nå. En gang i tiden var det hestekrefter og tiden fra 0 til 100 som bestemte hvor gode vi mente biler var, snart vil det digitale avgjøre vår oppfatning av den, mens hjul og bremser og hjuloppheng er sånn vedheft som man ennå ikke kommer utenom. Om 10 år vil det være langt mellom hver mekaniker som bytter registerreim, altså.

Mest lest på Motor.no:

• 

  Dag Rune Flåten:

  Bøtelegges for å sende bileiere tekstmeldinger

• 

  Påbudt hjelpesystem:

  Derfor bommer biler på fartsgrensene

• 

  Kjell vant bom-konflikt:

  Bomselskapet nekter å betale tilbake

• 

  Slurv får krass kritikk:

  Åtte måneder på verksted, tilbake igjen etter én dag

• 

  Se bildene:

  – Tesla-lakken har svært dårlig kvalitet

• 

  Hanne kjente rettighetene sine:

  – Motoren skal jo holde lenger enn 119.000 km

• 

  Parkeringsselskap:

  Krevde 3200 kroner for 41 sekunder

• 

  Verksted:

  30.000 kr for å fjerne Ikea-mutter og småstein i Tesla

• 

  Uheldig bruktbilkjøp:

  Klarte ikke å fylle diesel på bruktbilen

• 

  Strid om reklamasjon:

  Dekker ikke en krone for rust­skadet outlet-bil

• 

  Skulle bare bytte termostaten:

  NAF-senteret glemte bilen til Kjell

• 

  10-punktsjekken med Erik Follestad:

  – Tre ting gjelder: 4WD, bensin og ryggekamera

• 

  Sommerdekktesten 2024:

  Dette bør avgjøre dekk­valget til elbilen

• 

  Purregebyr på 500 svenske:

  Kan koste deg 500 kroner å overse dette skiltet

• 

  Fikk måle seg mot Tesla Model 3:

  Her er nye Volvo EX30 i sin aller første rekkeviddetest

• 

  Lakk-verksted tapte:

  Krevde 433.000 i P-gebyr, tapte i retten så det sang

• 

  – Jeg tenkte «er det mulig?»:

  Verkstedet krasjet Sverres bil, så rant bøtene inn

Farvel, kløtsj

Allerede er det mange gamle kjenninger som er blitt borte, mer eller mindre:

Kløtsjen, husker du den?

Eksosanlegget er allerede borte på en femtedel av bilparken, og med dagens takt på elbilskiftet forsvinner det 150000 eksosanlegg hvert eneste år.

Og det er mer:

– Mellomakselkryss ble stadig byttet ut før, men det finnes vel knapt på noen biler lengre. Drivakselmansjetter byttet jeg hundrevis av som mekaniker, nå er det ikke noe tema mer. Samtidig er det riktignok kommet andre komponenter som kan ha feil, EGR-ventiler og tette partikkelfiltre.

– Har biler færre feil? Eller har de bare andre feil?

– Jeg tror de har færre feil, faktisk. Jeg tror biler blir bedre, rett og slett, med færre feil. Og det støttes av en del utenlandske undersøkelser, blant annet J.D. Power-testene viser at antall feil er lavere enn før.

Lettvint

– Men bilene kunne vel vært laget mye bedre hvis det ikke var for at ettermarkedet er så viktig for inntjeningen? Eller er det en for lettvint påstand?

– Det er en lettvint påstand, men jeg mener likevel at det er noe her. To ting er kjempeviktig for bilbransjen i denne sammenhengen; det ene er vekt og det andre er kostnader. Man kan fint lage et hjullager eller en bremseskive som varer hele bilens levetid, men det vil jo koste mye mer. Og det er ingen tvil om at det er ettermarkedet som bilbransjen tjener penger på for tiden – delesalg og reparasjoner.

– Men «onde intensjoner» er for lettvint å påstå?

– Ja, det synes jeg.

For til syvende og sist, mener Benny Christensen, er det vedlikeholdet av bilen som blir avgjørende i det lange løp, vel så mye som bilmerke eller kjøreforholdene der du bor:

– Jeg skjønner egentlig ikke hva som skal gå i stykker på en bil i Finnmark, som ikke skal kunne gå i stykker på en bil i Oslo.

Bremseanlegg

EU-kontrollene gir ingen fasit på helsa til bilparken, men byr på en god indikasjon over hva som slites. Om lag halvparten av bilene passerer EU-kontroll uten mangel, et tall som har vært ganske stabilt de siste årene – selv om de i noen grad påvirkes av enkelte justeringer i kontrollinstruksen.

Bremsene var problemet på 26,2 prosent av de 653.963 bilene som hadde påvist mangler i 2022.

Lykter, refleksinnretninger og elektrisk utstyr

Over 100.000 biler fikk mangler knyttet til lysene i 2022. Lysanlegg er blant delene på nye biler som blir stadig mer avanserte – og kompliserte.

Når noe først går galt, blir det desto dyrere å rette feilen, fordi hele anlegget må skiftes.

Aksler, hjul, dekk og hjuloppheng

På mer enn hver fjerde bil som ikke ble godkjent, ble det påpekt mangler ved enten akslinger, hjul, dekk og hjuloppheng.

Tips: – Sjekk gjerne bremseskivene selv innimellom, særlig hvis du har elbil og bruker regenerering, anbefaler Steinar Granrud i NAF.

– Begynner det å bli litt farge på skivene kan du gjøre noen oppbremsinger, det vil ofte gjøre en synlig forskjell.

Simen kjøpte EU-godkjent bil:

Merkeverksted fant feil for 184.000 kr etter EU-kontroll