Elbilandelen har økt fra tilnærmet null ved årtusenskiftet til nær 80 prosent av nybilsalget i 2022.
Bilene er dramatisk mye mer teknologisk avanserte, de har fått automatgir (fra 17,7 prosent i 2000 til 98,9 i 2022) og stadig oftere firehjustrekk (opp fra 11,0 prosent i 2000 til 54,4 prosent i år).
De er blitt større – med en SUV-andel som har økt fra 3,1 prosent i 2000 til 63,7 prosent i 2022, mens stasjonsvognene har falt fra 37,4 til 3,0 prosent.
Og bilene er blitt tyngre. Bilenes egenvekt har økt fra et snitt på 1202 kg i 2000 til 1980 kg i første halvår i 2022, en utvikling som ledes an av tunge elbiler som nå kommer på markedet med snittvekt over 2050 kg.
Avgiftsstyrt
Med elbilskiftet følger en kraftig reduksjon i CO2-utslippene på de førstegangsregistrerte bilene, fra et snitt på 186 g/km i 2000 til 18 g/km i første halvår i 2022.
– Høyt nybilsalg betyr at vi får økt trafikksikkerhet. Men tar vi inn over oss at bilene er lengre, tyngre og bredere enn før, med de konsekvensene det har for alt fra størrelsen på parkeringsplasser til standarden på veiene? sier Øyvind Solberg Thorsen, adm. direktør i OFV.
Sentralt i den norske utviklingen fra 2000 er ikke bare elbilens inntreden, men like mye dieselbilens vekst og fall – først stimulert og senere parkert gjennom kraftige avgiftsreguleringer.
Dieselbilene utgjorde 7,3 prosent av bilparken i 2000 og 47,17 prosent i 2015, etter at det kom avgiftsregler i 2007 som denne teknologien profiterte på. Nå står dieselbilene for omlag tre prosent av nybilregistreringene – og tallet faller stadig.
– Så du for deg denne utviklingen? fikk redaktør Jon Winding-Sørensen i Bilforlaget spørsmål om da rapporten ble presentert onsdag.
– Nei, jeg hadde håpet på en helt annen. For den viser at bilen har vært en kasteball de siste 20 årene, som den har vært de foregående 100, når det gjelder myndighetenes avgiftspolitikk. Det er ingen som tar bilen på alvor, den tas til inntekt for det som passer i øyeblikket, sier han – og fortsetter:
– Rapporten forteller om diesel, som først var sunt og så ikke var sunt. Så elbil, som visstnok fremdeles er sunt. Men begge disse opptrådte som en slags planøkonomisk prosjekt i Norge, etter østtysk modell. Elbil startet som en industridrøm i Norge, men det gikk i dass, konstaterer han, før han påpeker at «kvalifisert forskning på bilen og dens rolle i Norge ville gitt et helt annet perspektiv enn det dominerende i dag».