STØDIG PÅ TRE HJUL: – Ett hjul mindre tilfører biler noe, sier trehjulingsentusiast Kåre Anda Aronsen.

Foto: KARL EIRIK HAUG

Trehjulinger gir tre ganger så mye trivsel:

«Trehjulinger er verdens beste, verste biltype»

Ett hjul mindre gir mer latter og moro. Møt en kvinne og en mann med hver sin tolkning av sommer på tre hjul.

KARL EIRIK HAUG JOURNALIST

Publisert 12/06 2021 - 07:00 Sist oppdatert 12/06 2021 - 15:27

Kjøretøy med tre hjul

Den første bilen bygget av Carl Benz i 1885 var en trehjuling.
Morgan startet produksjon av sin Threewheeler i 1911.
1950-tallets mikrobiler som Messerschmitt KR200 og BMW Isetta sparte vekt ved å droppe det fjerde hjulet.
Konstruksjoner med to hjul foran og ett bak er lang stødigere enn løsning med ett foran og to bak. Denne siste er blant annet benyttet av den engelske Reliant-fabrikken og den italienske ape.
Trehjulinger regnes for å være mer følsomme for sidevind enn biler med fire hjul.
Motorsykler med tre hjul kalles «trikes».

Alle gode ting er fire – eller vent:

Var det tre?

«Kjøretøy med tre hjul» låter kanskje like ubrukelig som «hus med tre vegger», men fordelene er flere enn vitsene om «trehjulssykkel» og lignende.

Tre hjul istedenfor fire sparer mye vekt og plass – og gir oppkvikkende kjøresjokk istedenfor kjei kjøreopplevelse.

Verdens første bil, Benz Patent Motorwagen fra 1885, var selvsagt en trehjuling.

Mens vi venter på den nye bølgen av elektriske trehjulinger, som Toyota i-Road, får vi trivelig, trekkfullt skyss med trike-elsker Marianne Olsen og Threewheeler-dyrker Kåre Anda Aronsen:

Kåre Anda Aronsen, nordlending og elbilentusiast, har en hobbybil-interesse som nylig tok en uventet sving.

Sommeren 2020 raste Oslo-boeren rundt i bilindustriens svar på frekk shorts – en minimal, åpen Alfa Romeo hvor frontruten var erstattet med en knøttliten vindfanger – men nå er italieneren byttet ut med en engelsk Morgan Threewheeler som er først med ett hjul mindre – og redusert plass ombord.

Møt flere av Norges største bilentusiaster!

SKYGGEBOKSING: Kåre Anda Aronsen synes kjøretøy med færre hjul gir mer Morgan Threewheeler kom i produksjon for første gang i 1911.

RATT SOM DET ER: Kåre Anda Aronsen utroper rattet til Morgan Threewheelers fjerde hjul. Kringla kan enkelt vippes av for å lette inn- og utstigning i den syltrange cockpiten.

– I jakten på den raskeste bilen i 80 km/t måtte jeg ned i antall hjul: fartsfølelsen i denne er helt mega, forsikrer Aronsen, som har planlagt biltur i sommerferien fra Oslo til Nord-Norge.

Støyen fra motor og drivverk gir opplevelsen av å kjøre 40 km/t raskere enn tilfellet er.

– Threewheeler er i særklasse morsom å kjøre – uten å bryte loven, og får meg til å erkjenne at moderne firhjulinger har veigrep som gir uengasjerende kjøreopplevelse. Se på denne – for en maskin: hjulene er synlige fra cockpiten, motoren henger pent foran de samme hjulene og du kan berøre bakken fra førerposisjonen, jubler Aronsen.

BAKKEKONTAKT: Kåre Anda Aronsen er en jordnær type som setter pris på at førers neve kan nå asfalten ved behov. Trehjulingen er en enkel konstruksjon som gjør spontane kjøreturer ukompliserte.

I en tid hvor supersportsbilene blir tyngre og stadig mer avanserte vil han slå et slag for de få produsentene som fortsatt satser på små, lette sportsvogner – denne bikker knapt 500 kilo.

– Ett hjul mindre tilfører Morgan Threewheeler moro. At den totalt mangler rasjonelle kjøpsargumenter er litt befriende – noen har kalt den verdens beste, verste bil. Forvent ren moro og lite annet.

TREHJULS-PSYKEN: Gjennom tidene har flere bilkonstruktører foretrukket tre hjul av økonomiske og praktiske hensyn. Kåre Anda Aronsens Morgan Threewheeler er blant annet resultat av et engelsk avgiftssystem som i lang tid har favorisert kjøretøy med færre enn fire hjul.

Hva tenker han om noen kaller farkosten hans en «trehjulssykkel»?

– Da blir jeg glad: det er vel bevis på at jeg fortsatt har leken i meg. Den er så gøy å kjøre at du glemmer tiden og kommer for sent til avtaler.

Potensielle passasjerer kan føle engstelse bare ved synet gresshoppekroppen.

– Du sitter jo utrolig lavt og er således knapt synlig i trafikken – heldigvis bråker den såpass at andre bilister oppdager den tidsnok. De fleste passasjerer tåler en kort tur. Om du skal være med på lengre turer må du ha god tid og kanskje regne inn en teknisk pause eller to, ler han.

KOMPAKT TILVÆRELSE: Kåre Anda Aronsens Morgan Threewheeler har akkurat den plassen og de kreftene han trenger for å være lykkelig.

Morgan Threewheeler har en lang historie helt tilbake til 1911, da den første gang kom i produksjon. Siden har mye skjedd med den: blant annet ble forbremser tilvalg i 1927,

– Bremsene var nok et fornuftig tilskudd, men ellers er mye av sjelen beholdt, mener Aronsen.

Ville verden blitt et bedre sted om flere biler nøyde seg med tre hjul?

– Absolutt, vi ville få mindre aggresjon i trafikken – å være i dårlig humør når du kjører Threewheeler er umulig, og den gir mer moro å se på for fotgjengere: en vinn-vinn-situasjon, fastslår han, og må tenke seg om før han finner noe mindre bra ved trehjulinger:

– Enten du vil eller ikke dumper du ned i alle stygge hull i veibanen. Om du tror du er smart og legger forhjulene på hver side, får du isteden smellen bak, ler han.

Har du fått med deg disse nyhetene?

KOMFORTEKSPRESSEN: Marianne Olsen kan leve med variert kvalitet på veiene rundt hjemstedet Malangen i Troms – spesielt bak styret på sin stødige Can Am Ryker. Mannen kjørte den nylig fra forhandleren Kajander i Kongsberg til hjemstedet utenfor Tromsø.

Marianne Olsen bor i Malangen i Troms hvor sensasjonelle sesongfenomener som midnattsol for lokalbefolkningen føles omtrent like eksotisk som... fiskeboller.

Men når Olsen kommer ut av svingen på sin Can Am Ryker går selv de tyngste øyelokkene opp med et brak.

– Folk kaller trehjulingene mye rart, som pensjonistmaskin og selvfølgelig trehjulsykkel – det er mest fordi de knapt aner hvor kule disse er – og vi som kjører disse har ofte en individuell grunn til det.

INSEKTSOMMER: Marianne Olsen kaller sykkelen «Kleggen» fordi den ligger som en ... klegg på veien.

Olsen forteller at hun gjennom hele livet har «drevet med hestehold» inntil helsesituasjonen som revmatiker tvang henne til å avvikle.

Hun trengte en ny kanal for å få utløp for slik ting som glede.

– Valget falt enkelt og greit trehjuling: jeg har lenge vært passasjer på min manns motorsykkel, og nå vil jeg kjøre selv så lenge helsa holder.

Regelverket sier at med vanlig bilsertifikat tatt før 2013 kan man på lovlig vis rase av gårde på mc-registrerte Can Am – uten å måtte bruke mye tid og enda mer penger på å oppnå mc-lappen.

SORTE RIDDER: Så skummel, unnskyld: stilig, ser Marianne Olsen ut når hun er kledd for kjøretur med sin Can Am.

– Først og fremst klinte jeg til fordi Ryker er råstilig. Jeg anbefaler trehjulingen om du vil ut og kjøre sykkel, men mangler mc-sertifikat – eventuelt om du sliter med helsa og vil kose deg på tur og kjenne vinden i håret, sier hun og legger til at Troms har «en del» dårlig veier.

– Det kommer an på hvordan man ser det: vi har også mange morsomme, svingete strekk. Jeg har bare eid Can Am i kort tid, men kaller den allerede «Kleggen», siden den sitter som limt på asfalten og er komfortabel også på humpete grusvei, sier hun.

DET BESTE AV TO VERDENER: Marianne Olsen i Troms mener tre hjul er en perfekt mellomting mellom motorsykkel og bil.

– Min foreløpige erfaring er at tre hjul likevel kan føles noe ustabilt om underlag blir for ujevnt. Trikset er å følge sykkelens bevegelser – nesten som om man var på en seilbåt – og slappe av og ikke motsette seg sykkelens fysiske lover. Alt i alt er den mer stødig enn man kan forvente av de fleste, ler Olsen.