Dette er det morsomste du kan kjøre nå!

GR Yaris har alt som skal til for å glede dem som rent fornuftsmessig har kapitulert for elbilene, men som aldri glemmer hvor moro det en gang var å kjøre bil.

Her får du en glefsende tresylindret bensinturbo, manuelt gir, kløtsj, firehjulsdrift og eksos fra dirrende potter. Dette er entusiasme og nostalgi, opphøyd i turtall og finstemt mekanikk. 

En verdig vinner av åpen klasse i Motors kåring av årets beste bilkjøp.

Og hvis du forbinder firehjulsdrift med mer snusfornuft enn entusiasme, så er det bare å vri på et hjul i midtkonsollen og skifte til enten Sport-modus eller Track-modus, deaktivere antispinn med et knappetrykk – og se hva som skjer. 

Nettopp, du kan kjøre like deilig og bredt og lite effektivt som i en gammel Volvo 240, eller du kan angripe svingene med en aggressivitet og presisjon som helst krever hjelm og kjøredress. 

Hjelper deg

Uansett føles GR Yaris like leken som disiplinert. Du kan fint putre småbilaktig rundt i nærområdet med varme i rattet og i rumpa, med alle forventede sikkerhets- og førerstøttesystemer, en firehjulsdrift som hjelper deg i gang når du havner bak søppelbilen – og et bagasjerom som rommer helgehandelen.

Snill – og glefsende

Men den blir aldri likegyldig og kjønnsløs som en elbil. Den tresylindrede turbomotoren pirrer konstant lysten til å legge kroppstyngden på gasspedalen, og gjøre veien til bensinpumpa kortere. 

Det låter tydelig, men ganske snilt typisk tresylindret på lavere turtall – glefsende brutalt når du passerer 4500 omdreininger.

Du merker alt av ujevnheter i veien, uten at det blir direkte ukomfortabelt. Man er aldri i tvil om denne bilens intensjoner. Klager man på stivheten, så har man havnet i feil bil. Dessuten er setene svært gode, selv med begrensede – og manuelt justerbare – posisjoner.

Har du lest disse sakene?

• 

  Vi som heier på svensk gull:

  5 svenske biler vi krever tilbake i produksjon

• 

  Advarer i ny bok:

  «Et mysterium at de slipper kinesiske biler inn i garasjene»

• 

  Her ser eksperten filmen:

  – Tydelig at noe er feil ved Tesla-krasjen i Bergen

• 

  Urban Cruiser lansert i dag:

  Dette er Toyotas nye folkemodell

• 

  App-problemer:

  Måtte mase på Porsche i Tyskland for å få alt til å virke

• 

  Pensjonert politi i ny Volvo-krasj:

  Ekspoliti i ny Volvo-krasj: «verst å ikke bli trodd»

• 

  Fyrer av mot bilimportører:

  – Slutt med barnslig sutring om ladehybrider

• 

  Prøvekjørt: Skoda Elroq:

  Modellen som kan gjøre livet surt for storebroren

• 

  Parkeringsjuks:

  – Ikke sannsynlig å få øyeskade hver gang han feilparkerer

• 

  Vi som:

  Har Eskil (19) Møre og Romsdals mest snobbete slede?

• 

  Hodebry for Møller:

  Kjøpte millionbil, men hentet den aldri

• 

  Mystisk feil:

  Christoffer klarer ikke å få bilen til å holde kjeft

• 

  Akselerasjon med ulykkesmodellen:

  Vi testet Volvo XC40 – klarte ikke å gjenskape brukerfeil

• 

  Prøvekjørt: Opel Frontera

  Priser seg folkelig og vil treffe de unge

• 

  Konkurrenter ut mot bilgigant:

  – VW-importør Møller taler med to tunger

Vektfokus

I en bil som er gjort så lett som mulig, med karbontak, aluminium og tynnere stål, skal det selvsagt ikke brukes vekt på hjelpemotorer til seter. 

Vektfokuset har naturligvis kostet litt støyisolasjon. Men sammenliknet med andre småbiler, er vi positivt overrasket over at det ikke bråker mer fra de ekstra brede dekkene på det ekstra stive oppsettet. 

Ikke avskrekkende

Prisen er heller ikke helt avskrekkende for ekte kjøreglede året rundt, med solid Toyota-kvalitet i bånn. Testbilen har gått nesten 40.000 kilometer, fordelt på et hundretall testpersoner med nøyaktig samme ambisjon: 

Her skal man tømme girene, stange i turtallsperren, kjenne felgkantene slå mot hullene i asfalten, og la duften av pisket forbrenningsmotor og vrengt gummi fylle kupéen.

Utsøkt kvalitet

Med andre ord: Denne bilen har fått ekstremt mye mer juling enn du noen gang vil gi din privatbil. Den oppleves likevel som ny. Girspaken har perfekt motstand, kløtsjen er distinkt, og girene skifter tett og presis. Det er ingen slark i styringa, ingen rasling fra hjulopphenget, ingen knirkelyder fra interiøret.

Dette er utsøkt Toyota-kvalitet.

Ett kompromiss

Den kompromissløse begeistringen er avgrenset til venstre forsete, med mindre man er dødsforelsket i sjåføren. Baksetet er lite, og ankomsten klønete. Det er bare plass til to der, men det er egentlig to for mange.

Det eneste vi savner – og som vel er det eneste opplagte kompromisset i denne bilen – er et mer inspirerende og kvalitetspreget interiør. Mer hardplast får du ikke for 700.000 kroner, med mindre du kjøper en bobil.

Billig-Yarisen mer spennende

Utvendig er GR Yaris både rå og rar, men utvilsomt noe helt spesielt. Noe du må forholde deg aktivt til. Innvendig derimot, er formene på paneler og midtkonsoll som på dagens Yaris, mens instrumenthuset og selve instrumentklokkene er fra mini-SUV-en Yaris Cross. 

Bruksvennlig. Gørr kjedelig. Null sportslig. En Yaris med 116 hester og trinnløs girkasse til litt over 300.000, har faktisk et mer spennende førermiljø.

Hjertet begjærer

I Motors kåring av årets beste bilkjøp, konkurrerte GR Yaris mot entusiastbiler, spesialversjoner av eksisterende modeller, dyre, store, små og spektakulære biler. Kort sagt alt hva hjertet begjærer og lommeboka tåler. 

Det helt grunnleggende spørsmålet i sånne sammenhenger vil alltid være: Hvilken bil vil du helst kjøre i dag – og i hvert fall 340 av de kommende? Svaret er det beste skussmålet en bil kan få.