Denne sjarmøren vil du aldri bytte med noe elektrisk

Både Motor og store deler av verdenspressen ble lurt da Toyota viste fram noen første utsnitt av fronten til Aygo X: Her er de første bildene av Toyotas elbil bZ4X, skrev vi.

Men neida, det var lille Aygo X vi så. Bare litt lavere og bredere, som på manipulerende reklamebilder flest. Og denne gang på egne hjul, ikke som et samabeidsprosjekt med Citroën og Peugeot.

Bunnsolid

Aygo ligger størrelse­messig to klasser under bZ4X. Men, slik det virker i øyeblikket, så ligger drift­sikkerheten og den generelle pålitelig­heten minst et par klasser over.

Der bZ4X er en splitter ny modell med kompliserte barne­sykdommer, er Aygo X noe av det mest bunn­solide du kan kjøpe.

Mekanisk sett er det en enkel konstruksjon. Den har ingen elektriske hjelpemidler eller vektillegg i form av hybridløsninger, kun en konvensjonell tresylindret motor på en snau liter, og den svært slitesterke CVT-girkassen. Hybridløsningene kommer først med Yaris, en klasse opp i Toyota-utvalget.

Entusiastbiler

Ser vi bort fra at Toyota har noen særdeles gøyale entusiastbiler med GR-initialene foran (Yaris, 86, Supra) i modellutvalget, så er Aygo X noe av det morsomste vi får til rundt 300.000 kroner.

Passerer 300.000

Den starter på snaue 240.000 med manuelt gir og et utstyrsnivå som speiler en gunstig startpris. Men skal du ha noe à la det du ser på bildet, med en av fire lakkversjoner, 18-toms dekk og diverse dekor, så passerer du fort 300.000 før du krysser av for vinterdekk.

Vår testbil har forøvrig canvastak. Det koster snaue 18.000 kroner mer. Da får du også et bedre lydanlegg med på kjøpet. Ulempen er at dette tar 42 liter av et allerede bittelite bagasjerom

Deilig nostalgi

Og skal vi være ærlige: Lyden fra den tresylindrete motoren kan utkonkurrere det meste du får fra høyttalerne. Dette låter som en hissig sportsbil fra en eller annen tegnefilm. Deilig nostalgi i en tid da motorer flest verken høres eller luktes.

Imponerende effektiv

Med mindre du er oppe i motorveitempo, så oppfører CVT-giret seg langt mer sivilisert enn i tidligere generasjoner Toyota. Jaget etter turtall er ikke like hysterisk.

De mest nostalgiske vil kanskje foretrekke manuelt gir, men vi anbefaler automaten. Det er imponerende hvor effektivt den utnytter kreftene og tetter igjen de opplagte effekthullene som oppstår med en så liten og momentsvak motor.

I daglig tempo er den mer enn sprek nok – og altså rasende underholdende å lytte til. Det er bare opp mot motorveitempo at du savner mer krefter. Den energiske jobbingen koster naturligvis litt bensin, du må nok regne med drøye halvliteren på mila.

I bytrafikk er det regelrett gøy å kjøre Aygo X. Og på landeveien ligger den imponerende tungt og stabilt på veien. Setene er overraskende gode, og du må snuble i et bål for å få en kjappere rumpevarmer. Rattet og klimabetjeningen kjenner vi igjen fra større og dyrere modeller, og den trådløse ladingen er naturligvis luksus i denne klassen.

Nest øverst

På piggfrie vinterhjul er støynivået helt ok. På sommerhjul blir det nok merkbart høyere. Og uten at vi har gjort direkte sammenlikninger av modeller med og uten canvastak, så føles det som sistnevnte er dårligst isolert.

Vi hadde enkelt holdt oss på det nest øverste utstyrsnivået. Har du først tatt beslutningen om at du skal ha en liten bil, og at den ikke skal være batterielektrisk, så får du ikke så mye mer for pengene. Ikke så mye mer moro heller.

Les mer om Aygo X her:

Prøvekjøring: Toyota Aygo X

Lite penger og null lade­mulighet? Da er denne Aygo å ha