Denne flyr fra 0-100 på 2,6 sekunder

Som om ikke standardutgaven av Teslas aller største modell er kjapp nok:

I Plaid-versjonen er tiden i den klassiske prestisjeøvelsen 0-100 presset ytterligere 1,3 sekunder ned. Fra formidable 3,9 sekunder til ufattelige 2,6 sekunder.

Du kan jo prøve å si noe på 2,6 ...

Nettopp: Det tar like kort tid å si den ufullstendige setningen som det tar å passere hundre med en Model X Plaid.

Som for øvrig skal uttales «plæd».

Vi følte oss som en politiker i en solbrillebutikk der vi speidet etter måter vi kunne teste ut akselerasjonen på, uten å fanges opp av spanernes kameraer.

Indre organer

Faktum er at man bare kan utnytte en liten del av fartsressursene til en Plaid. Det er like frustrerende som å oppleve at kreftene ikke strekker til.

Planlegger du å stikke ut på en firefelts motorvei – tja, la oss si klokka 21 på julaften – der du kan tillate deg å akselerere fra 0-100 og kanskje enda litt til, så anbefaler vi at du venter med risengrynsgrøten og strømpegodteriet til du kommer hjem.

Vi har heldigvis aldri krasjet i 100 km/t. Men for kroppens indre organer kan det umulig være så mye bedre å akselerere til 100 på marginalt lenger tid enn en bråstopp. Men det er mye morsommere.

Ganske hverdagslig

For hvis noen skulle være i tvil: Å akselerere med en Plaid er en opplevelse uten sidestykke. Vi snakker tross alt om en bil som er prikk lik en ganske så hverdagslig seksseters SUV i den minst oppsiktsvekkende fargen, men som altså legger de fleste klassiske sportsbilmerker bak seg.

Og det hele skjer forbløffende sivilisert. Det er bare fartsøkningen som er brutal. Bilen trenger et hundredels sekund på å forstå hva som skjer. Du merker et rykk i understellet. Resten handler om å holde i rattet. Første gang holder du så hardt at knokene blir hvite. Andre og tredje gang lar du deg bare imponere over hvor snorrett og stabilt alt skjer.

Konklusjonen er likevel kort og brutal: Denne kraftpakka har null og niks på det norske veinettet å gjøre.

Endringer innvendig

Da sitter vi igjen med en Model X, som utvendig har fått en liten facelift i form av listverk og dørhåndtak i svart. Innvendig er endringene større. Linjene på instrumentpanelet er blitt strammere, de blanke detaljene er borte, luftekanalene er mer integrert, og den store midtstilte skjermen er nå bredere enn den er høy. Den kan også tiltes noen grader både mot sjåfør og passasjer.

Elegant

Girvelgeren er også flyttet til en smal vertikal stripe til venstre på skjermen. Du bare skyver symbolet av en bil opp eller ned, avhengig om du vil framover eller bakover.

Litt mindre intuitivt enn den gamle girvelgeren som stakk ut bak rattet, men du verden så elegant.

Den har også en reserveløsning med noen knapper nede på midtkonsollen, men disse er både trege og for lavt plasserte.

Tidsreise

Skal man snakke om en slags tidsreise fra de klumpete og hakkete girvelgerne på en fossilbil med automatgir, til den minimalistiske og lydløse skjermbetjeningen i en Tesla, så er det fort gjort å trekke noen paralleller til akselerasjonstidene.

Valgfritt ratt

Midtkonsollen er også nydesignet. I tillegg har det kommet to praktiske ladeplasser til mobilen i framkant, slik vi kjenner fra Model Y og Model 3.

Funksjonaliteten og klarheten på den store midtstilte skjermen er suverent bra, som alltid fra Teslas side.

Rattet, derimot. Selv om det nå er valgfritt om du vil ha et rundt ratt eller et mer rektangulært «Joke-ratt», så er funksjonene de samme. Det vil si at blinklys, fjernlys og horn betjenes fra rattet. Her kan du lese mer om Joke-rattet til Tesla sammenliknet med Lexus sitt.

Nærmest håpløst

På strak vei, vender du deg fort til å la fingeren gli over den lille opphøyningen mellom symbolene for å blinke til høyre og venstre. Men ved større rattutslag, som i rundkjøringer, er det nærmest håpløst å bruke blinklyset. Det fungerer greit å betjene fjernlyset, men lyshornet kan du bare glemme.

De utradisjonelle løsningene gjør at sjåføren mister sitt nærmest intuitive reaksjonsmønster. Det har naturligvis sine ulemper, kanskje til og med farer.

Gammeldags design

Resten av Model X er som vi husker den: Plassen til både mennesker og bagasje er klasseledende, komforten er høyst middels.

Med 22-toms hjul blir naturligvis vår testbil enda et hakk mer støyende og stiv.

De store måkevingedørene er ikke lenger spennende og spektakulære, bare trege og klumpete. Spesielt innvendig tar konstruksjonen masse plass langs taket.

Og mens Model S har et design som fortsatt er topp moderne, virker Model X oppblåst og gammeldags sammenliknet med for eksempel BMW iX og Mercedes EQS SUV.

Sterkt inntrykk

Men rent forbruksmessig imponerer fortsatt denne kraftpluggen på nærmere tre tonn. Her kan du lese hvordan den presterte i sommerens versjon av verdens største elbiltest.

Som biltester får man ofte spørsmålet: Hvilken bil er best? Det er nesten umulig å svare på. Men hvis noen spør hvilken bil som har gjort sterkest inntrykk, så ligger følgende langt fram i bevisstheten:

En ganske anonym og diger Model X med 1020 hester.

PS! Lurer du på hvilken bil vi faktisk mener er best? Den kan du lese om her.