BEDRE TALL: Thomas Schäfer, merkesjef for Volkswagen, vil ha en driftsmargin på 6,5 prosent.

Store tall for Volkswagen:

Skal bedre regnskapet med 115 milliarder

Fredag trillet elbil nummer 1.000.000 av samlebåndet hos Volkswagen. Onsdag kommer detaljene om hvordan selskapet skal forbedre overskuddet med 115 milliarder kroner innen 2026.

Publisert

Alt er stort hos store bilprodusenter – og få har større tall enn Volkswagen. Så når selskapet holder sin kapitalmarkedsdag for investormiljøene onsdag, er det med sjusifret bevis på at elbilutrullingen begynner å skyte fart.

De tunge investeringene i masseproduksjon av den såkalte MEB-plattformen, grunnarkitekturen i deres elektriske modeller, har vært avgjørende for å industrialisere produksjonen av elbilene – og sikre grønne tall.

Men investorene vil se høyere overskudd, og når Volkswagen-sjef Thomas Schäfer inntar podiet onsdag, er det for å love enkelhet, bokstavelig talt.

Vinker farvel

Færre modeller og færre valgmuligheter gir lavere kostnader og bedre marginer.

– Ved å fokusere på et lite antall kjernemodeller, vil vi redusere kompleksiteten i produksjonen og levere høyere avkastning, sier Schäfer.

Det betyr farvel til modeller som Volkswagen Arteon (det er registrert snaut 200 eks av Passatens fjerne fetter i Norge), ifølge en pressemelding fra Volkswagen.

Men prioriteringene får konsekvenser for splitter nye lanseringer også, som ID.7.

Ifølge selskapet vil ID.7 få 99 prosent færre konfigurasjons­alternativer enn en gammel hit som Golf 7.

Slike grep har konsekvenser i alle ledd fra forskning og utvikling til garanti og reparasjonskostnader.

Tettere sammen

Volummerkene i konsernet skal jobbe tettere sammen – i denne sammenheng involverer det Volkswagen (både passasjerbiler og nyttekjøretøy), Skoda og konstellasjonen Seat/Cupra. Audi blir ikke nevnt, selv om de også har produsert biler på MEB-plattformen.

Som eksempel skriver Volkswagen at tettere utviklings- og produksjonssamarbeid mellom VW Passat og Skoda Superb alene, kan bety resultatforbedring på over 6,5 milliarder kroner i løpet av de to modellenes livssyklus.