ORANGUTANG: En av bilene på strandområdets p-plass oser mer feriefølelse enn alle de andre tilsammen: For få år siden var Citroën Méhari knapt verd 10.000 kroner – nå får du neppe et ålreit eksemplar under 120.000.

Foto: KARL EIRIK HAUG

Vi som titter på biler i ferien:

De beste feriebildene av morsomme biler

På familieferie i Frankrike sniker vi oss til å sjekke ut lokal bilkultur, om så bare på et torg eller en campingplass. Bla gjennom feriefotos av tøffe, vakre objekter og del egne bilder på Facebook-siden @nafmagasinetmotor.

KARL EIRIK HAUG JOURNALIST

Publisert 24/07 2021 - 07:00 Sist oppdatert 25/07 2021 - 08:03

Veterankjøretøy

Interessen for veterankjøretøy er synligere enn på lenge, spesielt på veiene midt på sommeren.
Entusiasmen er godt hjulpet av store evenementer som: Classic Race Aarhus I Danmark (craa.dk/), nord-Europas største racingfestival. Norske Classic Car Show og Oslo Motor Show, tyske Techno Classica Essen, franske Rétromobile, italienske Milano Auto Classica, engelske Goodwood Festival of Speed og mange andre.
Vanligvis oppgir vi navn på personer i foto, men bildene i denne artikkelen er private feriebilder hvor motivene beveger seg raskere enn fotografen rekker å notere.

Ferie er å se noe nytt, har noen sagt: vi med litt bilinteresse blir glade når vi får se noe gammalt.

Etter ferien bugner mobilkameraet av snapshots av tøffe, rare hobbybiler – blandet med fotografier av barn, badeballer, bassengkanter, bambus, barfotdans, boblebad, middelalderborger og barbesøk.

Vi ber ikke om mye: bare synet av en og annen snasen, snodig, veteranbil på en kaikant, brygge, campingplass eller utenfor et hotell.

Her er flere av Norges største bilentusiaster!

BREDDEIDRETT: Renault 5 Turbo er så bred som den kan få blitt: På slutten av 1970-tallet tok Frankrikes største bilfabrikk sin sylsmale, suksessrike småbil og monterte turbo og tidenes verste, vakre skjermbreddere.

Den franske landsbygdas bortgjemte sideveier har vist seg å være riktig for å oppdage de mest sjarmerende skapninger på Michelin-dekk.

Scroll gjennom de freidige feriebildene våre av franskmenn med kule – eller bare rare – åk (og lemp ut dine egne bilfotos i kommentarfeltet til denne artikkelen på vår facebook-side):

FOR FULLE SEIL: En ekte feriebil skal se litt ut som en lystbåt. Citroën 2CV-baserte Méhari har på sine eldre dager blitt populær som strandbil.

Når nordmenn hører at man skal til Frankrike begynner maset: «Jasså, du skal vel ned å drikke vin».

Men: Frankrike er mer enn «vin rouge». Vi reiser for å ruse oss på lokal bilkultur.

Etter å ha dumpet ned på tjukke landsbygda – i regionen Burgund midt i Frankrike – behøver du ikke gå mange skritt: En Citroën Méhari runder gatehjørnet – med en gresshoppesyngende motorlyd som røper at den er basert på Citroën 2CVs to-sylindrede sparebluss av en kraftkilde. Knappe 33 hester under panseret, plastkarosseri og deilige knøttsmå dører – hvorfra passasjer og fører kan ramle ut når som helst.

Dette er også lettest å like ved franske bilklassikere: «bekymringsløst bilhold» betyr her at biler er skapt for å bulkes – i Frankrike ser du knapt noen bil uten minst fem småskader.

Heldigvis er nye franske biler blant verdens sikreste: derfor er fasongen ulik gamle Citroën Méhari.

De brede, snirklete smijernsportene til det lokale landsby-slottet åpner seg og ut piler en matt blå Citroën DS – som om den var et Concorde-fly på rullebanen for take-off. Ombord sitter herr og fru Slottsarvinger.

BLÅMUGGOST: DS-eierne senker farten, smiler og vinker og til kamera – og forsvinner i en rasende fart før vi får notert navnene. Denne Citroën DS-skapningen fra midten av 1960-tallet bor i landsbyen St. Christophe-en-Brionnais i Burgund.

En gang var Citroën DS – kalt «Padda» i Norge på grunn av de utstikkende, trill runde frontlysene – å se overalt i det asfalterte Frankrike – men nå må du sitte tålmodig på en strategisk plassert café i påvente av en mulig åpenbaring.

Frankrike er et langt mer lukket samfunn enn det norske, hvor mye av moroa foregår bak høye, private murer uten innsyn. Mye gull oppbevares i garasjer med godt låste porter, men på søndager og andre feriedager står mange av disse på gløtt.

HEKKETID: I vin-landsbyen Solutré-Pouilly knipser vi bakstussen på en «Padde — det norske kallenavnet på Citroën DS (1955-1975).

Noe av det beste med sommerferie på franske landsbygda er alle bruktmarkedene – der parkeringsplassene alene er verdt en studie.

Folk som liker brukte ting og antikviteter kjører gjerne også til markeder i patinerte hobbybiler: på disse arrangementene har utstillere pappkasser med pent – og ikke så pent – brukte modellbiler av alle typer – til prisen av et rimelig glass rosévin.

SVÆRE BILOPPLEVELSER: Ved ti-tiden på morgenen er bilsalget i gang på bruktmarkedet i landsbyen Vareilles i Burgund – godt hjulpet av et liten skjenk.

I franskmennenes sommerferie, som gjerne starter sent i juli og varer ut i august, arrangeres også en rekke «Bourse d’échange», hvor bilentusiaster bytter deler og andre relikvier mens de beundrer hverandres veteranbiler.

Tips: Vent med å handle minitatyrbiler og annen moro til etter lønsj: Da er gjerne selgerne mildere med utropsprisene.

BILFORHANDLEREN: Det viktigste med en hyggelig handel er trivelige selgere som er åpne for en smule prat og pruting.

Franske sjeldenheter du trodde var utryddet dukker også opp i full størrelse – med frekke fartsstriper og friske farger. En mer intens entusiastbil enn Alpine er vanskelig å oppdrive. Den lille fabrikken i Dieppe i Nord-Frankrike var fra tidlig på 1960-tallet enn temperamentsfull Porsche-konkurrent – og klarte på kort tid å vinne manges hjerter med herlig design og halsbrekkende kjøreegenskaper.

På startstreken av 1970-tallet byttet Alpine ut den legendariske, billøp-vinnende modellen A110 med futuristiske A310 – og hei-ropene nådde nye høyder. Verre var det med salget, som da for lengst var ivaretatt av Renaults store forhandlernett.

BIL–FESJÅ: Landsbyen St. Christophe-en-Brionnais huser en megastor, åpen markedsplass under tak – for salg av storfe. Når kuene har ferie fra slakteriet brukes hallen til spontan-utstilling av bilklassikere.

I Norge er Renault nå mest kjent for den rimelige elbilen Zoë – mindre kjent er merkets lange rekke med morsomme hverdags-sportsbiler som Gordini-variantene, R15, R17 og Fuego.

Siden 1266 har landsbyen Marcigny, i Burgunds aller sørligste del, arrangert stort mandagsmarked: selv corona lykkes ikke i å ta knekken på tradisjonen.

Hit kommer bønder i de bilene de har – og enkelte er et syn – som Renault 4-sjåføren som fyller åket med høy for salg – rett fra bagasjerommet.

Mest lest på Motor:

HØY PÅ LANDET: Mandag er markedsdag i landsbyen Marcigny i Burgund: denne herren er eneste som selger høy – rett fra sin uslitelige Renault 4s bagasjerom.

Som mange andre franske landsbyer langt pokker i vold – hvor folk har vært avhengige av transport – har 71110 Marcigny sin bilhistorie.

Lokalhistorikere hevder at området, som ligger innenfor distriktet Saône-et-Loire i Burgund, tidlig hadde flest biler i Frankrike – målt i antall kjøretøy per innbygger. Forklaringen er den ettertraktede storferasen «Charolais» – som har skapt en velstående bondestand. Disse bøndene kjører ikke bare 2CV.

POMP OG PRAKT: Peugeot 604 er blant de mer staselige kjøretøyene som tidligere tøt ut av franske bilfabrikker.

Franske bilfabrikker har en vinglete tradisjon når det gjelder staselige storbiler: oppskriften har gjerne vært å lansere prestisjefulle saker som applauderes i øst og vest – og så glemme produktutvikling.

Resultatet er en rekke svært ulike skapninger som spenner fra presidentkjøretøy – som Citroën CX Prestige (en 25 cm lengre variant av storbilen CX (1974-1989)) – og Citroën SM (1970-1975) med 2,7 liters V6-motor fra Maserati, til snodigheter som Renault Avantime og Simca Présidence. Peugeot 604 var merkets flaggskip fra midten av 1970-tallet med nydelig design av italienske Pininfarina – men luksusdroget ble raskt utdatert og parkert av tyske konkurrenter. I dag er kanskje synet av den mer imponerende enn noensinne?

ÅPENT FORHOLD: Selv i Frankrike finnes heldigvis solide innslag av tyske og andre lands bidrag til bilhistorien – samt hjemmeproduksjon med rampete rigg og farger.

Som kjent er cabrioleter en undervurdert måte å reise på, som dessverre trekker stadig færre kjøpere. Under oppholdet i Frankrike dukker en og annen takløs skapning opp når det ikke hagler for mye (de seneste årene har franske vinbønder og andre landbrukere vært sterkt plaget av isbiter fra himmelen).

BLÅ LØVE: Med Peugeots løvelogo i grillen parkerer en elegant 304 Cabriolet i solsteikens landsbygate, rett foran vårt veteranbil-sultne blikk.

Like artig som lokalfolks biler er tilreisende eller tilflyttede nederlendere som ferierer med tungt restaurerte eksemplarer av fortidens beste åk.

Nederland er et episenter for veteranbilinteresse – med en bemidlet befolkning som har reiselyst og hjerte for franske rariteter.

GRØNN FERIE: Dette blide, nederlandske paret har hele ferien pakket ombord i Citroën HY, som var en av Frankrikes mest populære varebiler, bygget fra 1947 til 1981.

Til nordmenn som fortsatt tror man drar til Frankrike bare for å sitte på rompa og drikke vin: man starter faktisk dagen med brød – og kaker.

BRØDBILEN: PÅ franske landsbygda er dagens første gjøremål storinnkjøp av brød og kaker. 2 CV-baserte Citroën Dyane, produsert fra 1968 til langt utpå 1980-tallet, rommer matrasjonen fram til lønsj.

Hva mer skal vi finne på? Jo, vi kan saumfare «til salgs»-annonser og kjøpe en av disse rå raritetene – eller nøye oss med noen relikvier.

Mot natta rusler vi til landsbyens bilskrotning med hull i gjerdet som blir en inngang til paradis. med barnslig glede peller vi av dekaler, emblemer og merker med verktøy funnet på tomta.

Vi er ikke biltyver, men historiekjeltringer – og har mye god vin til gode.