Trumps tariffer har kostet bil­produsentene enorme summer

Tariffregimet som har blitt innført i USA av Trump-administrasjonen, har kostet bilbransjen enorme summer, viser en utregning fra Automotive News.

Utslaget av tariffene varierer kraftig fra produsent til produsent, avhengig av hvor bilmodellene og komponentene i bilene som selges i USA, kommer fra.

I tillegg er det stor usikkerhet rundt selve tariffregimet, når det gjelder varighet og størrelse. Dette gjør at produsentene ikke vet hvordan de skal planlegge produksjonen i tiden som kommer.

– Vanskelig

– Det er fortsatt ganske vanskelig, fordi administrasjonen rett og slett ikke har vært veldig tydelig eller konsekvent i buken av tariffer, hva som blir værende, hva som går opp, og hva som går ned, og hva som legges til, sier Dan Hearsch, global leder for bil- og industriavdelingen hos analysebyrået AlixPartners.

Automotive News har regnet ut at det er Toyota som har fått den største smellen. Ekstrakostnaden skal være på 9,1 milliarder dollar, tilsvarende 88 milliarder kroner, gjennom regnskapsåret som avsluttes 31. mars.

De største amerikanske produsentene, General Motors, Ford Motor Company, og Stellantis-eide Dodge, Jeep og Chrysler, skal til sammen ha økte kostnader på 63 milliarder kroner.

BMW, Honda, Hyundai-Kia, Mazda, Mercedes-Benz, Nissan, Subaru og Volkswagen venter hver for seg en ekstra kostnad som havner rundt 10 milliarder kroner.

Andre kostnader

Tollsatsene kommer samtidig som det gjøres en omstrukturering av elbilproduksjonen. Blant annet fordi Trump-administrasjonen kansellerte det føderale skattefradraget på 7500 dollar ved elbilkjøp. Kostnaden av denne prosessen nærmer seg 680 milliarder kroner, ifølge Automotive News.

Kjøretøy fra EU, Japan og Sør-Korea har en tollsats på 15 prosent, mens kjøretøy produsert i Canada eller Mexico, som overholder nordamerikanske frihandelsregler, er underlagt en tollsats på 25 prosent av verdien av deres ikke-amerikanske innhold. 

Mange bildeler har også tollsatser. Importavgiften på import av stål og aluminium er 50 prosent. En 100 prosent tollsats fra Biden-administrasjonen på kinesiske elbiler er fortsatt gjeldende.

Bilprodusentene har delvis absorbert ekstrakostnadene selv, men noen har også satt opp prisene i USA.

– Å øke prisene basert på det som ble antatt å være en midlertidig situasjon, ga ikke mye mening i dette konkurransepregede markedet. Så mange selskaper tok på seg disse kostnadene i utgangspunktet, sier Sam Fiorani, visepresident for global kjøretøyprognose hos AutoForecast Solutions.

Frihandel

Målet med tariffene er å tvinge bilprodusentene til å lage biler i USA, med amerikanske deler.

Samtidig krever dette store investeringer i en bransje som tidligere har vært vant til lage biler over hele verden, med deler fra mange land. Det er heller ikke gjort i en håndvending.

I USA har det også vært utstrakt bruk av nabolandene Mexico og Canada når det gjelder bilproduksjon. 

– Bilindustrien er avhengig av frihandel mellom Canada, Mexico og USA. Det er en del av måten de designet industrimaskiner på, at deler kommer fra ulike steder. Det gjør alt mer konkurransedyktig på global skala, sier Fiorani.