Tesla Gigafactory Berlin Brandenburg Foto: TESLA

Tesla Giga Berlin kunne rommet 31 fotballbaner. Her er det enorme roboter, arbeidere som kaller seg «pirater» og en linje for lakkering så lang at den påvirkes av jordens krumning.

Tesla Gigafactory Berlin Brandenburg Model Y Foto: TESLA

Nå åpner Tesla fabrikk­dørene for første gang.
Bli med inn.

Her er Tesla Giga Berlin:

Maskinen som lager maskinen

Publisert Sist oppdatert

GRÜNHEIDE (Motor): Helt fra starten har hver eneste ferdige, Berlin-produserte Tesla Model Y blitt kjørt ut gjennom den kjente lystunnelen.

Rett til venstre for tunnelen står det en gongong. Da produksjonen nettopp var påbegynt, kunne man høre at det ble slått på denne fra tid til annen. Klangen skulle fortelle de andre ansatte at en feilfri bil hadde kjørt ut.

I dag får gongongen stå i fred.

For tempoet har endret seg. Hvem vil vel høre på noe sånt hvert 45. sekund? Eller ha heltidsjobben med å lage lyden?

OGSÅ DIN BIL? Har du en Tesla Model Y fra Berlin, så har den kjørt gjennom disse buene. Det er kun Model Y som lages her.

I gamle Øst-Tyskland

Vi skrur tiden litt tilbake, til før både lystunnelen og gongongen. Og vi begynner utenfor.

«Utenfor» er ikke Berlin, selv om navnet går igjen i all presentasjon av fabrikken. Gigafactory Berlin-Brandenburg er det offisielle navnet. Anlegget ligger 30–60 minutter sørøstover fra hovedstaden, avhengig av trafikk, og stedet heter Grünheide.

Her er det mange trær, få innbyggere, grei søndagsturavstand til Polen og veldig langt til fagforeningsdominerte konkurrenter som Volkswagen, Mercedes og BMW.

Mange år tidligere hadde nettopp BMW sett seg ut denne plassen. Ingenting ble bygget, men planene lå klare. Kanskje håpet derfor Tesla og sjefen Elon Musk at lokale myndigheter hadde rukket å tenke gjennom ting.

«Irriterende» tyskere

Et tynt håp, i så fall. For Tesla kjørte seg fast i en papirmølle og ble gjentatte ganger utfordret på et punkt produsenten liker å være god på: miljøavtrykk. Særlig var usikkerhet om fabrikkens bruk og tilførsel av vann et tilbakevendende spørsmål.

«Irriterende», meldte Musk. Han og advokatkorpset leverte en rekke forslag til hvordan tyskerne kunne skjerpe seg, til liten nytte.

Dermed var det tid for å gamble.

Tesla benyttet seg av midlertidige tillatelser og tok sjansen på å bygge hele anlegget uten egentlig å vite om den endelige godkjenningen ville komme på plass.

Men den kom, som kjent. I mars 2022. Og nesten umiddelbart begynte det å klinge fra gongong-slagene ved lystunnelen.

16 måneder etter er over 10.000 mennesker fra mer enn 50 forskjellige nasjoner ansatt. De lager 5000 biler hver uke.

Fabrikken er langt fra ferdig, det skal bygges mye mer. Deriblant en togstasjon inne på området. Også deler av det kosmetiske gjenstår. For eksempel kan ikke hovedinngangen brukes, fordi hele området rett foran er et inngjerdet anleggsområde.

FRA TIDLIG I BYGGINGEN: Foran resepsjonen ser det fortsatt slik ut.
SIKTER MOT DETTE: Teslas tegning av den ferdige fabrikken.

Men nå er det ferdig nok – nok til at Tesla for første gang åpner dørene for utenforstående. Motor var med i en liten gruppe som fikk rusle inn en sideinngang.

40 milliarder hamstere

«Gigafactory» har gått inn i bilspråket, i dag bruker både Stellantis og Volkswagen ordet om sine egne anlegg. Det skal komme fra Musk selv. Tesla-sjefen har et uttrykk til: «Maskinen som lager maskinen».

Pompøse overdrivelser? Idet vi går inn, tenker vi «nei, tvert imot». For dette er stort.

Tesla har en leken tilnærming til størrelsen, de 31 fotballbanene er nevnt. «Større enn Monaco» er en annen måte å si det på. Favoritten er «plass til 40.923.360.074 hamstere». Og da har vi ikke engang nevnt høyden under taket.

Plassen er likevel utnyttet på alle kanter, for fabrikken er sitt eget lager.

Tenk deg lange garderobestenger som står ut fra veggene, der du kan se innover tunnelen som dannes av sirlig plasserte kleshengere. Bare at det er hele sidepaneler i full bilstørrelse som henger der.

I aluminium, selvsagt, så de tynger ikke. I et hjørne så vi en kvinne legge fra seg et panser som om det var et papirark. To andre bar en bilside mellom seg, på grunn av lengden, men begge brukte bare et par fingre hver.

Som ved annen bilproduksjon skilles det skarpt mellom stamping og casting. Pressing og støping, om du vil, de lettere og flate delene versus de tyngre og kompakte.

Panelene kommer fra anleggets stamping-del. Med et trykk på opptil 2500 tonn presses 17 forskjellige bildeler ut her, men én av gangen. Formene kan skiftes i en håndvending, etter behov.

BILSIDER: Til høyre noen ytterst få av alle panelene som henger rundt omkring i fabrikken, enkelte vegger er fulle av dem.
HØYT PRESS ...: I dobbel forstand. Voldsomt tempo, kraftig trykk.

Cirka hvert fjerde sekund er en ny del klar, og utenfor tar ansatte imot for å kontrollere.

Delene fraktes så til karosseridelen – the body shop.

Godzilla og King Kong

Fra en rampe over samlebåndene er det fritt utsyn til linjen av roboter. Det gnistrer og freser, mens armene beveger seg lynkjapt på sitt selvfølgelige og nøyaktige vis. Til sammen sveiser de 300 robotene over 2000 punkter på hver bil, i tillegg kommer lodding og liming.

FRENETISK: Dette bildet burde vært en video. Da hadde du sett gnistene og de hurtige bevegelsene.

Det er mange ledd i produksjonen, men én ting går igjen: Når det nærmer seg et ferdig resultat i hver enkelt delprosess, blir det færre armer av metall og flere av kjøtt og blod.

Mot slutten av samlebåndet pusses det ivrig, et par steder blir det lagt på beskyttende gummi eller plast. Ved én stasjon ser det ut til at hovedoppgaven er å sjekke at panseret passer og fungerer perfekt. Alt sammen til toner av tyrkisk popmusikk på full guffe.

DETALJORIENTERT: Et stort antall deler monteres for hånd. Og sjekkes. Igjen. Og igjen.

Etter fullført kontroll tar robotene stafettpinnen videre.

I hver ende av det siste båndet i dette området står de største armene i fabrikken, «Godzilla» og «King Kong», prydet med matchende monsteransikter. Ingen kan si at de ikke lever opp til navnene.

Jobben deres er å legge nesten ferdige bilskrog på rett plass, slik at de kan bevege seg til neste stasjon. Bilene skal få farge.

HVEM ER STERKEST I LOKALENE HER? «King Kong» tar de aller tyngste løftene.

13 lag midnattrød

Lakkeringslinjene er blant Berlin-fabrikkens stoltheter. Etter sigende verdens mest avanserte, og de lengste. Akkurat hvor lange de er, har vi ikke klart å bringe på det rene.

Vi vet likevel at Tesla har fått bekreftet det alle bortsett fra flat-earthers skjønner – prøver man å lage noe helt snorrett på noen hundre meter, blir jordklodens krumning en faktor.

100 roboter, som skiller seg fra de øvrige ved å være drapert i lakenaktige tekstiler, gjør jobben. De påfører minimum fem lag, maksimum tretten.

I hver sin ende av denne skalaen finner du hvit, «Pearl White Multi-Coat», og én av de to fargene som bare denne fabrikken kan by på, «Midnight Cherry Red».

IKKE AKKURAT SPRAYBOKS FRA BILTEMA: Først dyppes hele bilen i et basseng med en slags grunning. Deretter begynner denne prosessen.
KIRSEBÆRRØD: Også lakkeringen krever manuelt etterarbeid. Fargene Midnight Cherry Red (bildet) og Quicksilver leveres bare herfra.

Klart for sluttmontering? Nei. Vi må ta et skritt til siden, til et digert rom som ligger litt for seg selv. Casting.

Piratbukta

Kontrasten til resten av fabrikken er slående. Her er det rett og slett mer møkkete, aluminiumsbiter ligger på gulvet overalt, og det er varmt.

De som jobber her, vet godt at de driver med noe annet enn alle de andre. Det har de markert ved å døpe området til «Pirat-land» og henge opp diverse sjørøvereffekter, deriblant – selvsagt – et flagg.

LANDET INNI LANDET: Rett utenfor denne bilderammen henger et klassisk sjørøverflagg, høyt oppe.

Varmen kommer fra støpeprosessen, som når 700 grader og har et trykk på over 6000 tonn.

Her blir stablene med aluminiumsbarrer som står på gulvet, til delene som litt forenklet utgjør akter og front på undersiden av Tesla Model Y.

Dette skal være de største karosseri­delene, og følgelig de mest omfangsrike støpeformene, som brukes i bilverdenen. I hvert fall inntil Cybertruck-castingen står klar.

VERDENS STØRSTE BILDELSTØPERI: Inn med barrene – og ut igjen i ferdig form, til kjapp, men nøye avstemt avkjøling.

Endelig godt gift

Til slutt skal alt pusles sammen i fabrikkens mest plasskrevende enkeltområde, «general assembly». Motormontering og plassering av batteri var utenfor vår rekkevidde, også tidsmessig – på dette punktet hadde vi gått i halvannen time – men vi koblet oss på prosessen igjen rett før en av de viktigste enkelthendelsene.

I bilproduksjon blir det ærbødig omtalt som «giftermål». Marriage. Tidspunktet da over- og undersiden av en bil settes sammen.

Robotarmeen langs det første båndet vi så, var modern times i bokstavelig forstand. På dette siste båndet er vi nærmere «Modern Times» slik den klassiske filmen viste, minus alle Chaplins problemer: En saktegående prosess fra den ene siden til den andre, mens det flittig justeres, monteres og kontrolleres fortløpende.

I KØ: Bilene kommer nesten ubegripelig tett.

Her undersøkes og styrkes båndene i «ekteskapet». Vinduene monteres, hjulene settes på. Dørene, som var med under lakkeringen men så ble fjernet igjen, kommer tilbake.

De enkelte variantene av Model Y – bakhjulsdrift, long range og performance – lages ikke i bolker, men kommer langs båndet i tilsynelatende tilfeldig rekkefølge.

På den siste delen av oppløpet, med lystunnelen i sikte, passerer vi møbel­avdelingen, der alle pausesalonger og PC-stasjoner er laget av seter og andre deler fra Model Y.

Etter det litt bedagelige fremrykket langs de siste båndene, blir vi igjen minnet på hvor høyt tempoet egentlig er, idet vi er framme ved utgangen av lystunnelen.

«En bil hvert 45. sekund», som Tesla forteller, virker nesten beskjedent.

Ved døråpningen mot lagringsplassen utendørs, var det flere førere som måtte bremse og tenke på vikeplikt – fordi det var så mange av dem der, samtidig.

Fra Tesla, med kjærlighet

Vel ute igjen er det umulig å ikke legge merke til hvor få Teslaer det er å se på ansatt-parkeringen. Det er trukket mange linjer mellom Elon Musk og Henry Ford, her kommer en til: I 1914 doblet Ford de ansattes lønn. Resultatet var slutt på gjennomtrekk, og en arbeidsstokk som faktisk hadde råd til å kjøpe selskapets egne produkter.

Tesla har slitt med at flinke ansatte slutter, på grunn av dårlige betingelser og høyt produksjonspress, og er stadig på jakt etter nye.

Selskapet tillater i prinsippet ikke fagorganisering, og lønnsnivået ligger under de tyske konkurrentene.

– Vi ser at folk er entusiastiske når de begynner hos Tesla, men at entusiasmen fort avtar, har Irene Schulz i den store fagforeningen IG Metall sagt.

EN DEL AV MOROA: Tesla-folket er definitivt ikke ukjent med markeringer og felles festligheter. Her tok de seg en skikkelig fest allerede før oppstarten.

Alt dette er sant. Men det finnes en annen side, også.

Det er nemlig ingen tvil om at det er entusiasme innenfor veggene i Gigafactory Berlin-Brandenburg. Ganske mye, til og med.

Du ser det i den enkelte arbeidsprosess, og du ser det i graffitien på veggene ved lystunnelen. Det er her de 10.000 får lov til å utfolde seg, under fester ved fabrikken.

Og ikke minst ser du det i gløden i øynene hos de ansatte, når de forteller om det de holder på med.

Det må vel også være en viss kjærlighet med i bildet når noen bestemmer seg for å bruke casting-maskinene til å lage det du ser på bildet under.