En av de råeste elbilene vi har kjørt

Vanligvis er det dimensjonene som forbløffer når noen av de største amerikanske doningene sees på norske veier. Og spesielt når det kommer en koloss over brosteinene og nærmest tetter igjen smugene i den lille sommerperlen Son i Oslofjorden.

Elektrisk legende

Men denne gangen er både lengden og tyngden – for ikke å snakke om sidespeilene på størrelse med frontlyktene på en Volvo 940 – underordnet det faktum at den amerikanske legenden er blitt helelektrisk.

Bilen Ford mener er like viktig som T-Forden, er i øyeblikket på norsk jord. Men dessverre bare noen døgn.

Enorm etterspørsel

Ford har vunnet kappløpet om å masseprodusere den første helelektriske pickupen – og etterspørselen er enorm. Over 200.000 biler er allerede solgt – ikke utlevert – på hjemmemarkedet. Prosessen gikk så fort at salget måtte stanses i en periode, for å unngå helt urimelige leveringstider.

Rekkevidde 50 mil

Da blir heller ikke det norske markedet prioritert, uansett hvor mye vi måtte kalle oss pionérer på elbil.

Spør vi Fords representanter om når bilen kommer til Norge, så møter vi bare hoder som rister og øyne som drømmer.

Motor har fått prøve bilen en kort tur i og rundt Son. Like lite som vi kan lage en fullverdig test av en såpass kort tur, like mye skulle vi gjerne gjort det. Altså kjørt denne bilen til batteriet var tomt. Rundt 50 mil kanskje.

Forbløffer

Det vil si, som førstegangskjører av en bil som dette, ville vi trolig pumpet såpass mye på gassen i pur entusiasme at forbruket hadde steget til det uanstendige. For det er først og fremst kraftressursene som forbløffer og imponerer.

Et par heftige akselerasjoner innenfor fartsgrensene opp til 80, ga et sug du må noen kilometer nordover – til fornøyelsesparken Tusenfryd – for å oppleve.

Klassikeren 0–100 er offisielt klokket inn til 4,5 sekunder, og vi mistenker ingen for å ha jukset.

Tre tonn

Det finnes elbiler som går enda raskere. Men ingen som er i nærheten av å være like store. Det gir en helt spesiell følelse å sitte så komfortabelt og distansert fra underlaget og bare skyte fart. Ingen støyende motorer eller omstendelige girkasser. Bare et voldsomt lydløst skyv.

Rett fram, vel å merke. I svinger merker man at nærmere tre tonn ikke er så glad i rattutslag.

Luksusbil

For mange amerikanere er en F-150 først og fremst en arbeidsbil. Versjonen vi testet, hadde nest høyeste utstyrsnivå (Lariat), med et deilig baksete og materialkvalitet et godt stykke over hva vi forbinder med yrkesbiler – uten å være overveldende.

Like fullt en luksusbil for storfamilien.

Plassen derimot, er definitivt overveldende. Frunken er på 400 liter, det er omtrent som bagasjerommet i en Tesla Model 3.

Forbruket øker

Elbilskeptikerne vil naturligvis fnyse over rekkevidden. Og vi skal gi dem litt rett. Drøye 50 mil er ok på papiret, men er det en bil som skal fylles opp med mennesker og gods og trolig en henger, så er det denne. Og da øker naturligvis forbruket.

Men denne bilen er såpass heftig å kjøre at vi fint takler noen kjølepauser ved ladestasjonen.