RØSLIG RUGG: 7-seteren Maxus Euniq er voluminøs, men lettere å håndtere en konkurrentene basert på varebiler. Strømforbruket er imponerende lavt.

Test: Maxus Euniq 5 MPV (elbil)

Det er størrelsen det kommer an på

En kinesisk personbil utfordrer de kassebilbaserte familefrakterne. Bilen er stor, men ikke batteripakken. Til gjengjeld er prisen på 399.900 kr, fullt utstyrt, uslåelig.

Publisert

Lenge manglet det blant elbilene et godt tilbud til storfamilien og de med behov for å frakte mer volum enn gjennomsnittsbilisten - det sto mellom den svært dyre Tesla Model X og den relativt enkle, rustikke og lite komfortable Nissan e-NV 200 Evalia.

Sistnevnte kjørte vi i test for et år siden - og da var den eneste alternativ med plass til syv og til en fornuftig pris.

Nå er det imidlertid kommet et rikholdig utvalg familie- /folkefraktere på markedet med fra 7 til 9 sitteplasser. De fleste av dem er basert på elektriske versjoner av varebiler. Faktisk dreide det seg om samtlige biler i rekkeviddetesten vi nylig gjennomførte, med unntak av denne.

Maxus Euniq 5 MPV 2021

74 poeng

Testbil: Maxus Euniq 5 MPV. Pris fra-til: 399.900 (eks. omkostninger). Pris testbil 399.900. (eks. omkostninger). TEKNISK BESKRIVELSE AV TESTBIL: Drivlinje: 52,5 kWt batterielektrisk, 177 hk (310 Nm). Forhjulstrekk, ettrinns automat,3-trinns regenerering. Forbruk (kWt/100 km.): 17,7 (fabrikktall). 0-100 km/t: 9,8 sek (fabrikktall). Toppfart: 160 km/t. Bilens vekt/maks nyttelast: 1810/466 kg. Dekkdimensjon: 215/55-17. Bagasjerom liter/hengervekt: /400 kg Lengde/bredde/høyde/bakkeklaring (cm.): 483/183/178/16,4.

Komfort 8/10

Vi opplever kjørekomforten gjennomgående som god - litt stutt demping over brå ujevnheter, men et klart nivå over de varebilbaserte konkurrentene. Grei sittekomfort om enn litt svak sidestøtte. Stort sett moderat lydnivå når man holder seg under motorveihastighet.

Design 7/10

Man utfører ikke design-mirakler når hovedmålet er å maksimere plassen. Kassebilpreget er unektelig. De små hjulene på 17-tommere ser nesten litt latterlige ut. Imidlertid har bilen en tiltalende frontdesign og interiøret har en velfungerende personbil-stil.

Kjøreegenskaper 7/10

Kjører bedre enn varebilbaserte flerbrukere på sommerføre. Tilstrekkelig med krefter (177 hk/310 Nm), til å komme raskt nok opp i fart og holde godt følge med trafikken. Utpreget understyrer og spinner lett i fuktig vær.

Miljø og forbruk 7/10

Med liten batterikapasitet er det bra forbruket er såpass moderat i forhold til konkurrentene. Vårt snitt på 18 kWt/100 km er høyst godkjent. Under gode forhold sommerstid er 28 mil rekkevidde oppnåelig - men kan bikke under 20 mil i vinterkulde.

Utstyr 9/10

Svært godt utstyrt som standard, med skinninteriør, elektrisk justerbare forseter (6- og 4-veis), Apple CarPlay/Android Auto og panoramatak. Mangler omtrent bare varme i rattet og app-styrt forvarming.

Praktisk 7/10

Overlegent best plassforhold blant personbiler med eldrift trekker kraftig opp. Derimot trekker en nyttelast begrenset til 466 kg (i tillegg til fører på 75 kg), ned. Hengervekt på 400 kg utelukker tvert båthenger eller campingvogn.

Pris 8/10

Svært gunstig sett i forhold til plass, utstyr og ytelser, dog ikke isolert sett opp mot batterikapasitet.

Driftskostnader 8/10

Service-intervall er 30.000 km eller ett år, avhengig av hva som inntreffer først. Bilen er anti-rustbehandlet i Norge (Tectyl) og batterigaranti er 8 år/200.000 km.

Sikkerhet 7/10

Ikke testet i Euro NCAP, men skal ha fått fem stjerner i kinesiske C-NCAP. Standard sikkerhetsutrustning er relativt komplett med adaptiv cruise control, nødbremsassistent og blindsonevarsel. Man sitter høyt og tilbaketrukket, hvilket i utgangspunktet er mer beskyttende.

Annenhåndsverdi 6/10

Takket være den lave innkjøpsprisen vil verditapet være begrenset, men merket er lite etablert og har ikke pådratt seg det beste ryktet - i tillegg til at lite batteri kan dempe etterspørselen. Vi forutser et verditap på 40.000 - 50.000 km per år de første tre årene.

Svær personbil

Det er litt artig at det er akkurat Maxus som har kommet med en flerbruksbil i personbil-kategorien. Denne kinesiske produsenten, som tilhører storkonsernet SAIC, har nemlig inntil i fjor vært utelukkende kjent for sine elektriske varebiler e-Deliver (mellomstor) og EV80 (stor), som det er levert en hel del av her i landet.

Euniq er imidlertid ikke basert på noen av disse, og er som nevnt bygget som personbil i utgangspunktet. I Norge kan den dog leveres også som varebil på grønne skilter. Maxus Euniq 5 har tilleggsbetegnelsen MPV. Det står for Multi Purpose Vehicle (flerbruksbil, på godt norsk).

MPV-kategorien er med tiden blitt mer og mer fortrengt av SUV-ene, men her prøver man seg altså. Maxus kommer for øvrig også med en elektrisk SUV, Euniq 6, som etter planen skal lanseres om noen måneder.

Det ble ansett som mer fancy enn minivan-begrepet som amerikanerne brukte fra 80-tallet på slike biler.

Hikke i starten

Euniq var i starten belemret med en del barnesykdommer her i landet, som førte til at noen ferske eiere ble nokså forvilet, som vi skrev om i vinter. Det ser imidlertid ut til at de problemene er løst.

Som familiebil er den altså en god størrelse over de såkalte SUV-ene Skoda Enyaq og VW ID.4, som i praksis fremstår som kompakte flerbruksbiler.

Samtidig er den noe mindre og lettere enn konkurrenter som Peugeot e-Traveller og de andre varebilbaserte flerbrukerne.

Maxus Euniq er 483 cm lang, 183 cm bred og 178 cm høy.

Svært gunstig priset

Setekonfigurasjonen er 2+3+2 og bilen leveres standard med både skinnseter og panoramasoltak samt bortimot full utstyrspakke. Da er det åpenbart at ingen konkurrenter i dag kan matche prisen på 399.900 kroner.

Med en egenvekt på 1810 kilo, kan Euniq ta en nyttelast på 541 kilo (inkludert fører). Det kan vise seg noe snaut med syv personer ombord. Skulle de i snitt veie litt over 77 kilo, har de rett og slett ikke lov å ta med seg noe bagasje. Det er antakelig ikke et vanlig scenario, men er bilen full av folk, vil uansett tillatt bagasjevekt være begrenset.

Bilen kan dra en lett tilhenger. Maksimal hengervekt er begrenset til 400 kilo, så båten får du ikke med deg på slep. Det kan også monteres takstativ.

SMÅ HJUL: Visuelt har bilens profil noe litt ubehjelpelig over seg. Med større hjul, kunne den sett mer ut som en høy stasjonsvogn.
HØYREIST: Den ragende hekken gjør at det er god klaring over hodet selv helt bakerst.

Utseendet gjør det klart at Euniq MPV er designet for å være praktisk og romslig, og ikke for å vinne skjønnhetskonkurranser. Vi finner fronten tiltalende, men bakover ser bilen mer ut som en kassevogn enn som en MPV, til tross for navnet.

I tillegg ser hjulene merkelig små ut i forhold til bilens massive flanker og høyde.

Men bilen er ikke laget for å bli sett på, men for å oppholde seg i. Og der blir det interessant.

Svært god plass

Her kan syv voksne personer sitte helt greit, men det kan da bli nødvendig med alternativ frakt for bagasjen.

Midtraden er todelt i 40/60 og kan skyves i lengderetningen på skinner. I bakerste stilling er det romslig salongfølelse og her kan man faktisk også justere ventilasjonen separat, både i gulv og tak.

Selv tredje seterad kan brukes av voksne. Også undertegnede på 188 cm får greit plass, selv med setene foran i bakerste stilling. Over hodet er det plass nok om man så skulle være basketballspiller på høyt (sic…) nivå.

Det er litt plundrete med adgang til bakerste rad. Det er bare fra høyre side det i praksis er mulig, der kan ytterste sete på annen rad skyves frem og bikkes forover.

Det meste på plass

Forsetene har elektrisk justering for både fører og passasjer - henholdsvis 6- og 4-veis. Sittekomforten her bare er middels, og manglende lengdejustering på rattet vil gjøre at noen kanskje ikke vil finne den helt ideelle sittestillingen.

Førermiljøet er ellers som i en personbilm, fjernt fra varebil-universet. Det er oversiktlig og det meste av betjeningen er plassert intuitivt og logisk.

Instrumentpanelet er analogt/digitalt og gir generelt tydelig informasjon. Det vi savner er en tydelig indikasjon på ladetilstand (gjenværende batteriprosent).

Berøringsskjermen som er fint plassert i riktig høyde over midtkonsollen gir en mengde informasjon via stort sett logisk plasserte menyer man sveiper gjennom sideveis. Av en eller annen grunn vises ikke utetemperatur.

Grafikken på skjermen og responstid er ikke siste skrik, men helt akseptabel i en folkelig bil av denne typen.

Krefter nok

Euniq er stor, men ikke voldsomt tung i forhold til størrelsen. Det gjør at motoreffekten på 177 hestekrefter (130 kW), sammen med dreiemomentet på 310 Nm er tilstrekkelig til å få doningen relativt raskt opp i fart og til å forsere stigninger underveis. Bildet vil naturlig nok endre seg noe med full bil og oppakning.

For vår del opplevde vi bilen som kvikk og rask nok.

At prisen er gunstig henger i stor grad sammen med at batteripakken er av moderat størrelse. 52,5 kWt er ikke mye om man har tenkt seg på langtur og WLTP-rekkevidden er da også begrenset til 260 kilometer.

Kjøremessig byr ikke bilen på noen overraskelser. Den er bygget for sedat og behersket fremdrift og understyrer betryggende ved inngang til svinger, som den for øvrig takler uten overdreven krenging. På vått føre spinner den relativt lett. Dette er en sommertest, så hvordan bilen er om vinteren kan vi ikke uttale oss om.

Bilen er overveiende komfortabel på veien. Her har den et klart overtak på sine konkurrenter basert på varebiler. Dempingen er ikke veldig sofistikert, men filtrerer ujevnhetene greit, med unntak av de bråeste.

Vi opplevde lydnivået på tørre landeveier som høyst akseptabelt, men i motorveihastighet vil man skru opp volumet på radioen (som for øvrig ikke har særlig god lyd), eller heve stemmen.

Leverer som lovet på rekkevidde

Vi kjørte testruten vi vanligvis benytter oss av både på de store sommer- og vintertestene – altså ut av Oslo, over Lygna langs riksvei 4, via Gjøvik og Lillehammer og oppover Gudbrandsdalen. Ankommet Vinstra begynte bilen å varsle om lav batterikapasitet og vi valgte å kjøre baksideveien til Kvam. Da ble gjenstående rekkevidde anslått til 10 km og var bare såvidt redusert fra Vinstra. Vi snudde dermed og kjørte tilbake dit igjen.

Vår testbil var kommet 276,4 km da det sto 0 km på «gjettometeret». (Displayet viser ikke gjenværende batteriprosent, bare en upresis strek-måler med gjeldende ladetilstand). Da bilen ble koblet til ladestolpen på Vinstra, viste det seg at den likevel hadde igjen 5 prosent. Med andre ord ville den ha kunnet tilbakelegge ca. 290 km før full stans.

Snittforbruk på hele turen var høyst akseptable 18 kWt/100 km. Estimert rekkevidde i forhold til forbruk stemmer relativt nøyaktig med batteriets kapasitet på 52,5 kWt (290/100) x 18 = 52,2.

SOM EN PERSONBIL: Interiøret er lite varebil-aktig og man har ikke følelsen av å kjøre en buss. Setene er relativt bekvemme, men kunne gitt noe bedre støtte i forkant og sideveis.
TIDSRIKTIG: Her er det oversiktig og teknologisk på høyden, uten å briljere. Bilen er svært velutstyrt i forhold til prisen på 399.900 kr. Noen merkverdigheter er det, som fravær av utetemperatur, et klimaanlegg med én sone og en radio som til tider sliter med å hekte seg på kanalene. Berøringsskjermen i midten har akseptabel grafikk, er lettvinn å bruke og gir mye informasjon. På rattet finner man betjening av adaptiv cruise control til venstre og lyd og telefon til høyre. Apple CarPlay (med USB-tilkobling), fungerer bra.
ET HAV AV PLASS: Her er tredje seterad lagt ned, men også der er det plass til voksne (to sitteplasser). Baksetet kan justeres i lengderetningen på skinner. Det er både koppholdere og USB-uttak på alle seterader.

Lader bedre enn oppgitt

Opprinnelig ble det oppgitt at Maxus Euniq kunne lade med en effekt på opptil 120 kW, hvilket for så vidt ville vært overraskende med en såpass liten batteripakke. Oppgitt effekt ble da også redusert til 63 kW i etterkant – og der leverer Maxusen så absolutt.

Ladetesten denne gangen ble ikke gjennomført som planlagt, da ladestolpen på Øyer ikke leverte full styrke, men var begrenset til 100A, hvilket gjorde at vi på det meste fikk hentet ut 39 kW da spenningen nådde toppen.

Imidlertid har vi, i samarbeid med NAF, tidlig på våren gjennomført en ganske normal ladetest av denne bilen, vel å merke i lavere temperatur, +8 grader celsius. Resultatet kan du se nedenfor.

Ladekurve, Maxus Euniq 5

BEDRE ENN OPPGITT: Med 63 kW oppgitt som maksimal ladeeffekt, er ladekurven til Maxusen veldig tilfredsstillende. Over 70 kW mellom 25 og 35, over 60 til nærmere 60 prosent, for deretter å ligge mellom 45 og 50 kW frem til 80 prosent, er bedre enn forventet. Batteripakken var på forhånd kjørt varm og utetemperaturen var åtte grader.

Maxus Euniq er på mange måter et svært godt kjøp om man jevnlig skal frakte opptil 7 personer over ikke altfor lange avstander og med ikke veldig tung bagasje. Begrenset ladekapasitet og rekkevidde, samt usikker annenhåndsverdi, vil for en del potensielle kunder kompenseres for av det komplette utstyret og den gunstige prisen.

Som alltid gjelder det å evaluere sine behov nøye før man kjøpe - og ikke minst huske å sjekke hvor mye vekt man vil måtte kunne ta med seg i bilen.