Norges best likte snegle

De halvmåne-formede dørene foran har vippevinduer – som ofte blafrer i vinden som svære bikkjeører.

Stofftaket rulles bakover som et sardinboks-lokk, bakhjulene er halvveis dekt av skjermer og karosseriet har form som en snegle – eller tenkte Citroëns formgiver Flaminio Bertoni på en svane?

Du finner neppe noe mer fransk i Norge enn Citroën 2CV – selv ikke Vinmonopolet har maken.

Farkosten drikker knapt bensin og har beviselig krysset Sahara-ørkenen bare med bananer på oljetanken.

Du kan tegne din egen ved hjelp av et par kruseduller – eller klyve ombord i antibilene til Motors 2CV-trio Tove Sivertsen, Are Solheim og Marianne Nattestad:

Marianne Nattestad på Årnes ved Glomma er bussjåfør hos Vy – og trofast sjåfør av rød Citroën 2CV.

– De svære bussene er opplagte motsatser til sjarmerende 2CV, men vel så synlig er kontrasten til mitt andre private kjøretøy, en Harley-Davidson motorsykkel, sier hun.

Nattestad var 18 år da hun kjøpte 2CV-en ny i 1985. På midten av 1980-tallet fikk merkets minste modell et pent salgsoppsving her i landet.

– Valget av 2CV var litt tilfeldig: jeg svingte innom Citroën i Drammen og ble betatt. I tillegg syntes jeg 45.000 kroner virket billig for en splitter ny bil. Målet var å komme seg rundt, som for ungdommer flest. Siden pendlet jeg mye mellom Brumunddal og Asker – og slet 2CV-en over 220.000 kilometer.

En grå, småtrist dag skulle hun komme til å selge den store kjærligheten – med blytungt hjerte. Siden følte hun på et savn og begynte å lete, men fant ingen brukt 2CV som var like gild.

– Til slutt sjekket jeg registreringsnummeret hos Biltilsynet og sporet den opp i Bergen. Noen dager senere var vi gjenforent. Endelig var gutten min hjemme igjen, jubler Nattestad, som dermed ble både første og femte eier av bilen.

Hun brukte lenge franskmannen som helårsbil.

– Den finnes jo ikke isolert og føles rett og slett kjempekald på vinteren. Jeg har alltid kledd den innvendig med saueskinn– og meg selv i termodress.

Til gjengjeld er selve grunnkonstruksjonen «en super vinterbil».

– 2CV kommer fram overalt med sin forhjulsdrift, sine smale dekk og sin glimrende bakkeklaring. Jeg har aldri stått fast i ubrøyta veier eller andre snømasser, rapporterer Nattestad, som minner om hilseplikten mellom 2CV-sjåfører langs landeveien.

– Alle smiler og vinker når vi er ute på raggen. Vi prøver å delta på løp og utstillinger – og jammen vant han selveste førstepremien under et veteranbilarrangement på nasjonaldagen på Eidskogen, konstaterer Nattestad fornøyd.

Tove Sivertsen i Oslo liker å kle seg i farger, og har en spesiell forkjærlighet for gule 2CVer.

– 2CV er en skikkelig kul bil som gir mye oppmerksomhet av den positive sorten. For meg er bilen nostalgi og gode minner.

Som 19-åring flyttet Sivertsen en stund til Frankrikes hovedstad, Paris, for å jobbe som au pair og gå på språkskole.

– Jeg var heldig som bodde hos en velstående familie med 2CV – den gang landets billigste og herligste transportalternativ. «What you see is what you get», du får hva du ser, er nesten det kuleste ved 2CV, mener Sivertsen.

Tilbake i Norge rattet hun en knallrød Renault 4.

– Senere kjøpte jeg Citroënen – fordi den ga litt av samme følelsen som min tidligere, elskede Renault. Begge har jo blant annet såkalt paraplygir – altså buet girstang som håndtaket på en vakker, gammeldags paraply – og med enkle seter, uten særlig polstring verken her eller der.

Sivertsens 2CV har vært møysommelig vedlikeholdt ned til minste skrue, og folk i entusiastmiljøet har omtalt den som den flotteste 2CVen på skilter.

Citroënen er nylig overtatt av en tannlege, som forhåpentligvis steller like pent med den som sine pasienter.

Sivertsen har enn så lenge bare en modellbil – som til gjengjeld er gul.

– Den står til pynt i hylla i godt selskap med stuas beste pyntegjenstander, ler Sivertsen.

Are Solheim i Tresfjord i Møre og Romsdal, kjøpmann i lokalbutikken Spar, kjører en 2CV han kaller Lady Middelsfart.

Alt startet for noen år siden da han speidet etter en brukandes 2CV på Finn.no.

– Jeg hadde for lite penger i forhold til prisene som ble forlangt, men så oppdaget jeg en billig en til salgs i Trøndelag.

Selgeren var ivrig på å bli kvitt bilen sin før helga: Dagen etter ville han kjøre med sin Audi A6 i retning Mongolia og Tsjetsjenia, med campingvogn på slep, «for å besøke noen kompiser».

– Og som han ærlig nok sa, «jeg trenger bensinpenger».

2CV-eieren hadde egentlig allerede solgt bilen, men kjøper dukket aldri opp, og trønderen var litt i beit.

– Jeg slengte inn et lavt bud som fyren godtok – og hoppet på første tog fra Romsdal til Nord-Trøndelag, forteller Solheim hesblesende.

Ved ankomst rundt midnatt skrev partene kontrakt over kjøkkenbordet – og den nybakte 2CV-rytteren kjørte 50 mil hjem på natta – med kun ett stopp for å fylle bensin.

– Jeg var utrolig imponert over hvor liten bilen drakk – og hvor god den var å kjøre.

Han kaller sin utgave av franskmannen for «sportsversjonen med spinnville 32 gamper».

– Den holder fint 90 km/t opp bakkene på Dovrefjell. Siden har jeg brukt den mange ganger i uka fordi den er så herlig bil, rapporterer han.

Solheim har hatt «mange flotte og rare åk, men aldri fått så mye oppmerksomhet som med denne».

– Selv på biltreff, når jeg parkerer blant Ferrarier og Lamborghinier, står ofte flere og glor på 2CV'n.

Det artigste partytrikset er å rugge og vugge bilen sidelengs fram og tilbake – «på de latterlige myke fjæringene».

– Spesielt barna synes dette er gøy. Og om du er dreven kan du bruke en halvtime på kvelden og demontere den, og ta bilen inn på soverommet, skratter Solheim.