VIL SPILLE I PREMIUM-LIGAEN: Mazda CX-60. Her i den nye fargen «Rhodium white», en metallic som faktisk fremstår som både blank og matt.Foto: KJELL PETTER EIDSTEN
Prøvekjørt: Mazda CX-60
Denne skal slå knockout på bestselgeren
Mazda CX-60 vil utfordre ladehybrid-mesteren Toyota RAV4 på pris, og de dyrere premium-merkene på kvalitetsopplevelse.
LISBOA (Motor): Definisjonene på premium er mange, derfor er ingen av dem gode. For noen er betydningen sementert fra barnsben av – det er noen få merker som duger, basta.
For andre handler premium om hva de gjetter/frykter/håper at naboen tenker.
En del tenker på pris, og nesten bare det. Bilen må være dyr.
Det siste er feil, generelt. Og med Mazda CX-60 er det enda mer feil enn det pleier. Det skal vi komme tilbake til.
RAV4-«killer»?
Mazda går inn i CX-60-lanseringen med «premium»-flagget høyt hevet.
Produsenten forteller faktisk åpent om over ti års målbevisst innsats for å klatre i merke-hierarkiet.
Og RAV4 er åpenbart en av modellene Mazda ønsker å se i bakspeilet, på flere måter enn å slå Toyotaen ned i støvlene med hengervekt. Det skal vi også komme tilbake til.
Annonse
Er det en CX-5?
Jada, CX-60 likner på CX-5. De mange Mazda-frelste vil se forskjellen umiddelbart, men for ikke-interesserte er det kanskje duket for litt sammenblanding.
Årsaken er først og fremst at Mazda etter alt å dømme har landet på et frontdesign de akter å beholde i en tid fremover, med et svært gjenkjennelig «ansikt».
Stor-SUV
For forskjellene er likevel helt åpenbare. La oss ta det viktigste:
CX-60 kommer kun med firehjulstrekk, men er designet etter prinsippene for en bakhjulsdrevet bil. Det sender tyngdepunktet bakover i betydelig grad og gir mindre overheng foran, lengre bak.
Panseret er ikke veldig mye lengre, men bilens totale profil gjør at det ser slik ut. Dette liker vi, personlig.
Området mellom skjermene er formet på en måte som det er vanskelig å ikke legge merke til når du først er blitt oppmerksom på det.
Viktigst: Dette er en større bil.
Forskjellen er ikke enorm, bare 17 centimeter i lengde, den er likevel akkurat så markant at vi tenker «mellomstor» om forgjengeren og «stor» om CX-60.
Annonse
Ansiktsgjenkjenning
Vel inne i bilen tenker vi heller ikke «enorm», men likevel: Det er ryddig, oversiktlig og plass nok i massevis. Klart lengre og noen få centimeter bredere midtarmlene (sammenliknet med CX-5) og lange, horisontale linjer i dashbordet er kanskje bare lure triks i denne sammenhengen – men i så fall virker det.
Oppe i salen og med tømmene i hånd – i tråd med Mazdas jinba ittai-filosofi, «rytteren i ett med hesten» – kan du i de best utstyrte variantene taste inn høyden din. Straks reguleres setet for deg, i den posisjonen Mazda etter nitide undersøkelser har funnet ut at du bør bruke. Regulerbart uansett, selvsagt.
Deretter blir du bedt om å kikke til begge sider, og profilen er lagret, med ansiktsgjenkjennelse.
I den samme profilen bevares også preferansene for speil, ratt, head-up-display (HUD), lyd, navigasjon og klima – potensielt over 200 innstillinger, totalt. Ikke ukjent territorium på noen måte, men her er det altså likegyldig hvilke nøkler du griper i farten.
Ikke rør touch-en
Mazda lover dyrt og hellig at alt du trenger, skal være plassert nøyaktig der det bør være. Igjen: jinba ittai. Det handler om smak og behag, men for oss passer det perfekt. Uansett liker vi tanken på folk i hvite frakker som måler seg fram til hvordan man kan slippe unna med minst mulig muskelkraft til enhver tid. Omtrent slik får man nemlig inntrykk av at det foregår.
CX-60 kommer med tre utstyrsnivåer: Exclusive line (pris: 569.900 kroner), Homura (594.900 kroner) og Takumi (610.900 kroner).
Vi kjørte en Homura med alt av tilleggspakker, ergo blant annet sort skinn, nevnte ansiktsgjenkjennelse og panoramatak.
Interiøret er utmerket, følelsen likeså: Godt håndverk og pene flater, selv om det sikkert er delte meninger om det spettede metallfeltet i midtkonsollen.
Ingenting virker billig, og ikke noe av det du må ta på, fremstår som løst i fisken.
Det er likevel et «men» her: Vi har nemlig også sett på Takumi-varianten, som med lyse fargevalg, lønnetreflater og tekstildekor faktisk går Homura en høy gang. Vi tror enkelte designbevisste nordboere med sans for det rene, lette og stilfulle vil ta ekstrakostnaden uten å blunke.
Hvor kom insektet fra?
Idet alt skulle ligge til rette for en behagelig ferd, blir vi overrasket av noe som ikke hører hjemme i denne bilen: summelyd fra elmotoren.
Selv glemmer vi slikt nesten umiddelbart, men det er neppe noe for folk som kan henge seg opp i andres knekkebrødtygging. Og kanskje er det bare en liten preproduksjonsmodell-skavank.
I høyere hastigheter var dette en saga blott, og bilen viser seg fra den siden vi forventer. Mazda lyver ikke om bilens direkte og nøyaktige respons. Særlig likte vi å akselerere fra rundt 50–60 til – vel, det de lokale bilførerne rundt oss åpenbart mente var en grei topphastighet på gode, portugisiske motorveier. Mykt og trygt, men kontant, med den kraften man forventer av 327 hk.
Annonse
Ett tonn ekstra
Dette bringer oss tilbake til den tenkte duellen mot Toyota RAV4: For nettopp motorkraft er ett av to Mazda-trumfkort.
Ikke i form av hestekreftene du ser på papiret – altså 327, mot maksimalt 306 for RAV4 – men gjennom grepene Mazda har tatt for å sørge for kjøling av motoren.
Resultatet er at CX-60 kan trekke tilhengere på opp til 2500 kilo. RAV4 har en grense på 1500 kilo.
Vi tror dette betyr mye for mange nordmenn.
Premiumpris?
Mazdas andre trumfkort er prisen. Det er god grunn til å tro at prissettingen spesifikt i det norske markedet har noe med konkurransesituasjonen lokalt å gjøre. Ergo får du antakelig ganske mye for pengene.
Om det du får, er premium? Som Mazda presiserer: Det er det kundene som avgjør.
Men for å gå tilbake til sammenlikningen med naboen: La oss si at denne naboen kjører en Volvo XC60. Inviter vedkommende med på tur. Da er det en god sjanse for at du i løpet av turen får et vantro spørsmål om hva du faktisk betalte for din egen bil.
Annonse
PS:
Varianten med diesel-rekkesekser skulle opprinnelig også til det norske markedet. Slik blir det likevel ikke.