De nye Fox-støtdemperne stives automatisk av når alt trykk mot dem er borte, dermed takler de landingen uten kneling og det obligatoriske biljakt-gnistregnet fra støtfangeren foran.
Forutsetningen skal i prinsippet være at du setter bilen i «baja»-modus – oppkalt etter det meksikanske offroad-løpet der Ford har markert seg særs bra.
Men da vi prøvde selv, var ikke vår instruktør spesielt opptatt av akkurat det. Så bilen har nok en del mer å gå på.
Det er rimelig å tenke at hoppingen bare er en bieffekt, og at noe av svaret ligger i nettopp Baja-navnet. Ifølge Ford gir nemlig Fox-demperne klare fordeler ved høye hastigheter i ørkensand, der det naturlig nok vil være store forskjeller i trykket mot underlaget.
Men teknologien skal også skinne i den helt andre delen av bilbruk-skalaen – på vanlige veier. Ved gjennomgående, økt stabilitet og den gode følelsen av lim mot veien.
Kort sagt: komfort. Legg til det breiale designet, det i seg selv tøffe Raptor-navnet og en klype luksus. Da vet du hvorfor du selv får en vanlig Ranger, mens sjefen kjører hjem i en bil som kan hoppe.
Annonse
Stort utvalg
Rimeligvis har du i det minste en bil som er bedre laget for jobben som skal gjøres. Din takler nemlig 1000 kilo mer på kroken. 3,5 tonn.
Ikke at du trenger trøst. Ranger er nemlig en eminent bil, også uten Raptor-navnet. Og det skorter ikke på muligheter mellom innstegs- og toppmodell, så trekk pusten dypt og heng på:
● Det finnes to kupéformater, rap cab og double cab – tenk trangt bak forsetet, kontra full personbilstørrelse.
● Begge kupévarianter har versjonene XLT, Tremor, Limited, Wildtrak og Wildtrak X. Tremor og Wildtrak X er mer designpakker enn grunnmodeller.
● På toppen kommer Raptor, som er en double cab.
V6, selvsagt
En veldig grov veiledning til variantene kan se slik ut:
● Limited heller i retning av å være et kjøretøy for vanlige veier. Tremor, Wildtrek X og Raptor er offroadbilene. XLT og Wildtrak er kompromissversjonene.
I motoriseringen er det små, men viktige forskjeller:
● XLT kommer med 170 hk og sekstrinnskasse, uavhengig av kupé. Ellers er en 2.0-liter med 205–210 hk og titrinnskasse standardvalget.
● … bortsett fra to varianter av en treliters V6-motor, som mulighet for Wildtrak og Raptor.
● Og tidlig i 2025 får de første kundene sette klørne i en ladehybridversjon.
Annonse
Prøv selv!
Selvsagt var fjæringen noe vi fulgte med på også under landeveis-prøvekjøringen av Rangerne – både Wildtrak og Raptor.
Ja, det er merkbar forskjell. Men nei, det er umulig å si hva du foretrekker. Du må prøve og vurdere selv.
For å illustrere det subjektive: I vår private garasje hjemme står det til daglig to ytterpunkter, noe av det mykeste og noe av det stiveste som kan oppdrives på fjæringsfronten. Og vi liker begge.
Ute på asfalten med Fordene, i kjøremoduser som gjorde at vi kjente forskjellen på sitt mest ekstreme, foretrakk vi egentlig den stiveste. Altså Wildtraken. Kanskje fordi vi – akkurat vi – ønsker mest mulig kontante tilbakemeldinger fra en såpass stor bil i vanlig trafikk.
Men det er klart, da hadde vi jo gått glipp av litt leketøy. Som for eksempel Raptors eksoslyd-justering, i fire trinn. Og en god del pynt, særlig i form av skinndetaljer i friske farger.
Klatrer som en geit
Offroad-testingen ble arrangert i motocrossløypa på Rudskogen. Hvis du (mot formodning) ikke er kjent med formatet: mange skarpe topper, som man med motorsykler hopper på og over, bundet sammen av skarpe doseringer.
Det gikk aldeles problemfritt og var dessuten ganske enkelt morsomt, både i stigninger på 25 grader og doseringtraversering i gjørme.
● Men ett eneste sted kjente vi at det skrapet under midten av bilen, på vei over en spesielt spiss topp. Siden prøvde vi det samme med en annen modell – Ford Bronco ... som bare skled over. Les mer om Bronco her.