Slik svarer Birger N. Haugs advokat

NAF advarer bilkundene og fraråder å kjøpe bil hos Birger N. Haug. Dette skriver Motor om i denne saken. Se også lenke helt nederst.

Motor har gjennom flere uker stilt spørsmål til Birger N. Haugs salgsdirektør for bruktbil, Espen Hovde, om måten bilforhandleren selger bruktbiler på og NAFs frarådning. 

Direktøren har blant annet fått disse spørsmålene:

• I malen og i salgsannonser ser vi at mange av bilene dere selger kun gis to års reklamasjonsrett. Hvorfor, når forbrukerkjøpsloven tilsier fem år?
• Hvorfor skriver dere flere steder at det er en forutsetning at kjøper selv bærer kostnader til en rekke reparasjoner, og at det dere ramser opp ikke er uttømmende?
• Hvorfor skriver dere at bilene kun kan regne med å ha en levetid på to år?
• Hva er din kommentar til Forbrukerrådets uttalelse om at annonsene kan rammes av reglene om villedende markedsføring, og at Forbrukerrådet vurderer å klage Birger N. Haug inn for Forbrukertilsynet?
• Hva er din kommentar til at NAF fraråder å kjøpe bruktbiler fra Birger N. Haug?
• Hva er din kommentar til de øvrige uttalelsene fra Vigdis Svennungsen og NAF?

Hovde og Birger N. Haug har ikke ønsket å svare, og har i stedet overlatt til deres advokat Rune Gaustad i Advokatfirmaet Gaustad å svare.

Motor har i tillegg spurt advokaten om dette:

• Etter å ha lest bruktbilannonsene deres, og malen for annonsene, lurer vi på hva man kan klage på? Hva kan man regne med å få medhold på?

Advokat Rune Gaustad har valgt å svare per epost, med teksten under. Motor gjengir svaret i sin helhet:

Jeg vil i det følgende svare på dine spørsmål på vegne av Birger N Haug AS:

Bakgrunn og utgangspunkt:

 I Norge er det utvilsomt i utgangspunktet helt fritt til å selge ethvert produkt som er lovlig å omsette, uansett stand. Dette følger også av NL (fra 1687) Femte bog, 2. art: 

Alle Contracter som frivilligen giøris af dennem, der ere Myndige, og komne til deris Lavalder, være sig Kiøb, Sal, Gave, Mageskifte, Pant, Laan, Leje, Forpligter, Forløfter og andet ved hvad Navn det nævnis kand, som ikke er imod Loven, eller Ærbarhed, skulle holdis i alle deris Ord og Puncter, saasom de indgangne ere

Forbrukerkjøpsloven, som gjelder salg av ting fra selgere i næringsvirksomhet til forbrukere, bygger også på dette, og er heller ikke på noen måte til hinder for å selge «hva som helst, og i hvilken som helst stand».

Forbrukerkjøpsloven oppstiller i den anledning noen krav til selgeren:

For det første skal tingen være i samsvar med hva du som forbruker, etter avtalen, har kjøpt, jf fkjl § 15 (1). Som forbruker skal du få det du kjøper i tråd med avtalen.

Selgerne er også, så langt som mulig, forpliktet til å gi opplysninger om den bilen som selges, jf fkjl § 16 (1) b og c.

Selgerens opplysningsplikt:

• Alt selgeren kjenner til eller må kjenne til om tingen og dens bruk.

For nye biler er dette rimelig enkelt, og i utgangspunktet er det nok å henvise til merke, modell og typebetegnelsen, samt at det gis de opplysninger som følger av avtalelovens § 38 b).

For brukte biler er dette noe mer komplisert, basert på at biler er en kapitalvare som har behov for kontinuerlig vedlikehold for å kunne fungere feilfritt over tid, og hvor faktorer som bruk, skader, reparasjoner, vedlikehold ofte er ukjente faktorer som ikke er mulig å avdekke eller avklare. Bilers alder har også en selvstendig betydning. Særlig gjelder dette ved eldre biler med flere eiere. Dette er klart en utfordring.

Selgerens «utvidede ansvar» for opplysninger: 

• ·Loven tar sitt utgangspunkt at de tingene som selges, med henblikk på holdbarhet, funksjonalitet og sikkerhet skal svare til det som er «vanlige for ting av samme type»

Dette er et bra utgangspunkt, med henblikk på at selgere som, i normaltilfellene, slipper å gi noen spesielle opplysninger om holdbarhet, funksjonalitet og sikkerhet. 

Når det gjelder brukte biler er reises nok spørsmål om hva som er normalt for brukte biler av samme type . Det er kvalitetsforskjeller på biler til en million og biler til 20 000.-, selv om bilene er av «samme type».

I utgangspunktet legges normaltilfellene til grunn at det er gjennomført vedlikehold i tråd med produsentens anbefalinger og at bilen utgangspunktet er brukt til å kjøre på alminnelig norsk vei, med en fornuftig blanding av bykjøring og landeveiskjøring. 

 Litt forenklet og litt upresist, så danner dette grunnlaget for «kjøpers normalforventning». 

Den «normative» sammenligningen som nevnt over ved at tingen «svare til det som er vanlige for ting av samme type», og som danner grunnlaget for hva en forbruker med rimelighet kan forvente, jf fkjl § 15 (3) b, kan, ved forbrukerkjøp, kun avvikes dersom kjøperen ved (før) inngåelsen av avtalen blir opplyst om at en «bestemt egenskap ved tingen» vil avvike fra disse kravene og at kjøperen aksepterte dette avviket, jf fkjl § 15 (2)

Bilene som selges fra Birger N. Haug AS Outlet-konsept avviker alltid fra det som er «vanlige for ting av samme type». Manglende utført service, særlig bruk, m.m. gjør at slike biler har «bestemte egenskaper» som det opplyses om fra Birger N. Haug AS side.

Selv om de bestemte egenskapene ikke har materialisert seg i feil, så gis det fra Birger N. Haug AS – Outlet opplysninger om, f.eks: 

 «Bilen har ikke komplett servicehistorikk. Mangelfull servicehistorikk kan medføre økt risiko for feil, problemer og i ytterste konsekvens havarier»

Manglende servicehistorikk er en egenskap, (og noe som kan føre til en konsekvens) som avviker fra «vanlige ting av samme type».

Slike opplysninger er enhver selger forpliktet til å gi, fkjl § 16, og slike opplysninger har også den konsekvensen at kjøpernes «berettigende normalforventning», hva kjøperen med rimelighet kan forvente, fkjl § 15 (3) b nødvendigvis reduseres, sammelingen med en normal vedlikehold bil.

I outlet-konseptet til Birger N. Haug AS er, som nevnt, den absolutte majoriteten av biler som selger avvikende fra hva som er «vanlige for ting av samme type».

Birger N. Haug AS er derfor svært opptatt av å sørge for å oppfylle sin opplysningsplikt, være ærlige med kundene, slik at kundene faktisk vet hva de kjøper når de kjøper en bil fra «Outlet».

NAFS UTTALELSER:

Birger N. Haug AS er av den oppfatning av at NAF uttaler seg om noe de ikke har tilstrekkelig kjennskap til, og hvor NAF legger til grunn en juridisk forståelse som mangler forankring i både faktum og juss, herunder også forarbeider og rettspraksis. 

Du henviser til en artikkel og hevder at NAF har uttalt:

«Birger N. Haug AS har ingen rett til å avtale kortere reklamasjonsfrist. 5 års-fristen gjelder også for eldre slitte biler».

Kommentar:

Her tar NAF en forutsetning om at det er avtalt kortere reklamasjonsfrist. Forutsetningen er helt feil og det forholder seg ikke slik at det avtales kortere reklamasjonsfrist.

Det juridiske utgangspunktet for ethvert salg er tidspunktet for «risikoens overgang, jf fkjl § 18. 

Når en brukt bil er av en slik stand, og det er gitt opplysninger om dette, at denne ikke vurderes til, med normalt vedlikehold, å ha en levealder som ikke er vesentlig lenger enn 2 år regnet fra risikoens overgang, så følger det direkte av forbrukerkjøpslovens § 27 (2) at reklamasjonsfristen er 2 år. Dette er også ,til opplysning, lovens hovedregel. Det finnes ingen generell regel som sier at gamle slitte biler har en reklamasjonsfrist på 5 år. Dette er i så fall betinget av at denne bilen, med normalt og forventet vedlikehold vil ha en levetid vesentlig mer enn 2 år. 

I beste fall er NAF her svært upresise. Som generell regel vil NAFs uttrykte oppfatninger om 5 års reklamasjonsfrist være feil ved bruke eldre og slitte biler. 

Det er her heller ikke slik at Birger N. Haug AS avtaler kortere reklamasjonsfrist, slik NAF ynder å hevde. Birger N. Haug AS opplyser i slike tilfeller om lovens konsekvenser av kort forventet levetid, regnet fra tidspunktet for overlevering. 

«Jeg reagerer over at 2-årsfristen er gjemt inne i en lang og krevende tekst».

Kommentar:

I avtaletekster er det ikke nødvendig å referere til eller gjengi lov.

Det følger direkte av fkjl § 27 (2):

Reklamasjon må senest skje to år etter at tingen ble levert. 

Dersom tingen eller deler av den ved vanlig bruk er ment å vare vesentlig lenger, er fristen for å reklamere fem år.

Loven er uansett ufravikelig, jf fkjl § 3. 

«Det følger av loven at selgeren må opplyse om konkrete feil og mangler ved bilen til forbrukeren for å unngå ansvar for mangelen. Det er ikke tilstrekkelig å gi en generell opplysning om at bilen ikke er gjennomgått og derfor kan ha feil».

Kommentar:

Dette utsagnet er et «sammensurium» fra NAF sin side, hvor NAF «rører sammen» ulike forhold. Her må NAF skille «snørr og barter».

1. Det foreligger hverken i loven, rettspraksis eller i forarbeider noe som forplikter selger til å undersøke en brukt ting, selv om manglende undersøkelser i noen tilfeller kan ha noen konsekvenser.

2. Loven oppstiller ikke, slik NAF hevder at «selgeren må opplyse om konkrete feil og mangler ved bilen». Opplysningsplikten er betinget av tilstedeværelsen og oppfyllelse av fire kumulative vilkår. 

Jeg finner grunn til å nevne at noen faktorer alene knyttet til en brukt bil, vil redusere det en «kjøper med rimelighet kan forvente» betraktelig, selv uten at selgeren opplyser om det.

Det vises f. eks. til TOSLO – 2016 – 167627. (legger denne ved).

Som nevnt over er forbrukerkjøpsloven , gjeldende fra 1.1.2024 – «normativ» ved at loven som utgangspunkt vektlegger « hva som er vanlig for ting av samme type». Hvis tingen avviker fra hva som er «vanling for ting av samme type er det tilstrekkelig for selgeren å vise til at en bestemt egenskap ved tingen vil avvike fra disse kravene.

I beste fall tolker NAF momentet «bestemt egenskap ved tingen» til å være en konkret opplysning om feil og mangler ved den aktuelle bilen. En slik tolkning er det ikke grunnlag for. Om selgeren er kjent med feil og mangler, skal alltid selgeren opplyse om feil/mangler, jf fkjl § 16 (1) b. Imidlertid er det ikke alle feil som har materialisert seg på tidspunktet for overleveringen, men det kan allikevel være «bestemte egenskaper ved tingen» som senere kan resultere i kostnader. Hvis selgeren skal kreve at avviket fra norm og de «bestemte egenskapene» skal legges til grunn som utgangspunkt for en mangelsvurdering er det et vilkår for et slik utgangspunkt, at selgeren spesielt må opplyse om dette og at dette aksepteres fra kjøper. 

En slik «bestemt egenskap» kan f.eks. være manglende utført service, eller særskilt bruk, hvor den bestemte egenskapen er at bilen lider av et «vedlikeholdsetterslep».

«Outlet er noe bransje selv har funnet på for å omgå de nye reglene i forbrukerkjøpsloven».

Kommentaren er konstaterende og kan være injurierende.

Birger N. Haug AS lanserte sitt «outletkonsept» mange år før den nye versjonen av forbrukerkjøpsloven tredde i kraft. I så fall faller påstanden helt av seg selv.

Birger N. Haug AS motiv er ikke å omgå regler i forbrukerkjøpsloven, snarere tvert i mot, å sørge for å følge disse til punkt og prikke.

Her forventer Birger N. Haug AS en ubetinget beklagelse fra NAF.

«Jeg vil frarådet forbrukerne å kjøpe bil til de vilkårene Birger N. Haug AS har gitt her».

Kommentar:

Påstanden er injurierende, og tar en ikke eksisterende forutsetning om at Birger N. Haug AS oppstiller vilkår for sine salg.

Påstanden er helt feil og mangler faktisk og juridisk forankring og er potensielt skadelig for BNH.

Birger N. Haug AS tilstreber alltid ærlige salg og gir alltid kunden riktige og så fyllestgjørende opplysninger om de bilene de selger som mulig. Dette for at kunden skal vite hva han kommer til å kjøpe.

«BN Haug forsøker å gjeninnføre «as-is»-begrensingen som det ikke engang er adgang til ifølge loven, men tart det ennå lenger ved å gi et inntrykk av hva man som kjøper av disse bilen ikke har reklamasjonsrettigheter».

Kommentar:

NAF utsagn er konstaterende, og oppleves derfor som injurierende.

Brukte gjenstander, og brukte biler i særdeleshet, blir ikke bedre av å selges gjentatte Birger N. Haug AS salg av Outlet-biler er helt i tråd med forbrukerkjøpslovens regler og vilkår.

Birger N. Haug AS opptrer seriøst, og ivaretar alle kunder sine interesser på beste måte. En av de viktigste tingene ved å få fornøyde kunder er at man som selger kan etablere en rett forventning, både til produktet, hva man selv må bekoste og kvaliteten, funksjonaliteten og egenskapen på det man selger. 

Enhver kunde hos Birger N. Haug AS har selvfølgelig rett til å fremsette reklamasjoner. Disse blir behandlet seriøst, kompetent, forsvarlig og vurdert i henhold til fkjl §§ 15, 16, 18, 26 og 27, Mangler blir alltid rettet i tråd med bestemmelsene i fkjl §§ 29 og 30.

NAFs påstander er helt klart feil.

«En reklamasjon fra Birger N. Haug AS vil helt sikker bli avslått på bakgrunn av ansvarsfraskrivelsene i dokumentet, men for de som tar ta saken videre til en rettslig prosess eller annet klageorgan vil det kanskje være letter å nå frem med reklamasjon siden disse bilene ikke selges med opplysninger om spesifikke feil».

Kommentar:

NAFs utsagn er konstaterende og injurierende og bygger på spekulasjoner om faktiske forhold som det ikke er grunnlag for.

NAF tjener store penger på rettstvister og de selger og har inntekter av sin advokatvirksomhet. NAF synes derfor å være mer interessert i å skape konflikter enn å løse disse. 

NAF synes her å være motivert av å «mele sin egen kake».

Birger N. Haug AS har en svært stor andel fornøyde kunder, også fra «outlet-konseptet».

Erfaring viser at riktig og ærlig kommunikasjon bidrar til å etablere rette forventninger, og å forebygge konflikter, samt etablere gode kundeforhold med tilfredse kunder. 

Mangelsvurdering tar alltid utgangspunktet i avtalen og opplysninger som er gitt ved kjøpet og reklamasjoner vurderes i tråd med fkjl §§ 15,16, 18, 26 og 27. Mangler rettes alltid i tråd med fkjl §§ 29 og 30.

Avtaler om kjøp er individuelle, og det kan i utgangspunktet ikke gis noen «allmenngyldige» eksempler på hva som i fremtiden vil være en mangel.

Om jeg allikevel skulle trekke fram et relativt enkelt eksempel:

En girkassetype(CCV) på en type Subaru, skal normalt ikke vedlikeholdes, og er forventet å vare i hele bilens levetid. Dersom denne girkassen havarerer og havariet ikke skyldes forbrukeren eller forhold på forbrukerens side, og at det er reklamert rettidig, vil et slik havari med stor sannsynlighet være utgjøre en mangel, hvor kjøperen har rett til kostandfri retting.

Dette selv om bilen forøvrig både er, ser ut som et og er solgt som et «vrak».

Med vennlig hilsen

for Advokatfirmaet Gaustad AS

Rune Gaustad

Advokat

Advarer bilkundene:

NAF fraråder å kjøpe bil av Birger N. Haug