Måtte hyre etterforsker for å frifinne sjåfør

– Dette viser at vi står overfor en systemsvikt i samspillet mellom politi og ulykkesgranskerne til Statens vegvesen. Manglende kompetanse på ulykkesgransking og feil bruk av dataverktøy gjør at vi fort kan ende med justismord i trafikksaker, advarer advokat Fredrik Taarvig Wildhagen. 

Han forsvarer bussjåføren som nå er frikjent for uaktsomt drap. 

Det er over to år siden den tragiske møteulykken på fylkesveg 29 i Folldal. Bussjåføren var på vei østover og vogntoget på vei vestover mot Alvdal. I en svak høyresving for vogntoget treffer de to kjøretøyene hverandre med rundt 50 centimeter overlapp. Førerhuset på vogntoget ble skadet og sjåføren klemt fast. Han omkom på stedet. Bussjåføren kom fra ulykken med lettere skader. 

På bakgrunn av undersøkelser gjort av Statens vegvesen på ulykkesstedet ble bussjåføren fratatt førerkortet og senere tiltalt for «uaktsomt å ha forvoldt en annens død». 

«Shit in, shit out»

Både Klemmetsen og advokat Wildhagen er svært kritiske til Statens vegvesens bruk av simulatorprogrammet PC-Crash. Dette er et dataprogram som kan simulere hendelsesforløpet basert på informasjon fra ulykkesstedet. Ulykkesgranskerne laster data om bremsespor, avstander og fart inn i programmet, som så kommer ut med en visuell framstilling av hendelsen. Men programmet er helt avhengig av korrekte data for å fungere.

– Dette er et skummelt program. Mater du inn dårlige data, får du feil resultater ut. Shit in, shit out, forklarer advokat Wildhagen. 

Ifølge Wildhagen er det oppsiktsvekkende at Statens vegvesen fortsatt bruker programmet, ettersom de ved flere anledninger har fått kraftig kritikk for sin bruk av dette verktøyet. I en rapport fra PWC i 2020 heter det at: «... sikkerheten med resultatene og systemet må synliggjøres for politiet».

Bruken av simulatorprogrammet PC-Crash er også et sentralt element i rettssaken mot en tidligere ulykkesgransker i Statens vegvesen. Mannen ble i tingretten dømt til ett år og ni måneders fengsel for å ha manipulert ulykkesrapporter. Han har anket dommen og ankesaken gikk for Borgarting lagmannsrett i forrige uke. Ny dom i saken ventes innen kort tid. 

Advokat Wildhagen mener det skumle med programmet er at det gir en veldig overbevisende framstilling av hendelsesforløpet, samtidig som usikkerhetsmomentene ikke kommer tydelig nok fram. 

Omstridte bremsespor

Ulykkesgranskeren på stedet skal ha tolket bremsespor i veibanen som en indikasjon på at vogntoget forsøkte å unngå kollisjonen ved å bremse og holde ut mot høyre i kjørebanen. Statens vegvesen mener derfor at bussjåføren holdt for langt til venstre i kjørebanen og dermed var skyld i ulykken. 

Dette bestrider bussjåførens advokat, som sammen med LO og Fellesforbundet valgte å hyre inn den private ulykkesgranskeren Harald Klemmetsen for å se nærmere på saken. 

Klemmetsen har lang erfaring som overbetjent i politiet og jobber til daglig med etterutdanning av tungtransportsjåfører. Han sier det er mye som er uklart i Statens vegvesens rapport og konklusjon. 

Klemmetsen har gjort egne undersøkelser, som viser at bremsesporet i asfalten ifølge ham mest sannsynlig stammer fra vogntogets automatiske katastrofebrems på tilhengeren. 

– I denne kollisjonen ble trykklufttilførselen til hengeren kappet momentant i sammenstøtet. Dermed kobles katastrofebrems inn og hengerens hjul bremser automatisk. Det er dette bremsesporet vi ser på asfalten, sier Klemmetsen til Motor. 

Klemmetsen sier videre at dette bremsesporet, sett i sammenheng med nedfall i veibanen, betyr at kollisjonen må ha skjedd tretten meter lengre mot vest enn det Statens vegvesen hevder i sin rapport. 

Han mener også at sammenstøtet skjedde nærmere midten og bussens kjørefelt enn det Statens vegvesen anfører i sin rapport.

– Her mener jeg helt klart at Statens vegvesen har låst seg til feil slutning. De hevder at bremsesporet oppsto fordi sjåføren har bremset manuelt og er ikke åpne for muligheten at hengeren har bremset selv, fordi lufttilførselen ble kappet. De to alternativene skaper helt forskjellig forståelse av hva som skjedde, forteller Klemmetsen. 

Frikjent to ganger

Både Østre Innlandet tingrett og Eidsivating lagmannsrett har nå frikjent bussjåføren. En enstemmig rett fant at det heftet så mye tvil rundt påstanden fra politiet og rapporten fra Statens vegvesen at de besluttet full frifinnelse. Mannen slipper også å betale erstatning, selv om beviskravet normalt er lavere for erstatningssaker enn straffesaker. 

– Vi er selvsagt svært glade for denne dommen. Den har vært en stor belastning for vår klient over lang tid, sier Wildhagen. 

Samtidig kommer han med en oppfordring til politiet og Statens vegvesen. 

– Jeg håper at påtalemyndigheten og Statens vegvesen tar lærdom av denne saken. Vi trenger ulykkesgranskere som ikke låser seg til forhastede slutninger. Ellers blir dette en fare for rettssikkerheten, formaner Wildhagen. 

«Til etterretning»

Statens vegvesen er forelagt uttalelsene fra Wildhagen og Klemmetsen. Håkon Rosendahl svarer via epost: 

«Retten har vurdert bevis og vitneprov på selvstendig grunnlag. Statens vegvesen tar dommen til etterretning. Når vi undersøker ulykker, gjør vi alltid manuelle beregninger i tillegg til å bruke ulike digitale verktøy. Opplysningene i våre rapporter må kunne dokumenteres».

Statsadvokat Thorbjørn Klundseter ved Hedmark og Oppland statsadvokatembeter kommenterer dommen på følgende måte:

– Skyldspørsmålet er avgjort i lagmannsretten basert på strafferettens strenge beviskrav. Påtalemyndigheten tar derfor dommen til etterretning. Dødsulykker i trafikken har høy prioritet, og etterforsking er undergitt de de kvalitetskrav som er stilt fra riksadvokaten. Fagledelse av politiets straffesaksbehandling er et høyt prioritert område innenfor den høyere påtalemyndighets virksomhet. Som ansvarlig statsadvokat i denne saken er det ikke naturlig å kommentere generelle utsagn basert på utfallet av en enkeltsak.