HELT PUMPA: Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum lovet kutt i drivstoffprisene, men fikk rekordhøye priser i stedet.Foto: HÅKON MOSVOLD LARSEN/NTB
Ny måling:
En av åtte vil bytte parti på grunn av drivstoffprisene
Nesten hver åttende velger oppgir høye drivstoffpriser som årsak til at de nå vil stemme på et annet parti enn ved valget. Bare tre prosent sier de ville stemt på Senterpartiet hvis det var valg i morgen.
Det viser en undersøkelse Norstat har utført for NAF med et landsrepresentativt utvalg på 1000 respondenter i juli.
Drivstoffprisene har stabilisert seg på et nytt og høyere nivå etter krigsutbruddet i Ukraina, med literpris opp mot 25 kroner de fleste steder i landet.
Det påvirker landets velgere.
Hver tredje velger har byttet parti siden valget i høst, i følge målingen.
Fire av ti av disse sier de har byttet parti på grunn av drivstoffprisene.
Det betyr at om lag 13 prosent – nesten hver åttende velger – har byttet parti på grunn av drivstoffprisene.
Utslagene er størst i distriktene, men her er også tallmaterialet mer usikkert.
PS: Spørsmålet er stilt til de 336 av 1000 respondentene som oppgir at de ville stemt på et annet parti i morgen enn det de gjorde ved stortingsvalget i 2021. Mest sentrale strøk (kategori 1) er Oslo og enkelte omkringliggende kommuner. Bergen, Trondheim, Stavanger, Kristiansand, Drammen, Fredrikstad m.fl. tilhører sentralitetsgruppe 2. Noen eksempler på de mest perifere kommunene (kategori 6) er Gratangen, Dyrøy, Ulvik, Lavangen, Beiarn, Moskenes og Hasvik.
Når det så kommer til hvem de faktisk vil stemme på, begynner utslagene å bli dramatiske for regjeringspartiene.
For Arbeiderpartiets del glipper mer enn en tredjedel av velgerne som gjorde partiet til landets største ved stortingsvalget i september, men for Senterpartiet er ikke en gang så mye som en tredjedel av velgerne tilbake.
14,3 prosent av de spurte sier de ville stemme på Arbeiderpartiet hvis det var valg i morgen, for Senterpartiet er tallet bare 3,1 prosent.
PS: Ikke alle har like presis hukommelse når det kommer til hva de faktisk stemte 13. september 2021. Den kvelden fikk Ap 26,3 prosent, Høyre 20,4 prosent, Senterpartiet 13,5 prosent, FrP 11,6 prosent, SV 7,6 prosent, Rødt 4,7 prosent, Venstre 4,6 prosent, MDG 3,9 prosent og KrF 3,8 prosent.
– Dette viser at drivstoffprisene har politisk sprengkraft. Folk reagerer sterkt på regjeringens tafatthet i møte med de rekordhøye bensin- og dieselprisene, sier Thor Egil Braadland, myndighetskontakt i NAF.
Datagrunnlaget i dette Norstat-panelet skiller seg noe fra de ordinære partimålingene. Tabellen inkluderer prosentandelen som ikke stemte/stemte blankt/ikke vil oppgi, en gruppe som ikke inkluderes i valgtallene. Disse 7,5 prosentene holdes utenfor opptellingen.
Det betyr at totalt er det 92,5 prosent gjenværende i undersøkelsen (925 personer). Det er til sammen 3,3 prosent som sier at de ganske sikkert stemte, men som bekrefter at de ikke stemte på noen av de opplistede partiene («annet», «stemte blankt»), disse kategoriseres som «annet».
På spørsmål om hva du ville stemt i morgen sier 2,9 prosent de ikke skal stemme eller ikke har stemmerett. Disse holdes utenfor.
Det gjør at totalen er 97,1 prosent, eller 971 personer. Det er 3,9 prosent som sier at de ganske sikkert skal stemme, men som bekrefter at de ikke stemmer på noen av de opplistede partiene («annet», «stemme blankt»), disse kategoriseres som «annet».
– Verst går det ut over Senterpartiet. Kun én av tre Sp-velgere er igjen fra valget, ifølge våre tall. Det viser at folk er opprørte, og de viser adressen for hvem de er opprørte på. Folk forventer handling, ikke at regjeringen skal «vente og se an», sier han – og fortsetter:
– Velgerne forlater Senterpartiet i hopetall. Tendensen til å bytte parti på grunn av drivstoffprisene ser ut til å være spesielt sterk i distriktene. Dette må være ganske kraftig lesing for politikere, spesielt Senterpartiet og Trygve Slagsvold Vedum.
Annonse
Mange usikre
Det hører med fra målingen at gruppen usikre er svært høy, hele 18,3 prosent.
Men om det kommer grep for å bevege disse tilbake i folden, så blir de ikke spilt ut i feriestille sommeruker.
– Vi vet at våre velgere er veldig opptatt av drivstoffpriser, og får mange innspill fra medlemmer og tillitsvalgte som er bekymret over situasjonen. Da vi kom i regjering var noe av det første vi gjorde å senke drivstoffavgiftene sammenlignet med Solberg-regjeringen og satte ned el-avgiften. Disse grepene har dessverre fått liten effekt med dagens enorme prisvekst på drivstoff og strøm, skriver Kjerstin Wøyen Funderud, et av tre Sp-medlemmer av finanskomiteen på Stortinget.
– Prisene øker også på matvarer og andre basisvarer, samtidig som vi ser at renten stiger. I en slik situasjon må vi tenke på helheten i den økonomiske politikken og prioritere. Vi har derfor fått på plass det som trolig er Europas kraftigste strømstøtte for husholdningene og begrenser pengebruken for å ikke legge ytterligere press på renten. Det mener jeg er riktig prioritering i et land der boligrenten og strømutgiftene er de klart største utgiftspostene for en vanlig husholdning, skriver hun.
Braadland og NAF mener velgerne krever noe mer.
– Sp er åpenbart i utakt med egne velgere i spørsmålet om drivstoffprisene. I regjeringsplattform har de lovet kutt i drivstoffavgifter, uten å levere én krone. Dette vet folk. Det finnes ikke noe bedre tidspunkt enn nå å komme bilistene i møte på enn nå, sier han.
66
82
70
66
71
75
69
75
83
83
