GOOGLE-RUTA: E39 langs Jølstravannet, men husk at fylkesveien går på andre siden.

Digitale kart vraker det ville og vakre:

GPS og Google Maps skjuler ferieperlene

Navigasjon guider feriebilistene utenom Norges postkort-pene omveier. Men du går glipp av alt fra badeplasser, blomsterdaler og utkikkspunkt utenlandske turister normalt betaler dyrt for å oppleve.

Publisert Sist oppdatert

De vakreste veiene i landet vårt har minst trafikk – og knapt bompenger. Likevel maser stemmen i Google Maps: «Make a u-turn».

– Jeg kjøpte Saaben min uten navigasjon, sier teknoekspert Jan Omdahl, som blant annet tester tech-nyheter for leserne av avisen Dagens næringsliv.

– Jeg hadde allerede investert et avsindig høyt beløp i en Garmin navigasjonsenhet. Den var god, men ikke bedre at den med ujevne mellomrom sendte meg ut på åpenbare omkjøringer. Det samme har dessverre skjedd med alle typer app-baserte navigasjoner jeg har testet.

Ikke gitt opp

Tross frustrasjon har tech-entusiasten ikke gitt opp databasert bilferie. De mest fotovennlige veistrekningene mellom for eksempel og Hallingdal og Sognefjorden via Aurlanddalen går via nasjonalromatiske dalfører og bratte fjellsider som «ikke finnes» i noen navigasjonstjeneste.

MAZE: Med brukerinnhold.
GOOGLE: Raskeste vei
GOOGLE: Utenom Hallingskarvet
GOOGLE: Ingen perler

– Å få «lov» å kjøre å kjøre en annen rute enn den programvaren foreslår, har jeg aldri funnet noen god oppskrift på. Nå er nok Google Maps best oppdatert, selv med svakhetene, men jeg liker kanskje best israelske Waze som har mer fokus på brukerdrevet innhold, sier han.

– Her legger brukerne fortløpende inn oppdateringer om trafikkforhold, ulykker, fartskontroller og lignende.

NAF + Google

«Bobilkongen» Geir Svardal, som blant annet har forfattet «Camping: Det gode liv langs landeveien», finner gull i bortgjemte daler med støtte fra ulike hjelpemidler.

– Jeg bruker ofte en kombinasjon av NAF reiseplanlegger og Google Maps. Reiseplanleggeren er alltid utgangspunkt for veivalg, severdigheter og kostnader, mener han.

Svardal nøler ikke med å pøse ut spørsmål i facebookgrupper. Her får han de beste tipsene fra folk som allerede gjort dypdykk på stedene han og familien vil utforske. Ukjente sideveier og reisemål får liv og virker plutselig fristende.

– Familien bruker også appen park4night og de tre utgavene av reisehåndbøkene til Bobilguiden, men disse gir oss langt fra all informasjonen vi søker. Vi har god erfaring med å stoppe på småsteder og komme i prat med folk – kanskje noe så enkelt som et menneske bak kassa på den lokale butikken eller bensinstasjonen, eller noen som allerede har parkert bobilen.

CAMPINGEKSPERT: Geir Svardal

Lokalt gull

Han mener mange bobilturister er flinke til å velge lokalveier og at denne gruppen bilister derfor er eksperter på lokale gulltips.

– Når reisemålet først er definert gjør kjente og ukjente folk det enkelt å finne den interessante veien dit.

Svardal har snirklet bobilen over hele Norge og peker på Finnskogen som et uoppdaget ferieparadis du nærmest kan ha for deg selv.

– Der liker vi å kjøre på en fin blanding av ekspressveier og grusveier i allmenningen, og navigere etter gode lokalkart – fra for eksempel den Norske Turistforening i kombinasjon med NAF reiseplanlegger.

Indre lyst

Mette Solberg Fjeldheim står bak den prisbelønte reisebloggen Reiselykke.com og mener den beste navigasjonen er din indre lyst. Motoren er iveren etter å utforske sideveiene langs reiseruta mellom overnattingstedene.

– For min del handler det å kjøre hovedveiene som rene transportetapper, mens omveiene er selve bilturen, med tid til å legge inn stopp langs veien for fine naturopplevelser.

Reiselykke-redaktørens seneste bokutgivelse, «Kortreiste reisetips til Ryfylke, Haugalandet og Hardanger» samler tips til sidespor og hyggelige stans ved utsiktspunkt, små vann, elver og fosser.

Husk regel nr 7

NAF Veihjelps bilferievettregel nummer syv lyder: «Bruk kart for å finne omveier. Du trenger ikke alltid vite hvor du er. Ro ned, og nyt omgivelsene».

Og NAF kan ville veier:

I 1954 begynte NAF å hjelpe feriebilistene med egen veipatrulje på Dovre og Hardangervidda og 20 år senere stilte organisasjonen tilby slike patruljer. I 1956 satte NAF opp Norges første nødtelefon. Det var på Strynefjellet, og ytterligere seks slike telefoner ble utplassert samme år.