Vi kåret Haukeliseter Fjellstue til vinner av Årets veimat i 2017.

Denne veikroa, selvsagt åpen for alle og ikke bare fjellstuas gjester, hadde holdt høy kvalitet i flere år, men det året var de uslåelig.

Så har det kommet noen tilbakemelding på at alt ikke var som det skulle på kjøkkenet. Noen gjester hadde opplevd at «alt var utsolgt» når de kom.

Likevel var Haukeliseter på vår 10 på topp liste også i 2018. Det betyr likevel at vi var spente foran årets besøk.

Som alltid blir vi hyggelig tatt imot i disken. Det ser pent og ordentlig ut, og menyen er skrevet med kritt på tavlen på veggen.

I spisesalen sitter det en god del folk, men det er ikke kø i disken og ikke fullt ved bordene.

I glasskapet står det lokale produkter som du kan kjøpe med deg hjem. Og det er vanskelig – nesten umulig – å si nei til bollene fra husets eget bakeri som ligger og bugner på disken. Den viljestyrken har i hvert fall ikke vi.

Etter hvert har vi spist oss gjennom store deler av menyen. For her er det mange gjengangere.

Vi har lyst til å prøve noe nytt, og sopptoast høres jo ut som et lett, liten sak, men på Haukeliseter er det et helt lite middagsmåltid.

Retten består av en stor skive grovt brød fra husets eget bakeri, toppet med flere typer salat, tomater, raust med soppstuing, syltet rødløk, snøfriskost og tyttebær.

Det er varmt, det er godt, og det er rikelig med mat til 140 kroner.

I tillegg forsyner vi oss fra kjøttkakebuffeten. Der spiser du så mye du vil for 165 kroner. Det må sies å være en god pris.

Kjøttkakene er lyse og kan sånn sett se ut som om de er mye spedd, men disse er gode på smak og fine i konsistensen. Potetene er kjedelige, men de er i hvert ikke vonde.

På buffeten står også en god hjemmelaget ertestuing som ikke er tørr og melete sånn som ertestuing noen ganger kan være. Sjysausen har litt sødme i seg, og det passer godt til kjøttkakene.

Ulempen med buffet er at det kan være utfordrende å holde maten skikkelig varm. Heldigvis er sausen og ertestuingen rykende varmt og dekker over de litt halvlunkne kjøttkakene.

Kjøttkaker er en klassiker på veikroen, men menyen ellers speiler både at vi er på fjellet, og at det nok er en del fjellfolk som er bevisst på hva de spiser.

Her brukes det i stor grad lokale råvarer, du får både reinskavsgryte og fjellørret, rømmegrøt og spekemat.

Fjellburgeren får sitt lokale preg gjennom geitost (ikke av den brune typen) og røkt reinsdyrhjerte.

Den varme betesalaten, sopptoasten og dagens suppe, litt avhengig av type selvfølgelig, gir vegetarianere et valg – så sant de spiser melkeprodukter. 

I fjor trakk vi litt for at det ikke var noe nytt på menyen. I år finner vi nykommere som hjemmelaget lapskaus og en varm betesalat med aioli og grillet chevre.

Servicen er som alltid veldig hyggelig, og det er få steder du opplever å spise veimat til en så fantastisk utsikt.

Du har hele vidda foran deg. Sånn sett anbefaler vi en liten tur på beina før du setter deg i bilen igjen.

(Testet av Motor i februar 2019. Ingen vet at vi tester når vi er på besøk. De faktiske opplysningene om priser, ladetid etc. er basert på informasjonen vi innhentet da vi testet stedet, og kan være endret siden.)