HONGQI VED STOLPEN: Den kinesiske ladestandarden avviker fra det som ellers er vanlig.
HONGQI VED STOLPEN: Den kinesiske ladestandarden avviker fra det som ellers er vanlig.

Annen teknologi:

Derfor har mange kinesiske biler lengre ladetid

Bilene fra Kina lader ofte saktere enn andre. Det finnes det gode grunner til, fastslår NAFs ekspert på lade- og batteriteknologi.

Publisert

Før sommeren gjennomførte Motor og NAF Årets elbiltest, i 715 plussgrader og med periodevis nedbør. De litt kjølige sommerdagene, kall det gjerne typisk norsk junivær, viste tydelig hvordan lavere temperaturer og våt veibane påvirker både forbruk og ladeegenskaper.

Denne saken ble først publisert i magasinet Motor, utgave 3/2022.

Ser vi på det siste, ladeegenskaper, markerte kinesiske biler seg med heller skuffende resultater.

Historiske årsaker

Helt nederst på listen finner vi Xpeng P7. Faktisk er de tre bilene som ladet dårligst, kinesiske.

Jan Tore Gjøby, ekspert på lade- og batteriteknologi i NAF, fastslår at dette ikke er tilfeldig, og at årsaken er historisk.

– De kinesiske bilene som har kommet til Norge så langt, har først vært sluppet på det kinesiske markedet. Deretter har de blitt tilpasset Norge og Europa, og lansert her. For hurtiglading (DC) vil denne tilpasningen være å gå fra den kinesiske ladestandarden (GT/B) til vår standard (CCS).

Den kinesiske standarden har langt lavere ladefart enn vår standard. Når bilene tilpasses Europa, så har de med seg begrensningene fra den opprinnelige konstruksjonen, og dermed vil ikke ladefarten komme særlig over 100 kW, forklarer Gjøby.

Kommer sterkt

Det er med andre ord ikke batteriene, men begrensningene i ladestandarden, som gir utslagene.

NEDERST PÅ LISTEN: Xpeng P7.
NEDERST PÅ LISTEN: Xpeng P7.
FULL STOPP: Hongqi skuffet stort i rekkeviddetesten og gikk tidlig tom for strøm.
FULL STOPP: Hongqi skuffet stort i rekkeviddetesten og gikk tidlig tom for strøm.

Gjøby registrerer at batteriene i de kinesiske bilene ser ut til å ha høy kvalitet, og han påpeker at mesteparten av verdens batteriproduksjon foregår i Kina. 

– For eksempel er BYD Kinas nest største, og verdens fjerde største, produsent av batterier, sier han.

Gjøby er overbevist om at kineserne kommer sterkere tilbake.

Uenighet

– Både NIO og Xpeng arbeider med ladeløsninger opp mot 500 kW. Det er også arbeid i gang for å få en ny standard for hurtiglading på plass i Kina, men det er uenighet om hva som skal velges. Alternativene er Chaoji, som hovedsakelig støttes av statens nettselskap og operatører – og New GB/T, som støttes av kinesiske bilprodusenter som Xpeng. Kampen er ikke over, og det blir interessant å se hvem som vinner.

– Vi snakker om effekter opp mot 900 kW for de nye standardene. Og selv om vi ikke vil ta i bruk disse her i Norge, så vil vi dra stor nytte av at bilene konstrueres for å lade med langt høyere effekt enn det vi ser på kinesiske biler i dag, sier Gjøby.

I saken under kan du se hvordan alle bilene presterte i ladetesten: