Rus, fart eller slurv i seks av 10 fatale ulykker

Det viser en rapport Statens vegvesen har gjort tilgjengelig om sine dybdeanalyser av alle fatale trafikkulykker ifjor.

87 mennesker ble drept i de 82 trafikkulykkene som hadde dødelig utgang i 2024, det nest laveste dødstallet i nyere tid. Årets statistikk har dystrere tall, og for den som tolker fjorårstallene som en bekreftelse på at vi nærmer oss nullvisjonen om ingen trafikkdrepte, er det grunn til ettertanke.

For svært mange av dødsulykkene har årsaker som verken er mystiske eller kompliserte, men skyldes faktorer som iherdig holdningsarbeid ikke har klart å rydde bort.

– Det er viktig at vi hele tiden jobber kunnskapsbasert, derfor gransker vi alle fatale ulykker. Og det er riktig at vi ligger bedre an enn mange andre land, men sett opp mot nullvisjonen er situasjonen og tallene krevende, sa vegdirektør Ingrid Dahl Hovland da rapporten ble lagt frem onsdag.

Fire enkle grep

For mange av dødsulykkene er det gjerne flere faktorer som spiller inn.

– Det er nesten alltid mer enn én årsak til at en ulykke blir en dødsulykke, sa Guro Ranes, avdelingsdirektør for trafikksikkerhet i Statens vegvesen.

Men noen hovedforklaringer går igjen:

– Vi kan spare mange liv hvis vi holder fartsgrensene, kjører rusfritt, bruker bilbeltet og holder øynene på veien, sier hun.

Blant ulykkesfaktorene som går igjen:

• Høy fart var en årsaksfaktor i 35 prosent av dødsulykkene i fjor, marginalt høyere enn snittet de siste 10 årene.

• Manglende førerdyktighet spilte inn i 44 prosent av ulykkene. Kategorien dekker situasjoner hvor føreren har oversett ting, eller hvor man ville gjort et annet valg dersom man så og vurderte situasjonen bedre.

• Vei og veiforhold var en faktor i 29 prosent av ulykkene. Denne kategorien er en bred samling av momenter. Det er sjelden en forklarende faktor alene, men de bidrar ofte til at farlige situasjoner fatale.

Fire mobil-ulykker

Når Vegvesenet studerer årsakene til at ulykker blir dødsulykkene, er det overraskende banale feil som får skjebnesvangre konsekvenser.

Hele 38 prosent av de drepte i bil brukte ikke bilbelte, mens alle de 10 som omkom på sykkel eller el-sparkesykkel, kjørte uten hjelm.

– Tallene for syklistene er blant det mest overraskende i denne rapporten, og noe vi aldri sett før. Analysene viser at fem av de seks syklistene som omkom, sannsynligvis ville overlevd om de hadde brukt hjelm, sa Svein Ringen, sjefingeniør i trafikksikkerhetsavdelingen i Statens vegvesen.

I nesten to tredjedeler av alle de fatale ulykkene har den forulykkede brutt loven:

22 tilfeller av ulovlig høy fart, 24 tilfeller av kjøring i rus, 17 uten bilbelte og 11 ulykker med ikke lovlige kjøretøy er det største kategoriene.

I fire av dødsulykkene har politiet registrert bruk av mobiltelefonen i ulykkesøyeblikket, gjennom studier av teledata.

I 28 av de 52 ulykkene med fatal utgang, har analysen vist at det var mer enn ett lovbrudd.