UTEN LIKE: Veien over Tronåsen går fra rasteplassen ved Tronvik til Bakke bro og Sirnesvegen, langs elven Sira i nabokommunen. Maken til bratt og svingete vei skal du lete lenge etter.Foto: PER ROGER LAURITZEN
Bli med veibok-redaktør Per Roger Lauritzen:
Kjørbare kulturminner
Du trenger ikke ferdes langt utenfor Europaveien for å finne flotte kulturminner. Langs E39 og E18 ligger det flere spektakulære, gamle veianlegg som bør friste til avstikkere.
Per Roger Lauritzen er redaktør av NAF Veibok og har også skrevet en rekke populære reisebøker. To av disse bøkene har ligget på bestselgerlistene denne våren og sommeren, «Norges beste omveier» og «Norges vakreste bilturer».
I sommer kan du på motor.no lese om flere reisemål i Norge, ført i pennen og håndplukket av Lauritzen, noen av dem fra boka med tittelen «Norges skjulte perler».
Dette er lesestoff du trygt kan la deg inspirere av, for få kjenner landet som redaktøren av veiboka. Per Roger Lauritzen elsker livet langs veien og deler med glede sin kunnskap og mange erfaringer.
En av hovedveinettets friskeste utfordringer, og en interessant kulturopplevelse, kan du få om du svinger av E39 i Lund like ved grensen til Flekkefjord.
Der kan du følge veien fra 1844 over Tronåsen.
Den går fra rasteplassen ved Tronvik til Bakke bro og Sirnesvegen, langs elven Sira i nabokommunen.
Maken til bratt og svingete vei skal du lete lenge etter.
Det virker helt utrolig at denne veistrekningen en gang var en del av riksveinettet, men så er faktisk tilfellet.
Før dynamitten gjorde det lettere å sprenge seg frem i fjellet for å lage tunneler eller skjæringer, ble veiene ofte heller lagt over fjellet enn gjennom. Det var i hvert fall tilfellet da forløperen til Statens vegvesen skulle lage denne veien.
Å følge dages trassé nederst i den stupbratte skråningen langs innsjøen Lundevatnet var sannsynligvis teknisk umulig, så isteden ble den mest mulig rette linjen over Tronåsen valgt.
Skjønt rett og rett, fru Blom – for at det skulle være mulig for datidens hestetrukne kjøretøyer å ta seg opp den bratte fjellsiden måtte veien naturlig nok legges i bratte og smale svinger. Da veien sto ferdig, visstnok etter mer enn 50 års arbeid, hadde den åtte krappe slynger på Moi-siden og tre mot Sira. Største stigning er 1:3, og det er bratt!
Når bommen er åpen, normalt fra 1. mai til 30. september, kan veien kjøres på eget ansvar, og den er enveiskjørt fra Tronvik mot Sira. På skiltet ved starten av veien står det:
«Vegen er bratt, smal og svinget. Stengt for campingvogn, buss og lastebil».
Undertegnede kjørte en medium bobil over på tørt og godt føre og det gikk rimelig greit, men hadde bobilen vært lengre hadde jeg nok slitt med å komme gjennom svingene.
Vel oppe kan du imidlertid glede deg over at utsikten fra rasteplassen på toppen er storslått. Der kan du også studere et skilt som forteller at veien over Tronåsen var en del av Monte Carlo Rally i 1931. At den var en beryktet del, er nok sannsynlig!
Planlegg turen
Artikkelen er hentet fra boka «Norges skjulte perler», NAF 2020. Du finner flere gode reisemål der. Forslag til kjøreruter finner du i NAF Veibok. Den er både på papir og nett, se www.naf.no. NAF Reiseplanlegger inneholder detaljinformasjon om mange tusen steder i Norge, overnattingsplasser og en mengde turforslag. Med den kan du også planlegge din reise, beregne drivstofforbruk, ta turen uten bomstasjoner og utenfor motorveier. Se www.reiseplanlegger.naf.no. Reiser du med bobil eller campingvogn vil du finne oversikt over NAFs 190 campingplasser og mye annet relevant stoff på www.naf.no/camping
Veien over Tronåsen var en del av Vestlandske hovedvei – og den første som ble bygd for hjulkjøretøy mellom Stavanger og Oslo. Veien var i vanlig bruk til 1948, da ble jernbanen ble lagt i tunnel. Jernbanesporet som tidligere gikk langs Lundevatnet ble så omgjort til veitrasé.
Daværende Vestlandske hovedvei måtte selvfølgelig krysse den brede elven Sira for å komme videre da den vel var over Tronåsen. Det skjedde på Bakke bru, som også sto ferdig i 1844.
På den tiden fremsto den som et teknisk mesterverk. Den har imponerende brotårn og landkar av murt stein. Brodekket er av tre og er hengt opp i smidde kjedestag og hengejern. Hovedspennet er hele 52 meter og det flotte byggverket er fremdeles i bruk, selv om den ble fredet etter kulturminneloven i 1959.
Broa har selvfølgelig sine begrensinger når det gjelder vekt og størrelse på bilene som kan kjøre over.
I 1950-årene måtte busspassasjerer gå over brua i stedet for å bli kjørt, og i dag er den først og fremst et kulturminne som bare kan kjøres av mindre biler.
Selv om du ikke kjører over brua som en del av turen over Tronåsen, er den vel verdt å se på. Du kan svinge av E39 etter å ha kjørt over den nye broa over Sira og kjøre opp Sirnesvegen for å ta en titt på Norges eldste hengebru for veitrafikk.
Like ved brua ligger for øvrig Bakke kirke fra 1670. Den er også verdt et besøk.
Annonse
Knuden
Kombinasjonen gamle og nye veier og broer finnes også andre steder langs E39 i dette området.
I Flekkefjords nabokommune Nye Lindesnes, som ble kraftig utvidet ved kommunereformen, ligger det også et utmerket stoppested for de veiinteresserte.
Like før E39 går inn i den nye storkommunen Kristiansand, som nå også omfatter gamle Søgne kommune, ligger Knuden. Det er et flott veianlegg fra 1922 som ble anlagt i en 360 graders sving for å komme opp et bratt parti mellom Knudeheia og Dyredalsheia.
Takket være kløktige ingeniører ble det bratte veipartiet mye mindre bratt og datidens bilister kom seg frem her også.
Det gamle partiet er bevart som rasteplass og minnesmerke like ved E39. Knuden er enveiskjørt nedenfra.
Korketrekkeren
E39 er ikke alene om å tilby kjørbare kulturminner langs hovedveien. Like ved E18 i Telemark er Korketrekkeren ved Landgangen et særpreget veianlegg som er verdt en avstikker.
Der går FV30, Langangsveien, i ei sløyfe med bru rundt seg selv, 360 grader vestfra ned Kokkersvoldbakkene mot tettstedet Langangen.
Dette veipartiet var tidligere en flaskehals på E18, men i 1979 ble den ledet utenom tettstedet på to store bruer. Den opprinnelige Korketrekkeren (også kalt Svingbrua) ble bygget av stein i 1859.
Under andre verdenskrig kjørte tyskerne seg fast i Korketrekkeren med militærkjøretøyene sine. Tyskerne krevde bedre vei og norske myndigheter satte i 1940-41 opp dagens utgave i betong.
I flere år har det også blitt arrangert et meget populært bakkeløp på sykkel opp Kokkersvoldbakkene.
Andre Knuder
Det finnes mange andre kjørbare kulturminner langs norske hovedveier. I Modum kommune i Viken er det også en «korketrekker». Den befinner seg på FV287 mot Eggedal like etter Åmot. «Korketrekkeren» ble opprinnelig kalt Veiknuten, og er fra 1923. Det er en steinbru over jernbanelinjen som går i en 360 graders sving. Den har avkjøring til RV35.
I Geiranger i Stranda kommune i Møre og Romsdal sto en spektakulær kjørevei ferdig allerede i 1889. Den inneholdt «Knuten», hvor veien går i sløyfeformasjon for å komme frem i det bratte terrenget. Det var en av landets første trafikkmaskiner. Den er ikke lenger en del av hovedveien, men kan også kjøres.