DESIGNBOMBE: Fiat 500 er 360 centimeter bil proppfull av detaljer.

Test: Fiat 500 (elbil)

Endelig en Fiat også en nordmann kan elske

Det ligger ikke til en italiener å bevege seg lydløst. Men med litt elegant design og litt klassisk musikk, kommer den naturlige oppmerksomheten.

Publisert Sist oppdatert

Du har sikkert registrert den ubestemmelige metalliske lyden av en elbil som ruller i lav hastighet inn i et lyskryss eller foran butikken eller barnehagen.

Lyden er lovpålagt. Like fullt ganske umusikalsk. Med Fiat 500 er det andre toner.

Italienerne har vraket alt på bilindustriens trauste standardrepertoar, og lagt inn temaet fra Federico Fellinis Oscar-vinnende spillefilm «Amarcord» fra 1973.

Fiat 500

72 poeng

Fiat 500 Pris testbil («La Prima Cabriolet»); 343.000. (eks. omkostninger). Pris fra-til: 217.000-343.000 (eks. omkostninger). TEKNISK BESKRIVELSE AV TESTBIL: Drivlinje: 42 kWt batterielektrisk, 118 hk (200 Nm). Forhjulsdrift, ettrinns automat. Rekkevidde/forbruk (WLTP): 298 km./14,9 kWt/100 km. 0-100 km/t: 9 sek (fabrikktall). Toppfart: 150 km/t. Bilens vekt/maks nyttelast: 1330/325 kg. Dekkdimensjon: 205/45R17. Bagasjerom liter/hengervekt: 185/ikke henger. Lengde/bredde/høyde/bakkeklaring (cm.): 360/168/153/ikke oppgitt.

Komfort 5/10

Forsetene passer ikke alle. Mye polstring i korsryggen gir lite støtte til nakke og skuldre. Mye lys og luft. Ekstra sidedør (20.000 kr.) gir bedre adkomst til baksete. Logisk betjening, men skjermen krever en del oppmerksomhet. Mye dekkstøy allerede i lave hastigheter. I 80 km/t. blir det slitsomt.

Design 9/10

For mange er dette bilen de vil trekke opp i armkroken før de sovner. For andre er det oppblåst og vulgær retro på nivå med Chrysler PT Cruiser. Vi forstår begge leire, men velger å belønne design som utfordrer. Det kryr av detaljer, fra øyevippene i fronten til Torinos skyline på mobilladeren.

Kjøreegenskaper 7/10

Kvikk og smidig i bytrafikk, kort akselavstand, liten svingradius. 118 hester og et umiddelbart moment gir et sportslig skyv. Men i høyere tempo på landeveien er flere konkurrenter flinkere til å by på tyngre styrefølelse, bedre stabilitet og mindre småbilpreg.

Miljø og forbruk 9/10

I vår store elbiltest i juni kom den 308 km. før den stoppet helt. Oppgitt rekkevidde er 298 km. I vinter kom vi 230 km. med modellen med fast tak. Denne har oppgitt rekkevidde på 300 km. Dette er litt bedre enn konkurrentene. Ladeevnen er vesentlig bedre enn konkurrentene.

Utstyr 9/10

Legger du deg på høyeste utstyrsnivå, får du blant annet trådløs lading av mobilen, bra ryggekamera, Apple CarPlay/Android Auto og fjernlysassistent, samt viktig og nyttig sikkerhetsutstyr som blindsonevarsling og skiltleser. Møter norske krav på en god måte.

Praktisk 5/10

Både i form og funksjon en bybil for to, med store dører og lett innsteg. En ekstra liten sidedør bak koster 20.000 kroner, og anbefales om man ofte har baksetepassasjerer. Selv i denne klassen er bagasjerommet (185 liter) lite. Bra med oppbevaringsplass til småting.

Pris 6/10

Blant de dyreste i småbilsegmentet. Som klassisk tredørs i høyeste utstyrsversjon (La Prima) ender du på 343.000 kroner, inkludert vinterdekk. Skal du ha den eneste elbilen på markedet der du kan rulle ned taket, må du legge på ytterligere 30.000 kroner.

Driftskostnader 7/10

Serviceavtale over tre år/45.000 km. koster 6858 kroner. Så kommer eventuelle slitedeler i tillegg. Utgangspunktet tilsier lave kostnader. Men splitter ny modell fra en produsent som er fersk på det europeiske elbilmarkedet og som ikke har det beste ryktet. Har mye å bevise.

Sikkerhet 8/10

Ikke testet av EuroNCAP ennå, men i denne prestisjetunge øvelser er kun fem stjerner og høy score i alle delkategorier akseptabelt. De best utstyrte modellene har sikkerhetssystemer i øvre klasse blant småbilene, blant annet autobrems, filholder, blindsoneassistent og avansert ryggekamera.

Annenhåndsverdi 7/10

Leaseplan kalkulerer med et prisfall på 35.000-50.000 kroner i året de tre første tre årene. Det er et svært romslig spenn, og viser usikkerheten knyttet til modellen. Interessen for en liten og snerten bil med bra rekkevidde, vil alltid ligge der, men punkt én er å dokumentere bra kvalitet.

Blafrende slengbukser

Nino Rotas komposisjon tar deg tilbake til en tid med fri eksos og scootertrafikk med blafrende slengbukser og hjelmløse hoder i Romas brosteinsbelagte smågater. Like sjarmerende som politisk ukorrekt.

Resten av historien om nye Fiat 500 er mindre rampete.

I hvert fall det faktum at den endelig er helelektrisk. Og kun dét. En retning italienerne omsider har staket ut – og satser på.

IKONISK: Originalen fra 1957 var så liten at modellene måtte stå på utsiden og blomstene vokste langt opp på dørsiden... Neida, bilen var faktisk overraskende romslig, men den tosylindrete motoren på 13 hester sleit med fire mennesker og tung takgrind.

Fargerike

Fiat har riktig nok en historie med en elektrisk versjon av forrige generasjon 500, primært produsert for det amerikanske markedet. Og en del av dem ble faktisk importert som fargerike og transporteffektive innslag i kollektivfeltene rundt i Oslo.

Men som seriøs aktør på det europeiske markedet må italienerne regnes som nykommer.

478 kubikk

Det er mye som tilsier at folk også vil falle pladask for denne elektriske modellen – slik de gjorde i 1957, da Fiat 500 ble lansert med sin energiske tosylindrete bensinmotor på 13 hester og 479 kubikk. Derav betegnelsen 500.

Og senere i 2007, da de ikoniske designelementene ble pakket inn i et mer moderne formspråk. Fiat har langt på vei gjenskapt en entusiastbil, slik BMW-konsernet har klart med Mini.

SNERTEN: Med denne kan du suse raskt og ganske miljøvennlig gjennom de trangeste bygatene. Bilen er særdeles enkel og lettkjørt.

De kjedelige vinner

I likhet med stort sett alle biler med kraftig særpreg, så havner ikke Fiat 500 helt i teten når vi summerer enkeltfaktorene i våre tester. Mens bilene med de jevneste og mest allsidige egenskapene ofte kommer best ut i en test, faller bilene med særpreg ut i et par kategorier.

Eller sagt på en måte:

De kjedelige bilene får flere poeng enn de spennende.

Men det skal også nevnes at konkurransen i akkurat denne klassen er blitt gledelig høy i løpet av det siste året.

Sjarmører som Honda e og Mini Electric har nesten like mye særpreg, og litt høyere poengsum. Og over disse igjen, finner vi Mazda MX-30. Den er vesentlig større, men prisen er lavere.

EFFEKTIVT: Også italienske bilbyggere har erkjent at noen standardløsninger er de beste. Derfor er funksjonene på rattet lik de vi finner i andre biler. På venstre side er styringen av radio og telefon, til høyre fartsholderen og selvkjøringsfunksjonen.
LOGISK: Berøringskjermen fungerer logisk, men symbolene er litt små, og krever mer oppmerksomhet enn vi ønsker. Under er det mer klassiske og lettbetjente knapper til klimaanlegget.

Uansett: ikke se deg blind på poengsummen. Men gjerne på bilen. Det skal godt gjøres å samle flere effekter og detaljer på 360 centimeter kjøretøy beregnet på transport for fire.

For noen blir det for mye, for andre blir det helt praktfullt. Og tilhører du sistnevnte kategori, så blir du garantert fortapt i de integrerte lysende øyevippene i fronten.

En greie

Det med øyevipper er tydeligvis en greie for italienerne.

På forgjengeren til denne modellen kunne du feste store spektakulære vipper som sprikte i alle retninger. Eller du kunne dekke til øvre del av øyet – altså lykten – for å få et mer morskt uttrykk.

På den nye modellen er begge effektene en del av det opprinnelige designet.

JA, TAK: Dette er det nærmeste du kommer en cabriolet blant dagens elbiler. Takstolpene står igjen, men følelsen av lys og luft er likevel sterk.

Torinos skyline

Innvendig er det litt mer nøkternt.

Ikke like overveldende skjermbasert som i en Honda e, og ikke like maksimalistisk og lettere kaotisk som i en Mini. Faktisk svært oversiktlig og fornuftig.

Men de fine detaljene er fortsatt der.

I rommet i instrumentpanelet der du legger mobilen til trådløs lading, ser du Torinos skyline. Og i rommet i dørsiden, ser du en silhuett av den originale Fiat 500.

Eneste cabriolet

Trykk på en knapp i dørsiden, og døren åpner seg noen centimeter. Trykk på en knapp over det innvendige speilet, og taket ruller seg tilbake og åpner bilen mot himmelen.

Helt cabriolet blir det ikke, vindusstolpene står fortsatt, men like fullt den eneste elbilen som tilbyr dette.

Girvelgeren er fire knapper høyt oppe på instrumentpanelet, fra venstre: P, R, N og D. Enklere og mer elegant blir det ikke.

RYGGEN DEKKET: Til og med setene har Fiat og 500 preget i rygg- og skulderstøtte. Det er ikke alle som sitter like godt i setene. Litt mer dybde i ryggputen er ønskelig.

Sherpa-modus

Du har tre kjøremodi:

  • «Normal», som du bør bruke mest og definitivt på landeveiskjøring. Bilen starter alltid i dette.
  • «Range», som gir en énpedalsfunksjon – det vil si at både gass og brems justeres med gasspedalen – og som er ypperlig i by- og nærtrafikk.
  • «Sherpa» er en morsom betegnelse på en velkjent utfordring:

Hvordan komme deg mest effektivt til målet når det begynner å gå på reservene løs?

En sherpa er eksperten her. Overført til bilens verden, så handler det om å kjøre så energieffektivt som mulig, og redusere både motor- og varmeeffekten.

I denne klassen er Fiat 500 den mest småbilaktige å kjøre. Særdeles kvikk og oversiktlig og lettmanøvrert i byen. 118 hester og umiddelbart moment gir et kraftig skyv ut av lyskryssene.

Men den er litt for lett på styringen og litt for støyende på sporete og grovkornet norsk landevei.

Litt dumt ettersom batteripakken takler langturer bra. Fiaten kommer lenger enn konkurrentene. Også ladeegenskapene er bedre. I den store elbiltesten som Motor og NAF gjennomfører hver vinter og sommer, presterte den slik:

BROSTEIN: Klassisk underlag for en liten, snerten Fiat. Men støydempingen er ikke bilens sterkeste side.

Krevende forhold

  • Den oppgitte rekkevidden på modellen med løst tak, er på 298 km. Den gikk 308 km. før den stanset helt i sommertesten.
  • Modellen med fast tak som vi hadde i vintertesten, har oppgitt rekkevidde på 300 km. Denne kjørte vi 230 km. før den stanset helt. Denne modellen var forøvrig ikke klar til vår opprinnelige vintertest, og ble testet etter samme prosedyre noe senere – men under mer vinterlige og krevende forhold.
  • Ladetid 10-80 prosent (sommertest): 27,45 minutter.

Du får den som delvis cabriolet, som klassisk tredørs, samt i en versjon med en ekstra bakovervendt dør – likt BMW i3 og Mazda MX-30.

Uansett får du den spekket med egenskaper og varme som sjarmerer selv en litt frossen nordmann.