– Rødgrønn valgseier kan gi avgiftssjokk for ladehybrider

Ladehybridene har stått for nær en fjerdedel av nybilsalget i 2021 (24,85 prosent) og er et attraktivt valg for mange som ennå ikke vil ha en helelektrisk bil. Ladehybridene kjører delvis på strøm (med rekkevidde opp til 100 km), delvis på bensin eller diesel.

Med lave utslipp takket være el-drift på småkjøringen har de også fått avgiftsfordeler, om enn ikke like gunstige som nullutslippsbilene.

Både bransjen og myndighetene ser hybridene som en overgangsteknologi som er attraktiv for mange nå, men som ikke kan konkurrere med nullutslippsbiler på sikt. Og flere partier tar til orde for å redusere avgiftsfordelene for denne bilkategorien.

– Det er all grunn til å frykte en kraftig avgiftsøkning på den ladbare hybriden om de rødgrønne vinner valget. Dette blir en avgiftsbonanza. Å øke prisene på de miljøvennlige bensin- og dieselbilene er provoserende og unødvendig. Salgstallene for 2021 viser at vi sikter mot 2025-målet og kun nullutslippsbiler selv uten økte avgiftene på ladehybridene.

Det sier Thor Egil Braadland, myndighetskontakt i NAF, til Motor.

Opp, opp, opp!

Beregninger NAF har gjort med utgangspunkt i partienes alternative statsbudsjett, indikerer avgiftsøkninger som kan løfte prisen på de mest populære ladehybridene med over 10 prosent.

NAFs tall viser økningen i vektkomponenten i engangsavgiften for landets tre mest solgte ladehybrider – med forslagene fra henholdsvis Ap, SV, Rødt og MDG. Tallene tar utgangspunkt i vekt og rekkevidde for den aller enkleste varianten av hver modell, de fleste kjøper biler med utstyr som påvirker både vekt og rekkevidde i retning høyere avgifter.

• Arbeiderpartiet og SV vil øke grensen for fullt fradrag fra dagens 50 km til 100 km elektrisk rekkevidde, noe som betyr at så og si ingen ladehybrider vil få fullt fradrag (bare to av 811 modeller har 100 km WLTP-rekkevidde). Det øker CO2-avgiften på Toyota RAV4 med 24.200 kroner, Volvo XC60 med 52.000 kroner og BMW X1 med 29.500 kroner.
• Rødt vil senke vektfradraget fra 23 til 20 prosent, og øke grensen for fullt fradrag fra dagens 50 km til 75 km elektrisk rekkevidde. Det øker CO2-avgiften på Toyota RAV4 med 12.000 kroner, Volvo XC60 med 42.200 kroner og BMW X1 med 21.600 kroner.

• MDG vil senke vektfradraget til 10 prosent, fra dagens 23 prosent. Det øker CO2-avgiften på Toyota RAV4 med 56.400 kroner, Volvo XC60 med 63.800 kroner og BMW X1 med 40.400 kroner.

Engangsavgiften består av to hovedkomponenter: Vekt og CO2, i tillegg til moms. For en del ladehybrider kommer CO2-delen av regnestykket ut så positivt at endringer i vektkomponenten ikke slår inn med full kraft. Enkleste RAV4-modell har for eksempel 44.000 i vektavgift, men får CO2-fradrag på 56.000 kroner – som gjør at den avgiften går i null. En XC60 har derimot en vektavgift på over 80.000, mens CO2-komponenten nå gir et fradrag på 26.000 kroner.

Uklar fremtid

Mye er uklart om hvordan bilavgiftene vil utformes de neste årene, men trolig innfases moms på elbiler gradvis fra 2022. Det er et bredt politisk flertall for målsettingen om at alt nybilsalg skal være nullutslipp i 2025.

– Den ladbare hybriden er den største utfordreren til elbilen akkurat nå, og derfor den største trusselen mot politikernes såkalte 2025-mål, som er datoen for når alle nye biler skal være nullutslipp, sier han.

– Det er mye pent å si om den ladbare hybriden. Men politikerne regner den ikke som en nullutslippsbil, sier han.

– Ap vil begynne med moms på de dyreste elbilene allerede fra 2022. Det betyr at de foreslåtte avgiftsøkningene på ladbare hybrider kan bli starten på noe mer. Vår gjennomgang av de ulike rødgrønne partienes politikk viser at avgiftene på den ladbare hybriden er i spill. Konkret betyr dette at avgiftene skal opp. Det samme gjelder på borgerlig side, hvor regjeringen tidligere har forsøkt å øke avgiftene på de ladbare hybridene, men de ble stoppet i siste sving av Fremskrittspartiet, sier Braadland.

Reduserte avgifter

De norske bilavgiftene har historisk vært blant de høyeste i verden, men inntektene for staten er redusert kraftig de seneste årene i takt med økningen i salget av avgiftsfrie elbiler – fra over 72 milliarder i 2007 til vel 40 milliarder i 2021.

I Nasjonalbudsjettet for 2020-21 konstaterte regjeringen at «dagens bilavgiftssystem er ikke bærekraftig verken av hensyn til proveny eller miljø. Inntektene fra bilavgiftene faller kraftig og eksterne kostnader ved bruk av kjøretøy, utenom utslipp av CO2, er enten ikke priset eller er priset på en lite treffsikker måte. I de kommende årene vil det derfor være nødvendig med betydelige endringer i bilavgiftene, dersom bilavgiftene skal være bærekraftige med hensyn til proveny og miljø».

Slik bilsalget har utviklet seg, står ladehybridene for en betydelig del av statens inntekter fra bilavgiftene. Og det vil trolig bli mer, hvis ikke økte avgifter betyr at salget av denne biltypen plutselig faller.

«Altfor høyt»

NAF mener avgiftene bør holdes lave, og at bilene som slipper ut minst skal ha de laveste kjøpsavgiftene.

– Det betyr konkret at den ladbare hybriden må ligge mellom bensinbilen og elbilen i avgifter, noe den gjør i dag, og vil fortsette å gjøre. Etter hvert som teknologien blir bedre og rekkevidden på de ladbare hybridene øker kan vi være åpne for å justere faktorene slik at de følger teknologien. Rent konkret betyr det at om batteriene blir gjennomgående større bør fradragsprosenten justeres opp, samtidig som kravet til rekkevidde kan økes noe.

– Å øke den til 100 km slik SV og Ap vil, er imidlertid altfor høyt. Det finnes nesten ikke biler som når dette kravet i dag. 75 kilometer er mer realistisk og i nærheten av den rekkevidde teknologien beveger seg mot i dag, sier han.

– Det er i alle tilfeller uaktuelt for oss å støtte et avgiftskappløp mellom elbilen og de ladbare hybridene. Tiden jobber for elbilen, men moms på elbiler bør vente til minst 2024, framfor å øke avgiftene på både elbilen og den ladbare hybriden kraftig i 2022, sier han.