Dette må du huske på vinterføre

De fleste av oss har allerede lagt om til vinterdekk, men vegtrafikklovens bokstav sier ingen ting om krav til bruk av vinterdekk.

– Som bilfører har du en forpliktelse til å forvisse deg om at kjøretøyet er forskriftsmessig og forsvarlig. I det ligger at du må ha tilstrekkelig veigrep, ut fra forholdene, sier Jens Christian Riege i NAF Advokat.

Det er krav om mønsterdybde på 3 mm vinterstid, det vil si fra 1. november til og første søndag etter 2. påskedag (som for neste vår betyr søndag 12. april). 

– Hvis du bor et sted i Norge hvor det sjelden eller aldri er snø, behøver man vel ikke vinterdekk?

– Vi anbefaler i utgangspunktet alle å legge om til vinterdekk. Selv om sommerdekk har bedre egenskaper ved en del forhold, som for eksempel våt asfalt, vil føret og temperatur variere vinterstid. Skal du litt av gårde, fra der du pleier å kjøre eller det kommer en frostnatt, er det slett ikke sikkert sommerdekk gir grepet du trenger, selv om du bor et sted hvor det «alltid» er bart. Det er ingen bestemmelse om at du må skifte, men det er heller ikke noe fritaksgrunnlag at det stort sett er bart og fint, sier Riege.

Kø hjelper ikke

– Hva hvis du ikke har veigrep, og ulykken er ute?

– Du kan skade deg selv og andre. Straffereaksjonen kan være en bot, men ved en fatal ulykke kan det være adskillig mer omfattende enn som så. Hvis du stoppes i en kontroll, kan det vanke bot – eller kjøreforbud, om grepet er helt håpløst. Ved en ulykke blir det alltid en diskusjon om du har opptrådt uaktsomt. På sommerdekk vinterstid vil du slite veldig med å argumentere for at du har vært tilstrekkelig aktsom, sier han.

– Men en straffereaksjon krever at det skal være en årsakssammenheng. Det skal være ditt dårlige veigrep som har forårsaket ulykken, før du kan straffes, sier Vigdis Svennungsen i NAF Advokat. 

– Men hvis det er så lang kø på dekkhotellet at du ikke får time før i neste uke?

– Da må du la bilen stå, hvis det er for glatt, sier Svennungsen – som minner om at forsikringsselskapene kan avkorte en utbetaling hvis man har vært «grovt uaktsom».

Husk dessuten å etterstramme hjulboltene når du har kjørt om lag 40 km etter at du har lagt om, og at det i Nordland, Troms og Finnmark er 3 mm-krav i effekt fra 16. oktober til og med 30. april. Bruker du piggdekk, skal det være piggdekk på alle fire hjulene. Det er samme krav til mønsterdybde på en tilhenger som på kjøretøyet.

Et lite hull

Vegtrafikkloven stiller krav om at kjøretøyet er «utstyrt og vedlikeholdt slik at det kan brukes uten å volde unødig fare eller ulempe». Det betyr at du må kunne se ut av rutene, også etter en frostnatt.

– Man ser eksempler hver vinter på at noen bare skraper et lite hull akkurat midt foran rattet og regner med at varmeanlegget i bilen fikser bedre utsyn etter hvert. Men du skal ha et forsvarlig utsyn når du kjører, sier Svennungsen.

– Skal alle ruter skrapes?

– Det er gjerne frontruten det reageres på, men jeg ville ikke ha stanset der. Tette sideruter kan gi deg en reaksjon, både bot og tap av førerretten, for det er åpenbart livsfarlig hvis ikke du ser hvor du kjører, utfyller Jens Christian Riege.

– Skal du kunne se i alle speilene?

– Alle personbiler skal ha sidespeil og bakspeil. Dette er selvsagt av en grunn, men lovverket sier ikke noe spesifikt om at man skal ha sikt i alle speil til enhver tid. Kravet er at du skal ha forsvarlig utsyn. Vi vil anbefale at man tar seg tid til å skrape bakluken. Det tar ikke lang tid. Videre vi manglende sikt bakover kunne være et moment i vurderingen av om man har opptrådt uaktsomt eller ikke ved en ulykkeshendelse.

Det er også viktig at man fjerner snø fra panser og tak, fordi snø som sklir av kan skape farlige situasjoner både for deg og dine medtrafikanter.

Etter forholdene

Andre ting å huske på:

• I utgangspunktet er det ikke noe som sier at et skilt ikke gjelder fordi det delvis er snødd ned. Vegtrafikkloven sier at enhver «skal være oppmerksom» på skilt. Det blir her som ellers en vurdering om bilfører har vært uaktsom eller ikke. Ved en ulykke under vanskelige kjøreforhold er det ikke nødvendigvis en fritaksgrunn at du holdt fartsgrensen. – Hvis noe skjer, er spørsmålet om du har utvist tilstrekkelig aktsomhet, sier Vigdis Svennungsen.

• Snø på bakken som dekker oppmerkingen av og skiltingen på parkeringsplasser, betyr ikke at du kan parkere hvor du vil. – Du må forsikre deg at du står lovlig. Det er din risiko, og du kan ikke sperre for andre, sier Jens Christian Riege.

• Kjøring etter julebord? – Det er ikke så mye mer å si enn at du ikke skal kjøre hvis du har drukket. Noen tester seg med en alkomåler, men det vil jeg ikke stole på. Hva om du måler feil? Nei, la bilen stå – og husk at du kan ha promille også dagen derpå, sier Svennungsen.

• Stadig flere kjører elbil, men for ferske elbilister kan det være en aha-opplevelse hvor mye kortere rekkevidden er i kaldt vær. Skal du over fjellet, bør du sjekke huskereglene for kolonnekjøring, og passe på at du har utstyret som behøves.

• Og skulle du møte en skiløper langs veien, så husk at hen har regler som gående.

– Det aller viktigste å huske er at man skal kjøre etter forholdene. Det er ikke gitt at du kan holde fartsgrensen når det er glatt. På vinterstid er det noen aktsomhetskrav som gjør kjøringen mer krevende, avslutter Jens Christian Riege.