– Mulig med trygg og effektiv selv­kjøring i Norge

«Når teknologien skaleres, kan dette redusere behovet for privatbil, kutte utslipp og bedre tilgjengeligheten til kollektivtransport – særlig i områder med lav dekning», heter det i en sluttrapport fra prosjektet.

Ruter har brukt fem Nio ES8 i blandet trafikk i opptil 60 km/t i et område på rundt 20 kvadratkilometer i Groruddalen i Oslo.

Særlig viktig har det vært å hente erfaring fra kjøring under vinterlige forhold – med høye brøytekanter, glatt vei og veibaner, hvor merkingen er skjult under snø eller is.

Hovederfaringen er at bilene har klart norsk vinterføre svært bra, etter test gjennom to vintere med ulike snømengder.

Prosjektet, som hittil har samlet inn data fra om lag 9000 kjøretimer, fortsetter ut februar, og for de som vil teste teknologien, er det mulig å prøve gratis gjennom Ruters Selvkjørende-app.

Integrert løsning

Ruters testprosjekt skiller seg fra robotaxi-løsningene mange kjenner fra USA og Kina gjennom at de er designet for samkjøring og full integrasjon med kollektivsystemet. Passasjerer har kunnet velge mellom 69 forskjellige punkter for av- og påstigning i Groruddalen.

Simuleringsmodeller anslår at integrerte autonome kjøretøy kan redusere trafikkvolumene med mellom 15 og 31 prosent – og møte mobilitetsbehov med bare ni prosent av dagens private bilpark, ifølge rapporten.

En flåte på mellom 20.000–30.000 delte, elektriske autonome kjøretøy som opererer som en bestillingstjeneste vil potensielt erstatte de fleste privatbiler i Oslo-regionen, heter det. 

Liknende beregninger fra Lisboa, Göteborg og Helsingfors har vist liknende tall.

Prosjektet er det første i Europa som ikke har basert seg på faste ruter og som har kunnet operere i blandet trafikk i hastigheter på opptil 90 km/t uten sikkerhetssjåfør om bord.

Det har ikke vært ulykker knyttet til pilotprosjektet, i tråd med erfaringer fra andre selvkjøringsløsninger hvor ulykkestallene er dramatisk mye lavere enn ellers. Det har kun vært nødvendig med menneskelige inngrep i situasjoner hvor det har vært behov for å bryte trafikkreglene, for eksempel ved kryssing av doble sperrelinjer ved passering av feilparkerte biler.

Rundkjøringer

– Vi synes teknologien klarte seg veldig bra, sier prosjektleder Lars Gunnar Lundestad.

Blant utfordringene er ikke kaldt vintervær, men temperaturer rundt null, hvor nedbør kommer i form av store, våte filler – og nedbøren fryser til is over bilenes sensorer. 

Men bilene har taklet situasjoner med snøfonner som har vokst seg ut i veiene, og kjørefelt som har forsvunnet under snø og is.

– Rundkjøring er fortsatt komplisert, fordi det ofte er dynamiske situasjoner, med ulike kulturelle forskjeller fra land til land. Det er ikke uoverkommelig, men komplisert. Også høyreregelen vår har gitt utfordringer: Skal den løses med kart, eller et prinsipp om konsekvent bruk av høyreregel hvis det ikke er forkjørsvei? Foreløpig har dette vært løst med å basere seg på kart­teknologien, sier Lundestad.

PS: Ruter-prosjektet har hatt Mobileye-teknologi installert i bilene, og de har hatt en sikkerhetsoperatør ombord på alle turer.