Høye SUV-er er for pyser!

Hva er idealhøyden for en bil, sånn omtrent?

Kun én fattig meter, om vi skal tro våre glade eksperter – som lovpriser effekter som lavt tyngdepunkt, minst mulig luftmotstand og tilnærmet liggestilling bak rattet.

Mens norske bilkjøpere higer etter stadig høyere SUVer er bilhistoriens mest respekterte sportsbiler like lave som en oppreist paraply, gitar – eller: toppen av taket når deg så vidt i hoftehøyde.

Når norske myndigheter har mast om «1 meters-regelen» i snart to år, er det på tide å sjekke ut bilverdenens 1 meters-gleder: heng på James Bon- bil dyrker Bård-Arne Andersen og treningssenter-gründer og Lamborghini-frontkjemper Harald Skjøldt.

Møt flere dedikerte bilfans:

• 

  Vi som diskuterer sportsbiler:

  – Du får tommel opp med Aston og finger’n med Ferrari

• 

  Vi som drar på R-R-treff:

  Har Rolls-Rolls-eierne Norges minst snobbete bilklubb?

• 

  Vi som snikfotografer riking-biler:

  Rikfolks kjøre­tøy – en sight­seeing i smug

• 

  Vi som deltar på DS-treff:

  Citroën DS er skjønn­heten og udyret i ett

• 

  Vi som har blinket oss ut BMW i4:

  BMW på strøm får bil­entusiastene til å gnistre

• 

  Vi som kjører rundt i hundreåringer:

  Vi feirer bilene som er hundre i år!

• 

  Vi som koser oss på sportsbiltreff:

  Over tusen norske sports­biler på én søndag

• 

  Vi med 50-tallet som livsstil:

  Er 50-tallets biler de siste som var sexy?

• 

  Vi karer i Karmann Ghia:

  Bilen som får humøret og prisene til å stige

• 

  Vi som kjører Panda 4x4:

  – Norges minste firehjuls­trekker er også den barskeste

• 

  Vi som kjører gult hele året:

  I år blir påsken neongul

• 

  Vi som kjører racing i 944:

  Er dette Porsches mest undervurderte gull?

• 

  Vi som mekker bilklubber for jenter:

  I disse bil­klubbene stoppes gutta i døra

• 

  Vi som vokste opp i Volvo:

  Da Volvos bakseter var halve Norges lekerom

• 

  Vi som humrer i Hummer:

  1990-talls Hummer har alt elbiler mangler

Harald Skjøldt, eier og drifter av Norges lengstlevende treningssenter Harald’s gym, har en pen samling lave Lamborghinier. Den aller laveste er en 1969-modell Miura med knappe 1,05 høyde.

– Jeg er jo liten av vekst, så lav sportsbil har egentlig aldri vært noe problem. Miura er selvsagt en markkryper, men brede dører og annet er likevel konstruert slik at større folk heller ikke opplever problem med inn- og utstigning.

Skjøldts Miura tilhørte en gang Frank Sinatra, en av USAs mest berømte sangere gjennom tidene, med hitlåter som My Way, You Make Me Feel so Young og Fly Me To The Moon. Sinatra målte 1, 71 meter på sokkelesten:

– Lamborghinien er nokså romslig innvendig til å være en supersportsbil av dette kaliberet. Husk at Miura på 1960-tallet var verdens raskeste serieproduserte bil med oppgitt topphastighet på over 300 km/t, opplyser Skjøldt.

I resepsjonen hos Harald’s gym i Hausmannsgate 6 i Oslo blir besøkende bodybuildere og andre treningsglade folk møtt av skiltet «It’s not the type of car you drive, but the size of the arm hanging out of the window».

Skjøldt omgir seg med flere støyende hingster av typen Lamborghini, men det er den ultralave Miuraen som skriker høyest om oppmerksomhet. I forbindelse med Lamborghinis egen feiring av 50-årsdagen for modellen i 2016, smykket produsenten Skjøldts sjeldne eksemplar med utmerkelsen «Best in show».

Den knalloransje signalnyansen var Sinatras favorittfarge og kompenserer for den lave høyden som gjør at farkosten knapt synes i trafikken. Skjøldt er opprinnelig utdannet flymekaniker og fikk bruk for lærdommen da han sammen med sin venn Hans Sørensen restaurerte objektet for noen år tilbake.

– Miura er blant de mest humane, menneskevennlige sportsbilene jeg vet om. Her leverte Lamborghini ut en rå racer til folk uten restriksjoner. Likevel var den full av komfort og følelser. Og med hele fire overliggende kamaksler: den lavtflygende skapningen representerer gullalderen i italiensk bilindustri, jubler Skjøldt.

Bård-Arne Andersen i Grimstad på Sørlandet jobber i den lokale Barne-, ungdoms- og familieetaten – og privat ligger han lavt i terrenget med sin røde 1987-modell Lotus Turbo Esprit HCI – som måler 1,111 meter over bakken.

– Som ung student i Gøteborg observerte jeg mange kule, uoppnåelige åk på Sveriges nest største bys hovedgate, som kalles «Avenyn». Og én dag var den der, Lotus Esprit. Mye senere fikk jeg muligheten til å kjøpe et eksemplar, og dav ar det ikke en eneste centimeter i meg som strittet imot, fastslår Andersen.

Nå har rattet bilen i syv år – og det langt mer anvendelige alternativet Porsche 911 har han hatt «mange av».

– Likevel kan knapt noen Porsche måle seg mot Esprit: da snakker jeg om følelsen av å være i ett med den ekstremt lave bilen, sier han, og nevner kjapt at Lotus kun skrudde sammen denne utgaven i 187 eksemplarer.

Den puslete (les: beskjedne) høyden er «noe av det kuleste ved Esprit»:

– Å dumpe ned i de lave setene gir følelsen av å kjøre racerbil fra en annen tid, da slike farkoster fantes på plakater i storformat – som vi selvsagt dekorerte gutteromsveggene med, minnes Andersen.

Apropos plakater: Lotusen er tett knyttet til minst et par tidligere James Bond-filmer. Hovedrolleinnehaveren Roger Moore, som selv svaiet 1,86 meter over asfalten, gjorde Esprit verdensberømt bak rattet på det flatpakkede designet i filmene The Spy Who loved Me (1977) og For your Eyes Only (1981).

Filmbilen hadde spesielle egenskaper hvor den blant annet buktet seg under havoverflaten – som hvilken som helst annen en flyndre. Andersen åler seg, med sin 1,82 meter høyde, med letthet inn og ut av cockpiten.

– Noe av sjarmen ved Esprit er jo at det er litt plundrete å sprette inn – og ut igjen. Men: bikker man 1,85 meter over bakken, bør man vurdere å finne en høyere sportsbil, ler Andersen.