TØRK GLISET: Alfa Romeo ville produsere et glis, som viste seg å bli en fadese. Og Alfa er langt fra alene. Her interiøret på modellen Arna.

Vi som omfavner flopper:

Fem på topp: De verste bil-fiaskoene

«Vår tids minst attraktive skapning», sa bilguruen Jeremy Clarkson om Alfa Romeo Arna. Les om fem modell-lanseringer som ble best på å være fadeser.

Publisert

Mislykkede bil-lanseringer

  • Bilprodusenter bommer innimellom stygt. Årsaker kan være uferdig teknologi, dristig design uten publikum eller feiltreff på trender.

  • Fire års utviklingstid kan gi «riktig bil til feil tid», og selv store investeringer kan gi lite salg.

Hva med en bil som er ... «så stygg at du får varige synsskader».

Eller: «Den er kun aerodynamisk om den rygges». Alternativt: «Utdatert allerede før den ruller av samlebåndet».

Noen ganger bommer bilprodusentene stygt når de skal tolke behovene våre.

Listen over feilslåtte bil-lanseringer er like lang som ledningsnettet på en dysfunksjonell, engelsk klassiker.

Fordelen? Mange gode historier, og at entusiaster med sær smak får sitt.

Les de fæle (altså: fantastiske) historiene om BMW XM, Ferrari Mondial og Luce, Austin Allegro, Cadillac BLS (bygd på en Saab), Ford Edsel og Alfa Romeo Arna:

NISSE-ALFA: Nissan og Alfa samarbeidet om Nissan Cherry, som desperat prøvde å være en Alfa. Alfsud Sprint (bilde nederst) viste hvordan Alfa burde se ut. Foto: ALFA ROMEO

Cherrypicking

Grytidlig på 1980-tallet slet Alfa Romeo med en tilårskommen, gråhåret modellrekke.

Merket trengte en kjapp løsning på problemet og bestemte seg for å inngå partnerskap med japanske Nissan.

Ideen? «Japansk kvalitet med italiensk design». Fabrikkledelsens løfte skremte andre europeiske bilprodusenter.

ARNA-ELSKER: Ian Jephcott nyter sin Alfa Romeo Arna, her på treffet med det smågøyale tema «Unexceptional cars» i England. Foto: HAGERTY
RØNTGENSYN: Alfa Romeo Arna bød på en uheldig miks av japansk basis-design og italiensk, slurvete kvalitet. Faksimile: ALFA ROMEO

Men da den nye modellen, Arna (Alfa Romeo Nissan Auto), sto klar, ble mange skammelig skuffet.

Designen: Nissans kjedeligste modell, Cherry.

Motorene: Alfas egne, gamle slitere.

Resultat: Grå, japansk design og elendig, italiensk byggekvalitet.

Mellom 1983 og 1987 tøt bare 53.047 eksemplarer av arten Arna ut fra fabrikken.

FEIL IMAGE: Alfa Romeo brukte badetøy for å selge en knusptørr, kjedelig bil. Foto: ALFA ROMEO

Arnas flopp bidro til Alfas triste nedtur, og i 1986 reddet giganten Fiat merket ved å kjøpe restene.

40 år etter Arnas produksjonsslutt er enkelte entusiaster villige til å betale rundt 200.000 kroner for et pent eksemplar. Mislikte Arna kjenner plutselig på hva det vil si å være ... elsket.

KLØNETE DESIGN: Linjeføringen på Edsel var komplisert da konkurrentene begynte å framstå ryddigere. Foto: FORD

(R)Edsel

De fleste har hørt om Ford Edsel, også kalt Ford Esel – alternativt Ford Redsel, mest grunnet den redselsfulle fasongen.

Verst var grillen, som kan minne om en uappetittlig, måpende munn. Uenige sjeler har i stedet sammenlignet grillens ovale forn med et toalettsete.

STILKRÆSJ: Som ny lignet Edsel amerikanske bruktbiler. Stilen var utdatert. Foto: FORD

Straks etter lanseringen høsten 1957 floppet Ford Edsel også, grunnet en djevelsk kombinasjon av middelmådig kvalitet, høyt prisnivå og lavkonjunktur.

Helt på tampen av 1950-tallet var mange potensielle bilkjøpere med moderate inntekter griselei overdimensjonerte flak og vendte blikket mot VWs Boble, andre europeere og kompakte amerikanere.

Edsels karosseri, på størrelse med hangarskip, imponerte plutselig ingen. Ford-fabrikken bygget bare 110.810 Edsel på tre år, hvorav så vidt over 2804 i 1960.

EDSEL-ELSKERE: Edsel-entusiaster samles nå i større antall enn noensinne. Foto: EDSEL OWNERS OF SOUTHERN CALIFORNIA

Nå er verden mindre ekkel mot de gjenværende Edselene, og i dag har snodigheten egne entusiastklubber.

Gærne greier, som trykknapp­system for giring, blir endelig verdsatt, 70 år etter at Ford slapp Edsel løs på verden.

VINYLKULT: Austin Allegro kunne leveres med rustframkallende vinyltak. For å forstå det gammeldagse bilkonseptet, var bostadsadresse i bindingsverkshus til hjelp. Foto: AUSTIN

Designkatastrofe?

«Allegro» er et begrep innen italiensk, klassisk musikk som forteller musikerne at de skal øke tempoet og spille partiet lett, energisk og humørfylt.

I 1973, da Austin lanserte sin nye modell Allegro, var stemningen derimot tungsindig. Bilen, som arvet gamle motoralternativ og annen molefonken mekanikk, kjørte alt annet enn energifylt.

RATTATATA: Det nærmest firkantede rattet gjorde Allegro til særingenes bil. Foto: AUSTIN

Bilene ble i tillegg kjent for å begynne å ruste før de forlot fabrikkens samlebånd. Vann rant inn i kabinen på verre vis enn i en falleferdig hytte.

Engelskmennene kalte Allegro «a design diaster»: Formgiveren Harris Mann hadde skisset et slankt frontparti, men ledelsen krevde en gammelmodig grill.

Tanken? Et konservativt utseende kunne kanskje rettferdiggjøre en høyere pris.

GRISE-NESE: Moderkonsernet British Leyland fikk ideen om en grusom grill i Allegros front, og å selge bilen under det tidligere luksusmerket Vanden Plas. Foto: VANDEN PLAS

Austin og Allegro og dens ville varianter – med ulike, ukledelige griller – ble bygget helt fra 1973 til 1983. Bortimot 640.000 kunder ble nærmest påtvunget skapningen – i grell kontrast til de 6,9 millionene som køet for å kjøpe VW Golf i samme tidsperiode.

Likavæl: I dag er kultne kallenavn som «The flying pig» halvveis glemt, og Allegro omtales ofte som «sjarmerende som en engelsk, gammal pub».

FETT FLAK: Cadillac årgang 1959 tok dristig design lengre enn langt. Foto: CADILLAC

Saab-basis

Da glamorøse filmer fra Hollywood var like stort som konspirasjonsteorier er på TikTok i dag, kunne Cadillac kalle seg «The Standard of the World» (i egne salgsannonser).

I 1959 lanserte Cadillac De Ville med uovertruffen design. 47 år etter at merket bokstavelig talt nådde nye høyder med kirkespir-lignende halefinner, inntraff en visuell ulykke:

Forvirrede sjeler i General Motors markedsavdeling tenke omtrent dette: «Hvis vi baserer en ny, kompakt Cadillac på Saab 9-3, og bygger den på samme samlebånd – har vi en kjempesuksess».

Nyheten, med navnet BLS, fikk et amerikansk inspirert ytre i sterkt krympet versjon – og en 1,9 liter diesel-motor. Av de knappe 7356 produserte eksemplarene på to og et halvt år, ruller visstnok fortsatt 80 på veiene.

STORESLEM: BMWs XM er crossoveren som ville være en SUV. Foto: BMW

Hva er den, egentlig?

I 2023 satset BMW høyt med sin kanskje minst pene skapning på lenge,  SUVen kalt «XM» (uttalt «eksem», som utslettet). Eller er bilen en crossover?

Fra alle vinkler ser designen uansett ut som en langt framskreden identitetskrise.

GRIM GRILL: BMWs berømte doble grill nådde sitt klossete klimaks med modellen XM. Foto: BMW

BMW-forhandlernes rause avslag på utropsprisen på rundt to millioner kroner kunne ikke døyve uheldige detaljer som den pretensiøst ukledelige grillen i front. 

Tre tonn egenvekt ga middelmådige ytelser – og produksjonen ble avkortet, etter at rundt 2000 eksemplarer var solgt på hovedmarkedet, USA.

BAK FRAM: XMs bulende bakende har sin egen tolkning av BMWS typiske L-formede baklys. Foto: BMW

To Ferrari-feiltrinn

Hva er en «tannlegesekretær-Ferrari»? I 1980 lanserte Ferrari sin nye minsting, Mondial, og allerede på startsstreken fikk modellen ymse, forsøksvis nedlatende kallenavn slengt etter seg.

FREMMED FUGL: Få forsto hvilken vei Ferrari tok med Mondial. Foto: DK ENGINEERING

Tanken var god: Å tiltrekke seg kunder som vanligvis handler sportsbiler som Porsche 911. Du skulle få en ekte Ferrari, til prisen av en hybel.

En småsøvnig V8-motor på tre liter og 214 hester ga en akterutseilt akselerasjon på nærmere ni sekunder.

INNAFOR: Ferrari Mondials enkle interiør er i det minste oversiktlig. Foto: DK ENGINEERING

Elektronikken brøt innimellom sammen, og det hjalp lite at vidunderet kostet bortimot 10 prosent mer enn sin langt vakrere og mer fyrrige storesøster, 308 GTB

To år etter slapp Ferrari oppfølgeren Mondial QV, med langt bedre ytelser. I dag er modellserien populær blant entusiaster som ivrer etter en annerledes Ferrari-opplevelse.

LINJALRACER: Ferrari Mondial har rette linjer, som med tiden har fått flere fans. Foto: DK ENGINEERING

2026’ mektigste magaplask? Ferrari har vist oss Luce, og motstanden er nesten like massiv som da Jaguar snik-viste prototypen av sin kommende elbil.

Paven i Vatikanet er kanskje den eneste personen på jord som har tilgitt Ferrari påfunnet.

ELEKTRISK PAVEBIL: Ferrari Luce har hittil fått en kald mottakelse, unntatt fra pavehold. Foto: FERRARI

Helelektriske Luce byr på minst fire seter, mobiltelefon-design, enorme krefter, nokså kort rekkevidde og altså feilslått nedslag.

Nå venter vi bare på motstemmene. Kanskje er Ferrari Luce rett og slett for genial for vår samtid?


Les alle biltestene på Motor:
Powered by Labrador CMS