Annonse
Annonse
Vi som omfavner flopper:
Fem på topp: De verste bil-fiaskoene
«Vår tids minst attraktive skapning», sa bilguruen Jeremy Clarkson om Alfa Romeo Arna. Les om fem modell-lanseringer som ble best på å være fadeser.
Annonse
Hva med en bil som er ... «så stygg at du får varige synsskader».
Eller: «Den er kun aerodynamisk om den rygges». Alternativt: «Utdatert allerede før den ruller av samlebåndet».
Noen ganger bommer bilprodusentene stygt når de skal tolke behovene våre.
Listen over feilslåtte bil-lanseringer er like lang som ledningsnettet på en dysfunksjonell, engelsk klassiker.
Fordelen? Mange gode historier, og at entusiaster med sær smak får sitt.
Les de fæle (altså: fantastiske) historiene om BMW XM, Ferrari Mondial og Luce, Austin Allegro, Cadillac BLS (bygd på en Saab), Ford Edsel og Alfa Romeo Arna:
Cherrypicking
Grytidlig på 1980-tallet slet Alfa Romeo med en tilårskommen, gråhåret modellrekke.
Merket trengte en kjapp løsning på problemet og bestemte seg for å inngå partnerskap med japanske Nissan.
Ideen? «Japansk kvalitet med italiensk design». Fabrikkledelsens løfte skremte andre europeiske bilprodusenter.
Men da den nye modellen, Arna (Alfa Romeo Nissan Auto), sto klar, ble mange skammelig skuffet.
Designen: Nissans kjedeligste modell, Cherry.
Motorene: Alfas egne, gamle slitere.
Resultat: Grå, japansk design og elendig, italiensk byggekvalitet.
Mellom 1983 og 1987 tøt bare 53.047 eksemplarer av arten Arna ut fra fabrikken.
Arnas flopp bidro til Alfas triste nedtur, og i 1986 reddet giganten Fiat merket ved å kjøpe restene.
40 år etter Arnas produksjonsslutt er enkelte entusiaster villige til å betale rundt 200.000 kroner for et pent eksemplar. Mislikte Arna kjenner plutselig på hva det vil si å være ... elsket.
Annonse
(R)Edsel
De fleste har hørt om Ford Edsel, også kalt Ford Esel – alternativt Ford Redsel, mest grunnet den redselsfulle fasongen.
Verst var grillen, som kan minne om en uappetittlig, måpende munn. Uenige sjeler har i stedet sammenlignet grillens ovale forn med et toalettsete.
Straks etter lanseringen høsten 1957 floppet Ford Edsel også, grunnet en djevelsk kombinasjon av middelmådig kvalitet, høyt prisnivå og lavkonjunktur.
Helt på tampen av 1950-tallet var mange potensielle bilkjøpere med moderate inntekter griselei overdimensjonerte flak og vendte blikket mot VWs Boble, andre europeere og kompakte amerikanere.
Edsels karosseri, på størrelse med hangarskip, imponerte plutselig ingen. Ford-fabrikken bygget bare 110.810 Edsel på tre år, hvorav så vidt over 2804 i 1960.
Nå er verden mindre ekkel mot de gjenværende Edselene, og i dag har snodigheten egne entusiastklubber.
Gærne greier, som trykknappsystem for giring, blir endelig verdsatt, 70 år etter at Ford slapp Edsel løs på verden.
Designkatastrofe?
«Allegro» er et begrep innen italiensk, klassisk musikk som forteller musikerne at de skal øke tempoet og spille partiet lett, energisk og humørfylt.
I 1973, da Austin lanserte sin nye modell Allegro, var stemningen derimot tungsindig. Bilen, som arvet gamle motoralternativ og annen molefonken mekanikk, kjørte alt annet enn energifylt.
Bilene ble i tillegg kjent for å begynne å ruste før de forlot fabrikkens samlebånd. Vann rant inn i kabinen på verre vis enn i en falleferdig hytte.
Engelskmennene kalte Allegro «a design diaster»: Formgiveren Harris Mann hadde skisset et slankt frontparti, men ledelsen krevde en gammelmodig grill.
Tanken? Et konservativt utseende kunne kanskje rettferdiggjøre en høyere pris.
Austin og Allegro og dens ville varianter – med ulike, ukledelige griller – ble bygget helt fra 1973 til 1983. Bortimot 640.000 kunder ble nærmest påtvunget skapningen – i grell kontrast til de 6,9 millionene som køet for å kjøpe VW Golf i samme tidsperiode.
Likavæl: I dag er kultne kallenavn som «The flying pig» halvveis glemt, og Allegro omtales ofte som «sjarmerende som en engelsk, gammal pub».
Annonse
Saab-basis
Da glamorøse filmer fra Hollywood var like stort som konspirasjonsteorier er på TikTok i dag, kunne Cadillac kalle seg «The Standard of the World» (i egne salgsannonser).
I 1959 lanserte Cadillac De Ville med uovertruffen design. 47 år etter at merket bokstavelig talt nådde nye høyder med kirkespir-lignende halefinner, inntraff en visuell ulykke:
Les om flere bilentusiaster her!
-
Vi som omfavner flopper:
Fem på topp: De verste bil-fiaskoene
-
Vi som elsker kosebilen:
Norges beste hobbybil? Saab, selvsagt (og syv andre svar!)
-
Vi med et rart campingliv:
7 grunner til at vi elsker (og hater!) campingferie
-
Vi som liker fransk bildag:
Åpner denne bildøren riktig vei?
-
Vi med alvorlig amcar-avhengighet:
Beste stedet å oppleve USA? Bak rattet på disse!
-
Vi som (b)iler til Follo museum:
Er Bobla VWs svar på norske stabbur?
-
Vi med sportsbil på radaren:
Opel med fartsstriper? Slipper ikke inn her
-
Vi som lufter bilen i mai:
Mektigere enn Mustang? Jo, folka som kjører den
-
Vi som deltar på «Sving innom»:
Saab Turbo? Ja takk, dobbel dose!
-
Vi som dyrker BMW:
– Norge trenger mer farger (spesielt BMW-eiere?)
Forvirrede sjeler i General Motors markedsavdeling tenke omtrent dette: «Hvis vi baserer en ny, kompakt Cadillac på Saab 9-3, og bygger den på samme samlebånd – har vi en kjempesuksess».
Nyheten, med navnet BLS, fikk et amerikansk inspirert ytre i sterkt krympet versjon – og en 1,9 liter diesel-motor. Av de knappe 7356 produserte eksemplarene på to og et halvt år, ruller visstnok fortsatt 80 på veiene.
Hva er den, egentlig?
I 2023 satset BMW høyt med sin kanskje minst pene skapning på lenge, SUVen kalt «XM» (uttalt «eksem», som utslettet). Eller er bilen en crossover?
Fra alle vinkler ser designen uansett ut som en langt framskreden identitetskrise.
BMW-forhandlernes rause avslag på utropsprisen på rundt to millioner kroner kunne ikke døyve uheldige detaljer som den pretensiøst ukledelige grillen i front.
Tre tonn egenvekt ga middelmådige ytelser – og produksjonen ble avkortet, etter at rundt 2000 eksemplarer var solgt på hovedmarkedet, USA.
Annonse
To Ferrari-feiltrinn
Hva er en «tannlegesekretær-Ferrari»? I 1980 lanserte Ferrari sin nye minsting, Mondial, og allerede på startsstreken fikk modellen ymse, forsøksvis nedlatende kallenavn slengt etter seg.
Tanken var god: Å tiltrekke seg kunder som vanligvis handler sportsbiler som Porsche 911. Du skulle få en ekte Ferrari, til prisen av en hybel.
En småsøvnig V8-motor på tre liter og 214 hester ga en akterutseilt akselerasjon på nærmere ni sekunder.
Elektronikken brøt innimellom sammen, og det hjalp lite at vidunderet kostet bortimot 10 prosent mer enn sin langt vakrere og mer fyrrige storesøster, 308 GTB
To år etter slapp Ferrari oppfølgeren Mondial QV, med langt bedre ytelser. I dag er modellserien populær blant entusiaster som ivrer etter en annerledes Ferrari-opplevelse.
2026’ mektigste magaplask? Ferrari har vist oss Luce, og motstanden er nesten like massiv som da Jaguar snik-viste prototypen av sin kommende elbil.
Paven i Vatikanet er kanskje den eneste personen på jord som har tilgitt Ferrari påfunnet.
Helelektriske Luce byr på minst fire seter, mobiltelefon-design, enorme krefter, nokså kort rekkevidde og altså feilslått nedslag.
Nå venter vi bare på motstemmene. Kanskje er Ferrari Luce rett og slett for genial for vår samtid?
Les alle biltestene på Motor:
-
79Test: Xpeng X9
Denne får tre 10-poengere – og snuser på et par til
-
76Test: Toyota bZ4X
Endelig kan vi forstå at denne selger så bra
-
84Test: Mercedes-Benz GLC
Den største stjernen i klassen
-
81Test: BYD Atto EVO
Kanskje er dette årets beste bilkjøp
-
83Test: BMW iX3
Denne er blitt så bra som vi håpet
-
73Test: Volvo ES90
Her nærmer Volvo seg noe virkelig bra
-
73Test: Kia EV4
Hva i all verden har Kia tenkt på her?
-
72Test: Citroën Ë-C5 Aircross
Bare en bil gir mer komfort for pengene – og den er brukt
-
74Test: Voyah Courage
Bilen er mye bedre enn salgstallene
-
76Test: Changan Deepal S05
Det er umulig å merke at denne er 100.000 billigere
Annonse
Annonse
Annonse