Politikere i paneldebatt
PLUG-IN-DEBATT: Zero-leder Marius Holm med politikerne (f.v.) Helge André Njåstad (Frp), Stefan Heggelund (H), Siv Mossleth (Sp), Kari Elisabeth Kaski (SV), Kjell Ingolf Ropstad (KrF), Abid Q. Raja (V) og Svein Roald Hansen (Ap) i debatt om bilavgifter torsdag. Foto: Faksimile fra Facebook Luve-stream
Debatt om bilavgifter:

Bensin- og dieselbilene har fått mest avgiftslette

Norske nybilkjøpere har fått betydelig avgiftslettelse de siste årene, men kjøpere av diesel- og bensinbiler har stukket av med nesten tre ganger så mye av lettelsen i engangsavgiften som elbilkjøperne.

Del denne artikkelen

Den gjennomsnittlige engangsavgiften for nye personbiler har falt med nær 60 000 kroner siden toppåret i 2006. Med samme engangsavgift som i 2008 ville staten nå fått inn 11,2 milliarder kroner mer pr år.

Den faktiske inntekten fra engangsavgift på personbiler var i 2017 på 11,3 milliarder kroner.

Av bortfallet kan 8,2 milliarder kroner spores til bedre teknologi og lavere utslipp på bensin- og dieselbiler, mens elbiler uten engangsavgift representerer de siste 3,0 milliardene, i følge tall fra analyseselskapet COWI.

Les også: Nissan Leaf vs VW e-Golf i testduell – hvem er best?

Miljøstiftelsen Zero og Norsk elbilforening inviterte til «Den store bilavgiftsdebatten» på et møte torsdag, for å fortelle at bensin- og dieselbilene har tatt mesteparten av avgiftslettelsen, samtidig som de reelle utslippene fra disse bilene har vært vesentlig høyere enn det oppgis.

– Vi har gitt avgiftslettelse for utslipp vi ikke får, sier Kari Asheim i Zero, men hennes oppfordring om å skjerpe avgiftene betydelig for bensin- og dieselbilene fikk en kjølig mottagelse hos regjeringspartiene.

– Vi bruker heller gulrot enn pisk, så det blir ikke slik i 2019 som dere ønsker hvis vi er med, sier Helge André Njåstad (Frp), som er andre nestleder i Finanskomitéen.

Les også: Her er den egentlige bompengeregningen

På spørsmål om det er vilje til å se på avgiftssystemet for å tilnærme seg den nye elbilhverdagen, sier Stefan Heggelund (H):

– Vi gjør omtrent ikke annet enn å se på avgiftssystemet. Det kjører avgiftsfrie biler rundt på veien idag. Det er helt absurd å hevde at vi ikke tar elbilpolitikken på alvor. Noen hevder bilavgifter er en vanskelig debatt, men dette er noe av den mest radikale politikken vi driver med i Norge i dag. Og vanskelig er den ikke.

Abid Raja fra regjeringspartner Venstre mener politikerne må våge å ta grep på avgiftene for biler med høye utslipp.

– Men når det skal skje, må vi se på, sier han.

Les også: Slik «jukser» bilprodusentene med utslippsmålinger

Hele avgiftsdebatten vil kunne få en omdreining når den nye og mer realistiske testsyklusen (WLTP) innføres fra årsskiftet.

De reelle WLTP-tallene er ikke klare, men anslag tyder på at bensin- og dieselbilene samlet vil få målinger som bringer utslippstallene nær 20 prosent høyere enn i dag. Skal det lempes rett over på bilkjøperne etter samme beregningsregler som i dag, vil fallet i salg av bensin- og dieselbiler antagelig tilta dramatisk.

Beregninger fra Transportøkonomisk Institutt (TØI) om elbilandelen av nybilsalget i 2025 viser ekstreme spenn (fra 7,5 til over 96 prosent) etter hvilke premisser som legges inn. Myndighetenes avgiftspolitikk og bilbransjens evne til å lage flere elbiler med bedre rekkevidde er nøkkelfaktorene.

Dersom elbilenes rekkevidde øker raskt – og salget tar seg ytterligere opp – kan avgiftsinngangen i 2025 synke med over 90 prosent, ifølge TØI, selv om engangsavgiften tilstrammes kraftig.