Fire ganger høyere bompenge­utgifter på 14 år

Tallene står i en fersk rapport fra Transportøkonomisk institutt (TØI), og det er første gang en slik oversikt er laget i Norge. TØI-forskerne har hovedsakelig sett på byområdene Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger.

Firedoblingen gjelder personer som bruker diesel- eller bensinbiler og kjører den korteste ruten til jobb.

By og land, ikke hand i hand

Ifølge forskerne er det nå også langt flere som må betale bompenger. Andelen husholdninger hvor minst én i jobb eksponeres for bompenger på jobbreiser, har økt fra 28 prosent i 2005 til 44 prosent i 2019, skriver TØI.

Utenfor byområdene er det annerledes: Også der er det etablert flere bomstasjoner, men det gjennomsnittlige takstnivået har ikke økt i betydelig grad.

Dette skyldes blant annet at flere av bomstasjonene som tidligere hadde høy takst, er fjernet – fordi veiene er nedbetalt.

– Permanent ekstraskatt

I en pressemelding slår NAF fast at bompengene rammer skjevt, fordi husstander med høy inntekt har mulighet til å slippe billigere unna ved å kjøpe og bruke elbiler.

– Elbilandelen er mye høyere blant de med høy inntekt, og det er disse som får kuttet sine kostnader kraftig. Men ikke alle har denne muligheten, sier NAFs pressesjef Ingunn Handagard.

NAF mener at bompenger er blitt en permanent ekstraskatt, som går mest ut over mange som har lite fra før.

– Det ene prosjektet blir lagt til det andre, i byene blir det stadig dyrere. Systemet med bompenger må fases ut. Vi mener samferdsel må finansieres på samme måte som andre fellesskapsgoder. Vi finansierer ikke bygging av sykehus eller skoler med denne typen avgifter, sier Handagard.

Forlik mot slutten:

Bompengetakstene kan øke i flere byer