Vi kjøper billigere biler for første gang på mange år

I 2010 kostet en gjennomsnittsbil 356.642 kroner. Derfra har selvfølgelig snittprisen økt.

I årene fra 2010 til 2015 kan vi bruke uttrykket «jevnt og trutt», men deretter sank rentene, og det ga store utslag.

Utviklingen fra 2015 til 2022 bærer mer preg av hopp og byks:

Dette kommer frem av Opplysningsrådet for veitrafikkens (OFV) verdirapport for andre kvartal 2023.

OFV ser flere bakenforliggende årsaker enn renten, og skriver at modellutvalget har «dreid seg i retning av mer høyreiste kjøretøy med typiske egenskaper som nordmenn har satt pris på, som for eksempel firehjulsdrift».

I år endrer bildet seg. Gjennomsnitts­prisen i første kvartal var 551.384 kroner, i andre kvartal 571.162 kroner – 561.273 kroner for halvåret samlet.

Mer folkelige modeller

OFV skriver at svingninger fra måned til måned til en viss grad må tilskrives hva som faktisk blir levert i havnene, men at ingen måned så langt har ligget høyere enn totaltallet for 2022.

Trenden er tydelig – «mer 'folkelige' modeller enn tidligere».

I rapporten trekkes det en tydelig tråd til innføringen av nye regler ved årsskiftet, da summer over 500.000 ble momspliktige og alle biler ble underlagt en vektavgift.

Høyest i Innlandet

OFV bryter ned gjennomsnittsprisene til fylkestall. Disse viser at betalingsviljen har vært størst i Innlandet (595.179 kr), Nordland (570.810 kr) og Agder ( 566.275 kr) så langt i år, med Troms og Finnmark pluss Oslo hakk i hæl.

Nederst ligger Rogaland (539.701 kr) og Vestland (537.959 kr).

Rapporten inneholder også informasjon om inntekter til staten gjennom engangsavgifter ved nybilkjøp.

Disse har sunket fra 12,8 milliarder kroner i 2015 til 3,54 milliarder kroner i 2022.

En stor del av dette har forsvunnet i løpet av de siste fire årene, og skyldes avgiftslettelser for elbiler.

På vei tilbake:

Nå blir små biler det helt store igjen