KUTTEKLAR: Samferdselsminister Knut Arild Hareide mener NTP har vokst seg urealistisk stor og har tatt på seg den upopulære kuttejobben.

Forberedt på å skuffe mange:

Hareide klar til å ta NTP ut av luksusfellen

Nasjonal transportplan har est ut til en urealistisk ønskeliste. Samferdselsminister Knut Arild Hareide (KrF) vet han vil skuffe når han nå strammer inn.

Publisert Sist oppdatert

Nasjonal transportplan 2022-33

  • Nasjonal transportplan (NTP) er en plan for transport både for vei, jernbane, sjø og luft i Norge, og den gjelder i tolv år av gangen.
  • Den revideres hvert fjerde år.
  • I planen prioriterer regjeringen mellom alle samferdselsprosjekter i landet og sier hva det skal satses på og bevilges penger til. Bevilgningene må komme i senere års budsjetter, og prioriteringer kan bli endret.
  • NTP for perioden 2018–2029 har en totalramme på 1.064 milliarder kroner. Av dette er 933 milliarder kroner statlige midler, mens 131 milliarder er bompenger.
  • I mars legger regjeringen fram Nasjonal transportplan for perioden 2022–2033.
  • Samferdselsminister Knut Arild Hareide (KrF) har varslet at han vil reformere transportplanen, og at alle prosjekter i planen ikke lenger kan anses som trygge, særlig ikke de som ikke kommer i første seksårsperiode av planen.

Hareide satte en støkk i kommunepolitikere landet over da han i september i fjor varslet at dagens Nasjonal transportplan (NTP) er urealistisk, og at prosjekter som i dag er inne i planen, ikke lenger kan føle seg trygge.

NTP er Stortingets plan over hvilke vei-, jernbane-, sjø- og luftfartsprosjekter som skal prioriteres på kort og lang sikt, men den har hatt en lei tendens til å vokse over realistisk budsjett, både i omfang og kostnadsoverskridelser.

I departementet legges det i disse dager siste hånd på den nye planen som skal legges fram i midten av mars. I forkant har både Statens vegvesen, Nye Veier og Bane Nor vært pålagt å lete nøye etter muligheter for kutt og innsparinger.

Hareide sier han er forberedt på at mange kommer til å bli skuffet når planen legges fram.

– Selv om mange nok er enig tenkningen, så tror jeg at mange tenker at den edrueligheten, den må gjelde på alle andres prosjekter enn mitt, sier han til NTB.

Foreslår kutt

Hareide vil ikke røpe hvor mange eller hvilke prosjekter som nå vil ryke ut av transportplanen. I oktober i fjor leverte imidlertid underdirektoratene sine kuttforslag.

Dette inkluderer blant annet å sette på vent planene om ny jernbane mellom Bergen og Voss, samt intercity-utbyggingen av jernbanen til Lillehammer, Halden og Ski.

Kostnadene er også kuttet mye i prosjekt fergefri E39 (kryssingene av Bjørnafjorden og Romsdalsfjorden), og Vegvesenet har foreslått å kutte helt ut ny E6 Oslo øst, ifølge Aftenposten.

Hareide kaller disse føringene for «kjempeviktige».

– De er våre beste fagfolk. Jeg kan være tydelig på at det som de kommer fram med, det har stor betydning, sier Hareide.

Direktoratene må konkurrere

Hareide sier det viktigste er å få endret måten man tenker på om samferdselsprosjekter.

Han mener for mange prosjekter tidligere har vært umodne når beslutningen er blitt tatt, noe som har ført til mange ubehagelige overraskelser og kostnadsoverskridelser.

Nå skal NTP fremover bare omtale konkrete prosjekter i første periode, altså de første seks årene, mens de siste seks skal være langt mer åpne.

Så blir det opp til transportetatene å få fram de beste, billigste og mest realistiske prosjektene til neste periode. En innbyrdes konkurranse dem imellom er en viktig del av tenkningen, noe Hareide har kalt den største reformen av NTP hittil.

– Det gjør at direktoratene vil måtte skjerpe seg, men de får også større innflytelse, sier Hareide.

Hareide sier han vil ha en slutt på at prosjekter som har klart å komme inn i planen, skal anses som «trygge», og at prosjektledere dermed skal tenke at kostnadsoverskridelser ikke er så farlige.

Tidenes grønneste

Hareide sier den kommende NTPen også vil være den grønneste noensinne. Transportsektoren er den sektoren i Norge utenfor kvotepliktig sektor som skal ta de største utslippskuttene fremover.

Stikkordene er biodrivstoff, elektriske biler og satsing på kollektiv, jernbane og sykkel, ifølge Hareide.

– Samtidig skal vi være bevisst på hva som er et grønt valg. Det er ikke det samme som for ti år siden, sier han, og peker på den eksplosive økningen i antall nullutslippsbiler.

– Det er en utvikling som gjør at det som var miljøvennlig, er ikke bare å tenke jernbane og byvekstavtaler, sier Hareide.

(©NTB)