Finn tre feil ved Jesus. Eller én vei som forsvant ut av NTP.

Nasjonal transportplan (NTP) skal i prinsippet være myndighetenes rullerende 12-årsplan for de overordnede prioriteringene innen norsk samferdsel.

Problemet er at den rullerer evig og prioriterer dårlig.

Av tidligere statssekretær Ketil Raknes er NTP omtalt som en samferdselspolitisk fornøyelsespark – et Tusenfryd for voksne hvor regningen tas av landets skattebetalere.

Nå varsler Knut Arild Hareide at festen har en slutt.

På en pressebriefing om neste NTP serverte han mandag en oppgave han visste var umulig:

– Dere kan bruke resten av dette seminaret til å tenke ut ett veiprosjekt som er vedtatt og siden lagt helt bort. Det er nesten som å finne tre feil ved Jesus. Det er ikke så enkelt! Men tenk gjennom dét: Har vi ett veiprosjekt som er blitt borte fra en Nasjonal transportplan?

Når en tidligere KrF-leder ber deg greie ut om Jesu utilstrekkelighet, så vet du at han ikke venter en lang utredning.

Så har da også NTP vært tørt land for veiprosjekter i snart 20 år: De kommer inn og forblir en del av landets transportplan til de er realisert, uavhengig av pris og samfunnsnytte.

Den første planen

Da den første nasjonale transportplanen (for 2002-2011) ble vedtatt av Stortinget høsten 2000 skulle den erstatte tradisjonelle sektorplaner, styrke drift og vedlikehold, sikre asfaltdekke på alle landets riksveier og ikke minst gjøre veiene tryggere.

I oversikten over forventede positive virkninger var færre antall drepte listet foran nedgang i CO2-utslipp.

Og alt dette for bare 165 milliarder kroner.

Vel 16 år senere nådde veksten en foreløpig topp da Solberg 1-regjeringen klappet gjennom en NTP-ramme for 2018-2029 på 1064 milliarder kroner.

Om et halvt år legger Knut Arild Hareide frem regjeringens Nasjonal transportplan for 2022-2033. Han har ikke tenkt å overgå forgjengeren.

Tvertimot har han startet et iherdig innsalg av at noe skal ut, og refererte til det han kalte sjelesorg-samtaler med samferdselsjournalisten til Aftenposten sist uke.

Samtaler som endte med førstesideoppslag i landets største avis om at noen kommer til å bli skuffet.

Kjøkkenlignelsen

Hareide fortsatte mandag med en lignelse. Med TV2-kommentator Aslak Eriksrud og seg selv i rollene, fortalte statsråden det han kalte «Kjøkkenlignelsen» omtrent slik:

«Aslak og jeg er enige om at vi skal bygge nytt kjøkken, og Aslak sier: «Vi skal ha et helt nytt kjøkken og det skal koste 100.000». Men vi har en litt gammel plan, for det går ikke to år, men åtte år, før vi tar beslutningen. Og når Aslak og jeg er klare for å bygge koster kjøkkenet 270.000. Da sier Aslak at han ikke vil bruke 270.000 på det kjøkkenet. Han vil heller pusse opp for 80.000 – og så vil han bruke 300.000 på stua, for det får vi mye mer igjen for. Da må jeg si til Aslak: «Beklager, men jeg har reist hele Vestlandet rundt og har lovet dette kjøkkenet. Det må jeg ha, ellers så blir jeg ikke gjenvalgt». Derfor bygger vi dette kjøkkenet til 270.000. Selv om Aslak har helt rett i at det er mye bedre å pusse det opp for 80.000 – og bruke 300.000 på stua som gir mye mer nytte. Men dét er forklaringen på hva som skjer i samferdsels-Norge.»

Det gjenstår å se hvilken plass lignelsen får blant de etterhvert så bindrike tekstene om utfordringene for norsk samferdsel.

Men kort sagt vil Hareide ha nytten opp og kostnadene ned.

Det skal skje, abrakadabra, gjennom «porteføljestyring». Vellykket porteføljestyring betyr ganske enkelt at de riktige tingene gjøres riktig til riktig tid.

Vær trygg på at du blir godt kjent med begrepet innen NTP-fremleggelsen til våren.

I denne sammenheng betyr porteføljestyring for eksempel at Statens vegvesen og Nye Veier får bygge lengre strekninger av gangen. Det betyr at man bruker ny teknologi der de kan løse gamle utfordringer bedre. Og at prosjekter vurderes på nytt hvis de blir for dyre.

Evig sprekk

En gjennomgang av veiprosjektene i de to siste Nasjonale transportplanene avdekket at de hadde en kostnadssprekk på 40 prosent – i gjennomsnitt – fra de ble vedtatt i Stortinget til sluttregningen var klar.

Det fikk daværende samferdselsminister Jon Georg Dale til å varsle brems da han startet arbeidet med NTP-en som Hareide nå skal fullføre:

«Vi har målt vår suksess i NTP i antall kroner brukt, men må begynne å tenke annerledes. Dette sier jeg kanskje fordi jeg er sunnmøring, men likefullt: Pengebruken alene kan ikke være viktigste suksesskriterium.»

Dale er tidligere kjøttskjærer og agerte som en blåruss. Hareide er siviløkonom og skal prøve seg som slakter.

Han eksemplifiserte under pressebriefen med en type samferdselsprioritering som må ta slutt:

– Strekningen Fredrikstad-Sarpsborg (dobbeltspor på jernbanen) ligger inne i NTP med en kostnad på 12 milliarder kroner. Men når vi dukker ned i kvikkleira jernbanen skal krysse er kostnaden snart oppe i over 40 milliarder. Er det da fortsatt det rette prosjektet å gå for?

Det gis ikke så mye som en bussbillett i premie for rett svar på hva Østfold-benken på Stortinget mener om den saken.

Den største endringen

Knut Arild Hareide varsler en Nasjonal transportplan hvor den største endringen er NTP selv.

– Vi har tredoblet jernbanebudsjettet og mer enn doblet veibudsjettet siden jeg ledet transportkomiteen på Stortinget for 10 år siden. Vi har alle muligheter. Men spørsmålet er: Prioriterer vi det viktigste først? Utvikler vi de beste løsningene? Og bruker vi teknologien slik vi bør?

Nå har han brukt sin politiske makt til å banke gjennom byggestart for ny seksfelts motorvei gjennom Bærum til erstatning for dagens seksfelts motorvei gjennom Bærum.

Samtidig som hjemfylket Vestland ber om å prioriteres med 40 milliarder kroner til å utbedre dagens riks- og fylkesveinett. Pluss fullt trykk på arbeidet med ny E16 mellom Arna og Voss. Og selvfølgelig prestisjeprosjektet fergefri E39. Og økte rammer til forlenget bybane i Bergen. I tillegg til en høflig påminnelse om at E134 allerede ligger inne i dagens NTP.

I de fleste fylker finnes liknende ønskelister.

Hvor finner du noen som har en vei til overs?

Sjansene er antagelig større for å finne samferdselspolitikere som klarer å liste opp tre feil ved Jesus.