SKJER IKKE OFTE NOK: I det virkelige liv er det ikke mange nok som konsekvent lader hybridbilen sin.

To nye internasjonale studier hevder:

– Ladehybrider er lureri

Studier fra to anerkjente internasjonale transport- og miljøorganisasjoner viser at ladehybridene har mye høyere utslipp enn oppgitt.

Publisert

Beskjeden er klar i konklusjonene fra Transport & Environment (T&E) og International Council on Clean Transportation (ICCT):

Myndighetene må slutte å yte støtte til ladbare hybrider.

Den internasjonale organisasjonen Transport & Environment (T&E), som arbeider for å gjøre transportsektoren utslippsfri på sikt, legger ikke papp i mellom i sin dom over forsøkene på å presentere de ladbare hybridene som en del av løsningen på klimakrisen.

Transport & Environment (T&E)

  • Europeisk paraplyorganisasjon for nasjonale ikke-statlige organisasjoner innen transport og miljø
  • Arbeider for en utslippsfri transportsektor i Europa
  • Basert i Brussel

De hevder at måten ladehybridene blir brukt i utslippsregnskapet på, rett og slett er juks.

Og det skjer, påpeker de, fem år etter dieselskandalen som rystet bilverdenen.

– Sjokkerende

«Denne rapporten påviser nok en gang sjokkerende CO2-tall for ladbare hybrider i den virkelige verden», skriver T&E blant annet i sin september-rapport.

T&E-tallene viser at en ladbar hybrid under kjøring vil ha sluppet ut over syv ganger så mye CO2 som en elbil gjennom et typisk livsløp.

Rapporten er i utgangspunktet et innspill til britiske myndigheter, som vurderer å fremskynde datoen for avvikling av salg av fossilbiler fra 2035 til 2030.

Britene vurderer imidlertid å la ladehybridene få et unntak, på grunn av de svært lave utslippstallene de oftest kan vise til.

Det ville i så fall være helt feilslått politikk, mener T&E, og viser til at de reelle utslippene fra ladehybridene er rundt to og en halv gang høyere enn de oppgitte utslippene. Naturvernorganisasjonen Greenpeace støtter anbefalingene fra T&E og kaller ladehybridene «ulver i fåreklær».

T&E har hentet data om reelt forbruk - og dermed CO2-utslipp - samlet inn av flere ulike kilder i Europa.

2,6 ganger mer enn oppgitt

Samlet omfatter datamaterialet omtrent 20.000 ladbare hybrider, både i firmabilflåter og i privat eie.

Offisielt er CO2-utslippene fra bilene som omfattes av studiene (data er hentet inn i årene 2017 til 2019) 44 gram per kilometer, basert på oppgitt utslipp bilene er typegodkjent med.

Gjennomsnittlig reelt utslipp er derimot 117 gram per kilometer, ifølge rapporten. Altså mer enn to og en halv gang så mye.

T&E sammenligner dette med reelle utslippstall for ikke-ladbare hybrider som Toyota Prius, diesel- og bensinbiler. Disse er henholdsvis 135, 164 og 167 gram per kilometer.

Organisasjonen har videre beregnet samlede utslipp gjennom en gjennomsnittlig livssyklus.

Syv ganger elbil-utslipp

Her kommer de til at gjennom sin levetid vil en ladbar hybrid i snitt ha sluppet ut 28 tonn CO2, en konvensjonell hybrid 33 tonn, en bensinbil 39 tonn og en dieselbil (som i snitt kjøres betydelig lenger enn de andre) 41 tonn.

En helelektrisk bil vil til sammenligning, ifølge studien, ha sluppet ut 3,8 tonn CO2 fra strømmen den vil ha brukt. Beregningen er basert på energimiksen i det britiske strømnettet og på en gjennomsnittlig kjørelengde på 190.000 km.

T&E-rapporten ble nylig omtalt av BBC, som også intervjuet representanter for bilindustrien.

De bestrider ikke avvik mellom reelt forbruk og forbruk målt i laboratorium (som er forbruket bilprodusenten oppgir), men kritiserer rapporten for å være basert på utdatert tallmateriale.

– Ladehybrider gir en fleksibilitet få andre teknologier kan oppvise med sin forlengede rekkevidde for lengre reiser ut av byen og batteribruk i byen - som reduserer utslipp og forbedrer luftkvaliteten, sier Mike Hawes, sjef for organisasjonen for bilindustri og -handel i Storbritannia, SMMT, til BBC.

Ifølge Hawes kommer rekkevidden og ytelsene til de ladbare hybridene til å fortsette å forbedres og derved gjøre dem til et avgjørende stigtrinn mot full elektrifisering.

Bekrefter T&E-funnene

Også International Council on Clean Transportation (ICCT), har i september publisert en studie som viser tilsvarende resultater.

ICCT (International Council on Clean Transportation

  • Ideell global organisasjon basert i USA
  • Forsyner regulerende myndigheter med bakgrunnsanalyser og forskning på miljøpåvirkningen innen transportsektoren
  • Ga ut rapporten om den reelle bruken av ladehybrider i samarbeid med Fraunhofer i september 2020
  • Kjent for å ha avdekket dieselskandalen hos Volkswagen i 2015
  • Fraunhofer er en tysk forsknings- og utviklingsorganisasjon, Europas største.
  • Består av 72 institutter med 28.000 ansatte, årlig budsjett ca. 30 milliarder kroner

Analysen er basert på et globalt tallmateriale som inkluderer ladbare hybrider på veien i USA, Kina, Tyskland, Nederland og Norge.

Studien er tatt frem i samarbeid med den anerkjente tyske forskningsorganisasjonen Fraunhofer.

I alt ca. 100.000 ladehybrider omfattes av ICCT/Fraunhofer-studien, fordelt på 66 ulike modeller og i alt 202 modellvarianter. 10.000 firmabiler er inkludert i materialet.

Blant nøkkelfunnene er at reelle utslipp er mellom to og fire ganger så høye som typegodkjenningsverdiene.

ICCT opplyser at avviket i forhold til NEDC-typegodkjenningsverdiene er langt høyere enn for diesel- og bensinbiler.

Det begrensede tilgjengelige tallmaterialet for biler med WLTP-typegodkjenning (som ble introdusert relativt nylig), viser ifølge ICCT tilsvarende avvik som for NEDC-godkjente biler.

Organisasjonen avdekker også store variasjoner i bruksmønsteret av de ladbare hybridene. Eksempelvis er det mange steder vanlig at bilene i firmabilflåter lades mindre ofte enn andre.

Det er fullt mulig å oppnå svært lave utslipp dersom bilene brukes som de er tenkt: Hvis de lades så ofte som mulig, og kjøres i hovedsak relativt korte avstander med langturer bare unntaksvis.

Tallene fra reell trafikk viser altså at dette overveiende ikke er tilfellet.

Nordmenn lader oftere

ICCT har hentet ut data om andelen elektrisk kjøring, altså hvilken del av tilbakelagt avstand som er ren batteridrift. Denne refereres til som Utility Factor (UF).

De høyeste UF-tallene oppnås i Norge (53 prosent) og i USA (54 prosent), de laveste i Kina (26 prosent). Når det gjelder firmabiler, er det tallmaterialet i Nederland og Tyskland som ligger til grunn. Der er UF-verdiene henholdsvis 24 prosent og 18 prosent.

Ifølge rapporten lader norske og amerikanske ladehybrid-eiere oftere bilen sin enn tyske og kinesiske.

Ikke overraskende er UF-verdien betydelig høyere for de ladbare hybridene med den lengste rekkevidden.

– Reduser støtten!

I sine konklusjoner anbefaler organisasjonen at myndighetene reduserer sin støtte til ladehybrider - og i den grad denne ytes, at den må vris til fordel for ladehybrider med lang rekkevidde.

Organisasjonen anbefaler videre at bilprodusentene øker rekkevidden på ladehybridene fra dagens typisk 50 kilometer til 90 kilometer og samtidig begrense effekten til forbrenningsmotoren. Da ville man ifølge ICCT kunne oppnå en signifikant andel kjøring på kun strøm.

Som en spesifikk anbefaling til bestyrere av firmabilflåter, foreslår rapporten å kartlegge bruksmønstre samt å oppmuntre -via økonomiske insentiver - til hyppig lading.

Omvendt, anbefaler de å begrense kredittverdien for drivstoffkortene for å oppmuntre til mindre fossil kjøring.

Hele ICCT/Fraunhofer-rapporten kan leses her.

Oppsummeringen fra IICT kan leses her.