Hvit fiskeskøyte med folk om bord.
HUMMERSESONG: På den svenske vestkysten kan du være med på hummersafari, og om kvelden kan du nyte fersk hummer på en av de mange hyggelige spisestedene i sjøkanten. Foto: Madeleine Langley
Hummersafari i Sverige

Bli med rett vest på jakt etter havets skatter

Den svenske vestkysten kryr av nordmenn hele sommeren. Men når september kommer starter det som for stadig flere er den gjeveste sesongen. Hummer er stikkordet.

Del denne artikkelen

DETTE ER SAKEN: Vi har reist på biltur langs den svenske vestkysten. Om høsten er det stillere og roligere i den vakre skjærgården, og det er sesong for hummer

– Min mor var fra Narvik, og jeg har et stort hjerte for Norge, sier Tommy Olofsson, og setter kurs mot den ubrutte horisonten.

Vi er om bord i båten Ester-Marie, oppkalt etter datteren og barnebarnet, som i likhet med far og bestefar Tommy fortsatt bor i Smögen.

Det gjør også sønnen Martin, som er fisker som sin far, sin farfar – og flere av mannfolkene i mange generasjoner bakover.

Hele dagens klan, inkludert barnebarn, utgjør i dag noen av de 1400 fastboende i dette sagnomsuste sommerparadiset.

Perlene ligger forresten som fristelser på en snor langs hele den svenske vestkysten.

Så å si enhver avstikker fra hovedveien E6 leder til det som oppleves som en eksotisk idyll, enten du startet ferden i Fredrikstad eller i Narvik. I hvert fall er det eksotisk på denne årstiden hvor nordmenn ikke er i flertall.

Les også: Biltur – Skåne, Nordens Provence

 Fisker om bord i fiskeskøyte.YRKESLIV I SJØSPRØYT: Tommy Olofsson er fisker, som faren var det før ham, og faren hans var det før ham igjen. Smögen er forresten vakkert fra alle kanter, også sett fra en fiskebåt. Og vi fikk en hummer. Foto: Lina Schøyen

Havets største delikatesse

For det er nå man skal komme. På en solskinnsdag i september, hvor luften er knitrende frisk og mens det fortsatt er badetemperaturer i sjøen.

Kanskje sette kursen ut mot noen hummerteiner med Tommy Olofsson (fisketur.se). Glede seg til middagen, hvor forretten på denne tiden av året selvsagt er hummersuppe og hovedretten hummer, i alle varianter.

Det smaker ekstra godt hvis man har vært på hummersafari først. I hele Bohuslän, som strekker seg langs kysten fra norskegrensen ned mot Gøteborg, kan du være med på hummersafari og spise noe av det beste naturen har å by på til middag.

De fleste hoteller og restauranter her omkring serverer hummersuppe til forrett og hummer i en eller flere varianter til hovedrett. Så lenge det varer.

Hummerfisket er strengt regulert, og turister får ikke sette ut teiner eller fange hummer på andre måter (det får ingen), men kan få være med å gjete teinene.

Det er konsesjonsbelagt hvor mange hummerteiner man får sette ut og hvor i havet man får senke dem.

Les også: Bilferie på Sagaøya – Island rundt 

Hummer i trekasse.RETT FRA HAVET: Sjansen er stor for å få hummer i teinene.
Foto: Jonas Ingman
 

Kjeppjaget fra byen

– Hva skjer hvis man blir tatt i å tømme andres teiner?

– Det har jeg ikke hørt om i min levetid, men man må i tilfelle belage seg på å bli kjeppjaget ut av byen, ler Tommy.

Men han sier det ikke uten at det er et slags alvor bak. Fiske har vært levebrød for folk i generasjoner.

Som lisenstaker og profesjonell fisker får han sette ut 40 teiner, og han kan selge hummeren. Han kan fange hummer ut desember, mens fritidsfiskere maks kan ha seks teiner og må avslutte fangsten i november.

– Er det en lukrativ del av fisket å fange hummer?

– Nei, til det er det for smått. Det er for så vidt ikke så mye å tjene på hummersafari heller.

Familien, som har to båter, tilbyr hovedsakelig turister å følge med til havs fordi det er en morsom og sosial bigeskjeft med positive ringvirkninger for lokalsamfunnet.

Tommy Olofsson skuer over vannet.

– Det vi tjener penger på er først og fremst sjøkreps. Men vi fisker blant annet også sild og makrell. I går fikk jeg en krabbe.

– Er det et godt liv?

– Det er et godt liv.

Les også: Biltur på Costa Brava - sjansen er stor for at du blir forelsket 

Hummerteiner på brygge.HVERDAG OG IDYLL: Hummerfisket er strengt regulert og er neppe big business for noen langs svenskekysten. Men mange er gode på å tilberede den, og omgivelsene er det lite å si på. Foto: Madeleine Langley

Spenningen stiger

For oss om bord i båten stiger spenningen når vi nærmer oss turens første teine.

Ester-Marie gynger lett på det mørkeblå havet. Vaieren som hever teinen går sakte, det er langt fra hver gang man har fangst. Blir det middag i kveld?

Bortsett fra hummer er Firkløver noe av det beste Tommy vet. Det forteller han da vi litt senere lunter i sakte fart gjennom den trange og vakre Sotakanalen, mens vi spiser kanelboller og drikker kaffe.

I dag selges ikke Firkløver i Sverige, men det kunne vært annerledes.

Hele Bohuslän var på norske hender i over 600 år, fra 1050-1658. På 1500-tallet var Bohuslän (Båhus) ett av fire såkalte hovedlen som Norge var delt opp i foruten Akershus, Bergenhus og Trondhjem. Men den tiden er for lengst omme.

Det er den også snart for den store hummeren i teina som blir lempet om bord. Glinsende svart.

– Det er en hunn. Det tipper jeg på den brede halen, sier Tommy som snur hummeren og får det bekreftet.

– Smaker hann-hummer og hunn-hummer forskjellig?

– Noen påstår det.

Uansett skal denne fortæres, etter mange år på havets bunn. En hummer kan faktisk bli mellom 60 og 70 år gammel.

Les også: Glimt av det samme Norge – før og nå

Tips fra NAF
Matopplevelser i naturskjønne omgivelser?

Kystens idyller

Etter fisketuren sjekker vi inn på det hvite og vakre Smögen Havshotell, hvor deilige dufter etter den varme lunsjen i matsalen henger igjen.

De er gode på lunsj, svenskene, selv om vi tipper de fleste også skal nyte en bedre hummermiddag denne kvelden.

Vi har vært sent ute med reservasjonen og får derfor et rom i et mindre staselig bygg enn hovedbygget, 100 meter lenger borte. Men vi er likevel ikke langt fra havet.

En rusletur i retning av måkeskrikene avdekker det som er typisk for alle steder og øyer langs denne til dels røffe og vakre kysten: En liten brygge med badetrapp og en badstue i vannkanten.

Etter en lang dag med frisk luft og hav på alle kanter er appetitten betydelig skjerpet allerede før badet.

Vandreturen til kroa Skäret (skaretskrog.se) ved Smögens havn faller sammen med den begynnende skumringen.

Et par utesteder er åpne, her er det seilere og fastboende og hummerelskere. Skäret viser seg å være en liten kro, med levende lys og utsikt og mat til å dø for».

Det begynner med hummersuppe med blant annet eple, deretter kommer grillet og kokt hummer, ferskt hjemmebakt surdeigsbrød, pommes frites, en nydelig salat, og til slutt en dessert med hjemmelaget is. Av de hummer-måltidene vi har fortært og skal komme til å fortære underveis er dette det beste.

Les også: Norges beste omveier – Peer Gynt setervei 

Hvite hus på bryggekanten.BARE Å GLEDE SEG: På bryggekanten ligger små spisesteder hvor det garantert står hummer på menyen på denne tiden av året. Foto: Lina Schøyen

Badstue og havsbad

Apropos ganens gleder, Villa Sjötorp er et annet sjarmerende hotell ikke langt unna, som er spesielt kjent for sin gode mat. Huset og hagen er nydelig, og rommene har blomstrete tapeter og skap som knirker.

Den kvelden vi var på besøk hadde et kor benket seg rundt bordene til sensommerfest, og visene ljomet forbi blafrende gardiner ut i natten.

Vi velger likevel å reise videre mot villere natur og havgapet. På Flatön, mellom Smögen og vårt neste stoppested Käringön, ligger nemlig handelsboden Handelsmann Flink.

Noe kjent, synes du? Stikkordet er selvsagt Evert Taube.

Den store kunstneren bodde en periode på Flatön og ble god venn med Gustaf Johanssen, som drev stedets handelsbod og i Taubes vise altså fikk et annet navn:

«God dag, herr handelsman Flink, min vän! Jag kommer med storm ut til Flatön igjen! Det blåser, nordvästan ger hals.»

Omgivelsene vi reiser i minner på mange måter om svenske sommerviser.

Samtidig blir alt det hverdagslige mer synlig på denne tiden av året. Her er det jordbruk, fiskeindustri og kamp for bosetting – og diskusjon om boligpriser drevet i været av sommergjestene.

På veien sørover har vi lagt Koster-øyene bak oss, en favoritt blant nordmenn, og innsett at vi ikke ville komme til å rekke å reise ut til de langt mindre og mer værharde Väderoerna.

Vi har også passert skilt på skilt med navn og muligheter for avstikkere, men valgte å kjøre broa over til Smögen og angrer ikke et sekund på det. Dette er et samfunn med god puls året rundt.

Les også: Norges beste omveier - Villmarksveien, vill, villere, villest

Kvinne foran rødt hus.VELKOMMEN: Milla Wimmerstedt ønsker varmt velkommen når vi ankommer Käringön. Hun og mannen Klas driver det lille overnattingsstedet Lotshotellet. Foto: Lina Schøyen

Vilt og stilt

Vi plotter inn Tuvesvik i navigasjonen. Ikke spesielt spennende i seg selv, men et fergeleie for besøkende til Käringön, som sies å ha det salteste og reneste vannet langs hele kysten.

Etter en halv time med ferge er vi framme. Fergeforbindelsen er daglig året rundt, og det bor i underkant av 100 fastboende på øya.

Det svenske redningsselskapet har også mange av sine øvelser her. Det kan bety mye action på havet, ellers er det stille og fredelig.

Det er bilfritt, som på de fleste av de andre øyene langs kysten, og på Käringön er det heller ikke lov å sykle. Så da vandrer man, sammen med andre besøkende og fastboende. Slår av en prat i et lite kryss, kanskje. Tar et bad fra en av de mange badetrappene.

– Velkommen. Her er et kart over øya, sier Milla Wimmerstedt og deler det ut sammen med nøkler og informasjon om badstuen og badetrappen rett utenfor.

Milla har sammen med mannen Klas drevet det lille overnattingsstedet Lotshotellet i tre år, og for lengst hoppet av karrieren som sykepleier.

– Hva som er det beste med Käringön?

– Det er freden, samtidig som det er et levende samfunn.

Men å gå på oppdagelsesferd på Käringön er en reise verdt. Mange av husene har ikke hager, det var forbeholdt de rike, så man kommer tett på.

Og når man senere, etter nok et hummermåltid, kan rusle over svaberg tilbake til hotellet, åpne et vindu og krype innunder en dundyne, kommer tankene om at sjelden har en høstreise vært mer velkommen enn denne – og sjelden har vi vært så mette.

Les også: Her får du den beste veimaten i Norge

Nyttig å vite om…

…ruten vi kjørte

Vi kjørte fra Oslo til Smögen, mens vi motvillig legger bak oss Koster-øyene og Väderöerna. Deretter går turen til Käringön. Vi har også vært innom Flatö og Villa Sjötorp ved Ljungskile. Vær obs på at noen hoteller og restauranter underveis kan stenge i løpet av høsten eller bare har åpent i helgene.

…å kjøre bil Sverige

Veistandarden er generelt god og oppleves bedre enn i Norge, men legg inn god tid på veiene ned til kysten. Disse småveiene har også god standard, men er ofte smale og her drives mye råkjøring. De generelle fartsgrensene er 50 km/t i tettbygde strøk, 70 km/t utenfor og 110 km/t på motorvei. Stadig flere motorveier har fått en fartsgrense på 120 m/t. Som en kuriositet kan vi til slutt nevne at Sverige gikk over fra venstrekjøring til høyrekjøring i september i 1967.

…veihjelp i Sverige

Felles nødnummer for alle etater er 112. Får du trøbbel med bilen kan du kontakte NAF, da veihjelp gjelder for hele Europa. Medlemskapet følger deg og ikke bilen, så det

spiller ingen rolle om du kjører leiebil eller egen bil.

…Sverige som turistmål

Sverige er det «utlandet» som er mest populært blant nordmenn viser statistikk fra SSB, og ligger over for eksempel Spania og Danmark når det gjelder antall besøkende. Samtidig drar nok nordmenn på handleturer statistikken opp... Sverige er også et land som i likhet med Norge opplever økt popularitet blant turister generelt.