Kvinne til høyre lader elbil.
NYE BILER STRØMMER TIL: - I dag er det rundt 120.000 elbiler på norske veier. Tallet kan stige til 400.000, sier generalsekretær Christina Bu i Norsk elbilforening. Foto: Nina Ruud
Alle må kunne lade - overalt

Ut med rekkeviddeangst – inn med ladeangst

Snart vil én av fem biler som selges i Norge være en utslippsfri bil. Det vil tvinge bransjen til å sikre god infrastruktur. På sikt vil man kunne hurtiglade tre ganger så kjapt som en Tesla gjør i dag.

Del denne artikkelen

Elbilen har på få år gått fra å være en typisk nummer to-bil, til å bli mange husstanders hverdagshelt og viktigste bil.

Nissan Leaf, Volkswagen e-Golf og den ferske Opel Ampera-E er eksempler på at den elektriske bilen konkurrerer på lik linje med dem med forbrenningsmotor under panseret.

Mye takket være lengre rekkevidde.

For at elbilen skal fungere i hverdagen og kunne benyttes til mer enn småturer i nærmiljøet, må infrastrukturen holde følge med salget – og aller helst ligge litt i forkant.

Et godt utbygd nettverk av lade-stasjoner med høy effekt må på plass, slik at man binder opp minst mulig tid under «påfyll» av strøm.

«Skal elbilen kunne kjøres overalt, slik som en bil med forbrenningsmotor, må folk kunne lade når behovet oppstår.» Generalsekretær Christina Bu i Norsk elbilforening

Les også: Skal fullade elbilen på 10 minutter

Lader helst hjemme

Selv om nye modeller kommer med stadig bedre rekkevidde, lader Ola Nordmann fortsatt elbilen sin mest hjemme. Det er det enkleste og billigste i hverdagen og dekker basisbehovet til de aller fleste.

Rekke av parkerte biler som lades.STØTTE TIL UTBYGGING: Enova tilbyr offentlig støtte til bygging av hurtigladere for elbiler til 287 kommuner som i dag har færre enn to lademuligheter for minst én av de tre hurtigladestandardene. Foto: Shutterstock

– Vi tror at folk også i fremtiden hovedsakelig vil lade bilene sine hjemme, og bruke hurtigladere til lange turer, slik Tesla-eiere har gjort i flere år allerede, sier generalsekretær Christina Bu i Norsk elbilforening.

Hun hevder likevel at takten på utbyggingen av hurtigladere må opp.

– Skal elbilen kunne kjøres overalt, slik som en bil med forbrenningsmotor, må folk kunne lade når behovet oppstår. Mange elbileiere har verken lademuligheter hjemme eller på arbeidsplassen. Selv har jeg kjørt mye elbil i sommer, spesielt mellom Oslo og Telemark. Nesten hver gang jeg har stoppet for å lade har det vært kø på stasjonene. Dette understreker behovet for utbygging av flere hurtigladere og ikke minst lynladere. Det gir større fleksibilitet for forbrukerne, sier Bu.

«Vi skal doble vårt nettverk av ladestasjoner før utgangen av året.» Utbyggingssjef Daniel Johansson i Grønn Kontakt

Les også: Prissjokk for Opel Ampera e-kunder

Eksplosiv salgsøkning

Med stadig økende elbilsalg begynner det å bli mange om beinet. I følge tall fra Opplysningsrådet for Veitrafikken (OFV) ble det i august solgt 2.784 nullutslippsbiler.

Det tilsvarer 20,8 prosent av personbilsalget. Så langt i år er det solgt 19.413 eksemplarer, en økning på 30,6 prosent sammenlignet med samme periode i 2016.

Elbilforeningen tror vi bare har sett begynnelsen:

– I dag er det rundt 120.000 elbiler på norske veier. I 2020/2021 sier vår prognose, som langt på vei støttes av tall fra Transportøkonomisk Institutt (TØI), at antallet kan være så høyt som 400.000. Derfor har vi estimert at det må bygges 3.000 nye hurtigladepunkter i samme periode for å matche veksten i elbilbestanden, sier Bu.

Og det bygges…

Selskapet Grønn Kontakt er en av flere operatører av ladestasjoner i Norge. Utbyggingssjef Daniel Johansson forteller at de skal doble sitt nettverk av ladestasjoner før utgangen av året.

– Det er stort press på hurtigladestasjonene våre i større byer, så vi fortsetter å bygge for å møte den store etterspørselen.

Nærbilde av betalingsautomat for lading av elbil. FORUTSETTER INFRASTRUKTUR: Nettselskapene bør bygge og drive ladestasjoner lokalt, så ikke elbiler forblir et storbyfenomen, mener Kjell Rønningsbakk i Kraftnytt.no. Foto: Nina Ruud

Les også: Tror Trump lar seg overbevise om nullutslipp

Strøm er butikk

Men det ikke er tilfeldig hvor nye ladestasjoner blir satt opp. I følge Daniel Johanson er elbileiernes bruksmønster og betalingsvilje helt avgjørende for ladetilbudet der ute, og ikke minst hvor godt det blir fremover.

– Det må være økonomisk lønnsomt å sette opp ladestasjoner, og det krever jevn bruk året gjennom, sier han.

For eksempel er ladestasjoner langs veiene til typiske feriedestinasjoner, som brukes hyppig i helger og ferier, men lite ellers i hverdagen, mindre attraktive investeringsobjekter for ladeaktørene.

– Vi bygger ladestasjoner fra Kristiansand til Tromsø, og mange av ladestasjonene langs E39 og E6 er støttet av Enovas program for å sikre en grunnleggende hurtigladeinfrastruktur langs transportkorridorene i Nasjonal transportplan, forteller Johansson.

Kjell Rønningsbakk, redaktør i Kraftnytt.no, en nyhetstjeneste for aktører innen kraftbransjen, mener nettselskapene bør bygge og drive ladestasjoner lokalt, slik at elbiler ikke forblir et storbyfenomen.

– Utrulling av infrastruktur krever at noen ser mulighetene til å tjene penger. Utbygging av ladestasjoner i distriktene er en forutsetning for at innbyggere og hytteeiere har et reelt valg mellom fossil og bærekraft, mener han.

–  Mange steder i distriktet er det så få elbiler at hurtigladestasjoner vil være ulønnsomme enda en god stund framover. Ved at Enova tilbyr støtte til bygging av hurtigladere i disse kommunene, kan elbiler etter hvert bli til et reelt alternativ for enda flere.

Vil betale for hurtiglading

Elbilforeningen gjennomfører årlig en spørreundersøkelse, Elbilisten, som sendes ut til over 50.000 elbileiere.

I årets utgave, der 12.500 responderte, ble folk spurt om hva de ønsket å betale for henholdsvis normallading på offentlige stasjoner, samt hurtiglading.

Halvparten ønsker ikke å betale mer for normallading på offentlige ladestasjoner enn de gjør hjemme i sin egen stikkontakt, noe som tilsvarer i underkant av én krone per kWh.

Men når farten øker, øker også betalingsviljen. Selv om kun 34 prosent ønsker å betale inntil to kroner per kWh, havner snittet for de spurte på 2,27 kroner. Én av fem sier de kan strekke seg til tre kroner for samme mengde.

Men selv om undersøkelsen viser at elbileierne åpner lommeboka når de kan spare tid ved ladestasjonen, samsvarer ikke betalingsviljen helt med virkeligheten. For ifølge foreningen koster hurtiglading som regel mellom tre og fem kroner per kWh.

Les også: Dette er nye Nissan Leaf til under 300.000

Hva koster hurtiglading i dag?

– Det tar ca. 30 minutter å hurtiglade en Nissan Leaf eller en 1. generasjon e-Golf fra 0-80 prosent batteristatus. Da kan vi gange tiden med minuttprisen, som typisk er 2,50 kroner, og lander da på ca. 75 kroner for 80 prosent batterikapasitet, sier Ståle Frydenlund i Elbil-foreningen.

Foreningens inntrykk er at de oppgraderte batteripakkene på de to modellene, og andre modeller som nå kommer med større batterikapasitet, ikke øker prisen vesentlig fordi større batteri gir raskere lading.

Lynlading det neste store

Christina Bu forteller at hennes kollega nylig hurtigladet en Hyundai IONIQ til 3,75 kroner per kWh under en test. Da leverte hurtigladeren en effekt på 50 kW DC hele veien fra 28-93 prosent batteristatus.

– Det vil si at driftskostnadene fortsatt er godt under halvparten så høye som for en nøysom bil med forbrenningsmotor, sier Bu, som legger til at vi kan forvente oss vesentlig høyere ladefart allerede i nær fremtid. Begrepet lynlading er bare å merke seg først som sist.

– I første omgang innebærer dette en ladeeffekt på 150 kW, som er noe høyere enn Tesla har som maks på sine hurtigladere i dag, og omtrent tre ganger effekten på vanlige hurtigladestasjoner. På sikt kan denne effekten komme opp i 350 kW, så i den grad ladetid har vært en utfordring til nå, vil diskusjonen være over når vi kommer dit, sier Bu.

Dette er forskjellen på minuttpris og kWh

Det er fort gjort å blande de ulike begrepene når man snakker om lading. Både Grønn Kontakt og Fortum, som er to store ladeaktører, operer med minuttpris på hurtigladestasjonene sine. Du betaler rett og slett for tiden du opptar et ladepunkt. I skrivende stund tar begge de to 2,50 kroner per minutt.

Dette tallet må ikke forveksles med prisen på kWh, som er måleenheten for energi. Ifølge Elbilforeningen ligger denne vanligvis på mellom tre og fem kroner.

Les også: Dette er de nye elbilene som kommer i 2018

NAF mener: Alle må kunne lade, overalt

Det er et nasjonalt ansvar å sørge for lading i hele landet, mener Kommunikasjonssjef i NAF, Inger Elisabeth Sagedal. Hun er ikke tilfreds med dagens tilstand med lange avstander og få ladestasjoner utenfor urbane strøk. Bred utbygging av ladeinfrastruktur må sikres.

– Den dagen alle bensinstasjoner har ladestasjoner er vi der vi skal være. I tillegg må folk kunne lade hjemme. Når 70 prosent i byene bor i blokk og borettslag, byr det på utfordringer. Kommunen må sette opp ladepunkter i boområdene, og det er viktig at med støtteordninger slik at borettslag tar seg råd til å investere i ladetilgang, sier hun.

NAF tror elbileiere er villige til å betale for raskere lading, fordi elektrisk bilhold er økonomisk gunstig.

– Men vi advarer politikerne mot i dag å binde seg til å fjerne elbil-insentivene i 2020, uten å vite hvordan situasjonen er og markedet ser ut når vi kommer dit, sier Sagedal.

Kommunikasjonssjefen er sikker på at fremtiden er elektrisk. 

– Får folk et reelt valg mellom å kjøre bil med fossilt drivstoff eller på strøm vil de velge elektrisk. Med god ladeinfrastruktur og lang rekkevidde vil elbilen ta en naturlig plass som primærbil, i hele landet, sier hun.

Inger Elisabeth Sagedal i NAFELEKTRISK FREMTID: Informasjonssjef Inger Elisabeth Sagedal i NAF.