TRAILERSTOPP: Stor parkeringsplass og stor meny gjør Fryatun Kro til en favoritt blant sjåførene som kjører langtransport.
Veimat-testen 2017: Fryatun Kro, Sør-Fron
Texas i Gudbrandsdalen
På tross av at vi får litt cowboyfølelse av å komme inn på Fryatun Kro er det første vi legger merke til på menyen noe som er så langt unna Texas som det vel er mulig å komme i matveien.
Fryatun Kro ligger langs E6 ved Ringebu mellom Lillehammer og Dovre, Dålåstigen 3, Sør-Fron.
Førsteinntrykk
6/10
Det er noe med fargene, viftene i taket og dekorasjonen ellers som leder tankene over dammen. Også den enorme parkeringsplassen. Bygget ser litt slitt ut, både ute og inne.
Meny
7/10
Svært mange retter på menyen, og som vanlig en salig (eller lite salig) blanding av alt mulig. Sild og taco, say no more. Pluss for flere fiskeretter.
Smak
7/10
Gode fløtegratinerte poteter, karbonader, gode sauser, greie kjøttkaker, kjedelig torsk. Den vanlig grå svinesteika. Et par positive dessertoverraskelser.
Pris
7/10
Midt på treet, men opplevdes som en grei pris. 240 kroner kostet søndagsbuffeten, inkludert dessertbord og kaffe. Hovedretter ligger på rundt/i underkant av 200 kroner.
Service
6/10
Helt alminnelig, et par av de som jobber her spanderer et smil, et par andre ikke.
Barnevennlig
5/10
Barnestoler og barnemeny (som vanlig ensformig), og stor uteplass, men likevel ikke særlig barnevennlig. Utebord, men der røyker de voksne.
Hjemmelaget
7/10
Det meste på buffeten er hjemmelaget, forteller hun som står i kassa. Men kjøkkenet har rett og slett ikke tid/tålmodighet til å svare i detalj.
Drikke
6/10
Tradisjonelle drikkevarer. Alminnelig god kaffe. Tilgang til vann.
Renhold
7/10
Ser alminnelig OK ut. Slitasjen gjør likevel at det virker litt møkkete... Men bordet vi setter oss ved er ordentlig tørket av.
Toaletter
5/10
Gammeldagse toaletter nede i kjelleren. Brunt og 70-tall, båser med slingrevegger. Såpe og papir på plass.
Her er et av tilbudene nemlig sild. En næringsrik, og riktig tilberedt, god råvare.
Vi får litt for dårlig forklaring på matrettene, også på fiskesuppa «vanlig fiskesuppe» til at vi ender opp med fisk, men de har også torsk på buffeten, så vi ender opp med en buffet.
Fisken på buffeten blir ingen minneverdig opplevelse.
Men det er mye annet på buffeten, som er rikholdig, og mye av det er godt. Som karbonadene. Og viltsausen, som i likhet med de andre sausene er hjemmelaget. I tillegg til kokte poteter er det både brunede og fløtegratinerte poteter. Et stort pluss.
Det er også en taco-buffet med i buffeten, og da nærmer vi jo oss Mexico, om ikke i smak så i hvert fall i bruken av ordet.
Flere norske veikroer serverer dessverre taco-buffet, med ferdigvarer og kjedelig tilbehør. Så også her.
Ellers noterer vi oss, og smaker også på, den fristende fruktsalaten på dessertbordet. Og det er sjeldent god saus til riskremen.
På nabobordet har de bestilt enkeltretter, biff med pommes frites og flesk og duppe, som begge er lekkert dandert og passe porsjonert. Og ja, de skryter av maten.
Klientellet er voksent, og mange av dem har tydeligvis vært på kroa flere ganger. Vi ser ingen barnefamilier, på tross av barnemeny (som ser vanlig og kjedelig ut).
Det er for travelt til å stille spørsmål om noe på barnemenyen er hjemmelaget.
Med den enorme og luftige parkeringsplassen er det tydeligvis mange trailersjåfører som stopper her.
Og et pluss til, som igjen fjerner oss fra Texas: De har flatbrød, en god norsk tradisjon. Dessverre er det verken sprøtt eller særlig godt.