NYKOMMER: Kia e-Niro lanseres i disse dager, og de første bilene kommer til Norge mot slutten av året.
Kia e-Niro tar opp kampen mot Hyundai Kona:
Dette må du vite om rekkevidde-vinnerne
Helelektriske Kia e-Niro er litt større og litt kjedeligere enn konsernsøster Hyundai Kona – men har samme rekkevidde. Design og plassbehov avgjør duellen.
Teknisk sett er de to bilene omtrent identiske. e-Niro har en annen plattform, men batterikapasitet og effekt er den samme.
Begge bilene har nylig fått nedjustert rekkevidden etter en glipp i testprosedyrene der energigjerrig bykjøring fikk for stor innflytelse på sluttresultatet.
Nye rekkeviddetall skal være for 455 kilometer Niro og 449 kilometer for Kona. Drøye tre mil ned for begge, men fortsatt er dette de ubestridte rekkeviddevinnerne i segmentet.
Vi har derfor sett på litt andre faktorer i vår sammenlikning av de to bilene – som ikke kan betraktes som en fullverdig test.
Inntrykkene av e-Niro er basert på ca. 15 mils kjøring i og rundt Nice.
Det skiller i utgangspunktet ca. 40.000 kroner fra en Kona opp til e-Niro. Bilene som kommer til Norge er godt utstyrt, og tilleggene begrenser seg stort sett til skinnseter og soltak, i tillegg til vinterhjul og metallic lakk. Prisdifferansen ligger primært i dimensjonene, altså at e-Niro er en noe større bil. Det merkes ikke fra førerposisjon, men gradvis bakover. Her bør du prøvesitte baksetet og prøvepakke bagasjerommet, plassbehovet kan bli helt avgjørende.
Et litt kritisk punkt for begge biler, etter vår mening. Og da tenker vi primært på dekkstøyen. Vi reagerte på støynivået i Kona på sommerdekk, og vi har reagert på støynivået i samtlige Kia vi har testet. I disse dager står Kona på piggfrie og stillegående vinterdekk og e-Niro er prøvekjørt på finkornet asfalt i Nice. Inntrykket er naturligvis bedre nå. Men generelt har de to mer dekkstøy enn sine nærmeste konkurrenter.
Betjeningskomforten i begge biler er utmerket. Alt er intuitivt, og begge har den særdeles praktiske anvisningen i displayet som viser hvilket trinn du har vinduspusserne i. Men vi registrerte en merkelig miss i e-Niro. Håndtakene på innsiden av dørene sitter så langt ut at selv voksne må strekke seg uforholdsmessig langt ut for å lukke dørene.
e-Niro (4,35 meter) er nesten 20 cm lenger enn Kona (4,16). Det merkes gradvis fra bakseteplassen og bakover. e-Niro skal ha 451 liter bagasjeplass, Kona 332. Under prøvekjøringen av e-Niro er det umulig å registrere denne forskjellen. Men Kia opplyser at e-Niro vil komme til Norge med et dypere bagasjerom. Lastegulvet legges lavere. Det betyr at lastekanten blir høyere, men plassen bedre. Vi tror likevel at en Nissan Leaf tar mer bagasje enn en e-Niro, selv om oppgitt litervolum (435) er noe lavere.
e-Niro er litt større, men det merkes ikke under normal kjøring. To relativt små biler med høy vekt gir stiv fjæring – men ikke mer merkbart enn på konkurrenter som Nissan Leaf og VW e-Golf. Under maksimale påkjenninger kan det muligens være forskjeller på bilene, men i normal bruk, dødt løp. Begge er retningsstabile på landevei, smidige i bytrafikk – og forutsigbare og trygge ved retningsendringer. Vi likte derimot ikke bilenes filassistenter, som griper for aggressivt inn. Spesielt på sporete asfalt kan dette oppleves ubehagelig.
Hyundai har virkelig lekt seg med Kona. Lyktedesignet og de svarte SUV-elementene i grillen og langs sidene gir et utseende som legges merke til – spesielt i lysere farger. Innvendig opphører all lekenhet, bortsett fra at giret betjenes med fire trykknapper. Tøft og enkelt. Kia har tettet igjen den litt særpregede grillen på e-Niro og redesignet lyktene i støtfangeren for å øke gjennomstrømmingen av luft og forbedre aerodynamikken. Rent visuelt ikke til det bedre. Innvendig er e-Niro eksemplarisk enkel å betjene. Girvelgeren er her et lite ratt som vris til tre posisjoner. Enkelt det også. Pianolakken som gjør interiøret i de mer fossile Niro’ene litt mer eksklusivt, mangler.