Nordmenn dyrker romantikk i italiensk hverdagsbil

Når italienere roper «bella macchina» så mener de noe sånt som: «hælledussen, for en digg, deilig, lekker og artig bil».

Når nordmenn planter baken i en klassisk hverdags-Fiat oppstår «amore», som vi skjødeløst kan oversette til «hverdags-flørting».

Ryktene sier at du får mer tjangs bak rattet på en vintage italiener enn med en kliss ny, kostbar bil.

Det viltvoksende Facebook-formuet Fiat-kameratene runder i disse dager 1300 norske supportere – og er vidåpent for alle med et godt øye til nettopp Fiat.

Heng på Hønefoss-paret som for 20 år siden tilfeldigvis møttes på Fiat-treff med hver sin Fiat Barchetta – og Hedmark-duoen som dyrker hyggeturer i Fiaten som hans oldefar kjøpte ny for 52 år siden:

Møt flere glade bilentusiaster!

• 

  Vi med gøy biler fra øst:

  Et samurai­sverd med fire hjul

• 

  Vi som råner på lørdager:

  Uten disse sovner bygda

• 

  Vi på humørfylt bilcamping:

  5 på topp: Mest spinnville bilcampere

• 

  Vi som tilhører et bilmiljø:

  – 911 er drømmen fra tenårene

• 

  Vi som 17. mai-pynter panseret:

  Bil er også en bunad!

• 

  Vi som kurver med Corvette:

  Tråkket på gassen, fikk lettere sjokk

• 

  Vi som prater Peugeot:

  205 GTi er fransk for «lykke»

• 

  Vi som stopper for geiter:

  – Til slutt klatret jeg på taket

• 

  Vi som brisker oss på biltur ...

  Fem på topp: fjols til fjells

• 

  Vi med kjappe småbiler ...

  Den starter med et snerr: Liten bil og stor lyd

Dag Erik og Somjit Lindberg i Hedmark kjører en 1969-modell Fiat 125 – når de virkelig skal kose seg sammen.

– Min oldefar, Kristian Lindberg, kjøpte den ny lokalt her på Kjellmyra fra Fiat-forhandleren Fredriksen Bil. Siden hadde min bestemor og bestefar, Ragnhild og Kåre Lindberg, den så lenge jeg kan huske.

Selv arvet Lindberg den for noen år siden og har forsøkt å bevare den slik den var, med unntak av skifte av slitedeler og montering av gullfargede felger.

– Fiaten er langt fra strøken og sorterer vel under kategorien «bil med sjarm». Jeg har helt klart tatt vare på bilen av sentimentale grunner, sier Lindberg, som mener oppskriften på parets to tiår lange ekteskap nettopp er småturer sammen – i klok kombinasjon med «å gi hverandre rom for egne interesser».

– Vi hygger oss veldig når vi er ute å «finkjører». Jeg er mektig imponert over hvor lettkjørt og sprekt denne hverdagsbilen fra 1969 oppfører seg. Skal jeg være ærlig, fikk vi øynene opp for Fiats fordeler først etter at jeg arvet denne, rapporterer Lindberg.

Det mest italienske ved bilen?

– Tja, twin cam – dobbel kamaksel, ler Lindberg, som påpeker at paret må kjøre den spreke bilen helt til Hamar for å finne nærmeste spisested med italiensk mat.

Butikksjefen hos IT Care AS i Flisa har kjørt litt bilcross og så vidt luktet på rallycross. Hedmark har italienske tendenser når det gjelder kjørestil – i hvert fall på lukket bane eller skogsrally:

– Vi heier på lokale helter som kjører Motorsport, som Ben-Phillip Gundersen, Espen Isak Sætre, Herbjørn Haug og den yngre garde som Kristoffer Kalfoss og Kristian Lien.

Finnskogfestivalen trekker spesielt mye entusiastisk publikum fra nærområdene.

– Med Finnskogbanen og Vålerbanen rett i nærheten, blir det også enkelte hyggeturer dit.

Om vinteren får Fiaten stå.

– Da kan jeg endelig kose meg med å kjøre snøscooter, skratter Lindberg.

Treff på treff

I 2001 møttes Janne Kristin Aurstad Nordås og Jarle Nordås på italiensk biltreff. Den gode stemningen ble ikke dårligere av at de to kom i hver sin Fiat Barchetta – og at åstedet var Lærdalsøyri, en romantisk fjordlandsby i Sogn med historisk trehusbebyggelse i vakre, varierte farger innimellom blomster og prydbusker. Et sted som i mer enn 500 år også har vært et trafikalt bindeledd mellom øst og vest.

To år etter det italienske biltreffet i Lærdalsøyri giftet de seg. Fortsatt er de lykkelige gift – og fremdeles er de aktive i det norske Barchetta-miljøet – og reiser på Barchetta-treff i Europa så snart de kan.

– For oss er det jo ekstra spesielt at denne type Fiat førte oss sammen. Da vi møttes i Lærdalsøyri for 20 år siden hadde hun en blålakkert Barchetta og jeg en tilsvarende rød. Etter bare et par måneder flyttet jeg fra min gamle hjemby Bergen til hennes sted på Hønefoss, og her bor vi jammen fortsatt. Min kones blå Fiat har vi beholdt i over 20 år nå, humrer Jarle.

Hva er det ved Barchetta som trigger romantikken?

– Tja, bilen er pen å se på og spennende å kjøre. Hver gang vi har parkert den, titter vi gjerne på den en gang eller to ekstra ganger, ler han.

Det varme miljøet rundt Fiats lille frekke roadster – som fabrikken bygget fra 1995 til 2005 i nær 60.000 enheter – hjelper også på humøret.

– Vi har fått venner i mange land – med årvisse treff for sosialt samvær. Barchetta er et finfint, felles prosjekt som minner oss om hvordan vi traff hverandre, fastslår han.

Anne Kristin og Jarle finner Italia på Hadeland.

– Hadeland glassverks gode pizza er en god unnskyldning for å fyre opp Fiaten og legge ut på veien. I tillegg finner vi mange flotte, spontane reisemål for rundt Steinsfjorden og Tyrifjorden, som passer perfekt til trivelige Fiat-opplevelser med åpent tak. Hønefoss er også en koselig småby med sjarm – nesten som i Fiats hjemland, mener Jarle, som har påtatt seg ansvaret som turansvarlig for entusiastklubben Barchetta Norge:

– Neste år sommer klinker vi til med gigantisk rundtur fra Sørlandet via Telemark og Hardanger til Bergen. 55 deltakere fra Europa, Japan og USA har allerede meldt seg på det fem dager lange arrangementet, jubler han.